Jesu to små lignelser om sennepsfrøet og surdeigen står hos både Matteus og Lukas. Men Matteus valgte å gjenfortelle de to lignelsene i sammenheng med flere andre vekstlignelser om Guds rike (se Matt 13). Lukas forteller oss derimot at Jesus fremsa de to lignelsene straks etter en episode i en synagoge i Galilea. Det spørs om ikke Lukas da har gitt oss den historisk riktige tekst-sammenhengen.
Episoden i synagogen skjedde etter at Jesus hadde undervist folk på en sabbat. Da fikk han se en kvinne som var krumbøyd som følge av en satanisk vanmaktsånd. Jesus la hendene på henne og befridde henne. Men synagogeforstanderen ble sint fordi Jesus helbredet på sabbaten, og sa at folk burde komme på de seks hverdagene med helbredelses-anmodningene sine.
Jesus svarte med en mer evangelisk sabbats-teologi: Akkurat som alle husdyr-eiere arbeider ved å leie dyrene sine ut for å drikke også på sabbatsdagen, slik ville også Jesus løse denne Abrahams datter på sabbatsdagen, etter at Satan hadde holdt henne bundet i 18 år (se Luk 13:10-17).
Jesu svar utløser følgende dobbelt-reaksjon i verset foran vår tekst: Jesu motstandere ble gjort til skamme. Men folk flest gledet seg over de helige tingene Jesus gjorde. Dobbelt-reaksjonen er et klassisk eksempel på konfliktbildet rundt Jesus. Jesus har motstandere, med Satan selv i spissen. Men andre tar med glad takknemlighet imot Jesu ord og gaver.
Med de to små vekstlignelsene i vår tekst underviser så Jesus oss om en velsignet hemmelighet som vil ledsage evangeliet tvers igjennom alle slike konflikter, sitat:
18 Så sa han: Hva er Guds rike likt, og hva skal jeg ligne det med?
Det er den lille greske konjunksjonen «oûn» som her er oversatt med «så». Den knytter en tråd av forbindelse mellom konflikten i synagogen like foran vår tekst og de to små lignelsene.
Begrepet «Guds rike» er et hovedbegrep hos både Matteus, Markus og Lukas. Før den nytestamentlige tiden hadde folk møtt begrepet på to steder i Daniels bok. I Dan 2:44 tolker Daniel Nebukadnesars drøm om de fire historiske verdensrikene og tilføyer: «I disse kongenes dager vil himmelens Gud opprette et rike som i all evighet ikke skal ødelegges.» Det skal tvert imot vokse sterkt og til slutt stå alene og seierrikt igjen på arenaen. Mange år senere så Daniel i nattsynene sine «Den gamle av dage» (= Gud Fader) på en trone. «En som lignet en Menneskesønn» (= Jesus) steg frem for ham og fikk tre gaver: herredømme, ære og rike (se Dan 7:13f).
På disse to stedene hos Daniel er altså Guds rike sterktvoksende, seierrikt og evig. Og Jesus Menneskesønnen er av Gud innsatt som rikets konge.
Både Døperen og Jesus uttalte seg deretter programmatisk om Guds rike idet de sto frem. De ba folk omvende seg, «for Guds rike er kommet nær». Omvendelse gir oss inngangsbillett til borgerskap i Riket. Borgerskap i Guds rike er derfor det samme som å få alle Guds frelses gaver.
Riket er dels nærværende og dels fremtidig. Men veien fra nåtid til fremtid for Guds rike rommer et vekst-mysterium. Og det er dét mysteriet Jesus informerer oss om i vekstlignelsene:
19 Det er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i hagen sin. Det vokste og ble til et tre, og himmelens fugler bygde rede i greinene.
Guds rike «er likt et sennepsfrø», sier Jesus. Han sier ikke at det er likt en hage. Det er ikke lokalisering og riksgrenser Jesus vil informere om, men derimot en bemerkelsesverdig og vedvarende prosess. Sennepplanten som Jesus nevner, antas vanligvis å være «sinapis nigra». Den skal ha et ganske lite frø. Men den kan vokse til tre meters høyde eller mer.
Den Guds-rike-prosessen som Jesus med denne lignelsen skildrer, er en forbløffende vekst-prosess: Fra lite frø, via stort tre, til grener der himmelens fugler bygger rede. Fra GT er det vel kjent hvordan himmelens fugler ofte er bilde på hedningefolkeslagene (se Dan 4:12+21, Esek 17:22f, 31:5f, Salme 104:12). Endestasjonen er både synagoge-folkets omvendelse og hedningemisjonens fullendelse.
Vi må altså her se for oss Jesu i en eller annen beskjeden galileisk synagoge. Der er Guds rikes nærvær, trass i hard motstand, nettopp blitt synliggjort gjennom et helbredelsesunder. Med sennepstre-lignelsen sier Jesus at dette synliggjorte Guds rike skal ha en ringe begynnelse. Men deretter skal det fortsette å vokse. Og veksten skal, i en hemmelighetsfull og vedvarende vekstprosess, bane vei for Riket helt frem til Guds globale endestasjon. Og da skal Riket favne om ikke bare det folket som samles i synagoger, men også alle hedningefolkeslag.
Men borgerne av det sterktvoksende riket skal underveis i prosessen få glede seg like mye over rikets frelsesgaver som de glade synagoge-tilhørerne i verset foran vår tekst.
Neste lignelse er også en vekstlignelse:
20 Og igjen sa han: Hva skal jeg ligne Guds rike med? 21 Det er likt en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre kar mel, til alt var gjennomsyret.
I de bildene Jesus her gjør bruk av, er det et par påfallende trekk. Det ene er den enorme mengden med mel. Tre mål mel skal ifølge kommentarene kunne gi nok brød til 150 sultne mennesker. Det andre påfallende trekket er verbet. Jesus sier at kvinnen «skjulte» surdeigen i melet. Jesus antyder da tydeligvis at der er noe hemmelighetsfullt ved den prosessen som skjer inne i den enorme mel-mengden. Surdeigen rommer krefter nok til å gjennomsyre hele mel-mengden. På samme måten skal også Guds rike vokse sterkt i en hemmelighetsfull vekstprosess som ikke vil stanse før riket når endemålet sitt i kraft og herlighet.
Grundtvig har skrevet et salmevers som summerer opp vår tekst: «La høres kun det rop som går/ at riker er lagt øde./ Gud kroner like fullt dets år/ med fruktbarhet og grøde.»
