Et språk som alle kan forstå
I åpenbaringstiden åpner vi lag etter lag rundt den store julegaven. Gaven er Jesusbarnet. Det er så lite at enhver kan ta det inn til seg og kjenne varmen fra barnet.
Tenk på det, et barn kan alle løfte opp og ta inn til seg. Det er et språk som kan forstås og oppfattes av alle mennesker, til alle tider i alle folkeslag, uavhengig av språk og utdannelse. Å løfte et nyfødt barn fyller oss med ærefrykt, det er som en hellig handling!
Og så se ned i øynene på et nyfødt barn, og merke at det fester øynene i mine øyne, to dype brønner, to åpninger inn i Guds himmel. To åpninger som stråler lyset fra Guds himmel. Jo, det er en hellig handling å få løfte et nyfødt barn og ta det inn til seg!
Himmelglimt
I Nasaret er den en kirke med bilder av Jesusbarnet fra alle kanter av verden. Bildene viser barnet med rette øyne og skjeve øyne, med gyllen hud og hvit hud, med rød hud og med mørk hud, og lyse, strålende øyne.
Alle disse bildene, fra alle verdens kanter, er blitt til i varme og kjærlighet og takk for himmel-blikket som har strålt fra barnet. Himmelglimtet i barnets øyne har vakt gjenkjennelse og skaperglede og skaperevne og bildene stråler av opplevelse, opplevelse av at barnet har kommet til akkurat oss, til akkurat vårt folkeslag på jorden.
De lange linjer
Denne åpenbaringsdagen bretter ut de lange linjene for oss. I teksten fra Det gamle testamente får vi komme nær en av de mange underlige barnefødslene i Guds frelseshistorie.
Den største frelserskikkelsen i Det gamle testamente var Moses, han som førte israelsfolket ut av trelldommen og slaveriet i Egypt. Farao ville ha kontroll på jødene så de ikke ble for mange å håndtere. Han bestemte at alle guttebarn skulle drepes.
Men jordmødrene adlød Gud mer enn mennesker, ja, mer enn farao selv. De lurte guttebarna levende bort fra faraos kommando. Og så var det Miriam, kløktige Miriam, som sørget for at Moses fikk die sin egen mor.
Frem til oss
I den andre teksten vi skal lese, trekkes linjene i frelseshistorien helt frem til det kapitlet som vi er en del av, og det lukkes opp for vår tro og tanke at det er Gud som frelser. Gud gjorde ikke bare frelsen klar med Jesus, den gangen. Gud fører sin frelsesplan frem til hver enkelt, etter sin plan og vilje.
Tro ikke at det er din lengsel eller din avgjørelse som frelser deg. Det er Gud som har lagt evangeliets vei helt frem til deg. Han har reist deg opp og taler til deg som et myndig menneske, og ber deg om et ja.
Og midt mellom disse to tekstene stråler evangeliet. Det stråler rundt Jesus. La oss åpne oss for Guds åpenbaring denne søndagen!
Lesninger:
Da befalte farao hele folket sitt: «Hver nyfødt gutt skal dere kaste i Nilen, men døtrene skal dere la leve!» Det var en mann av Levis hus som giftet seg med en levitt-datter. Kvinnen ble med barn og fødte en sønn. Da hun så at det var en fin gutt, gjemte hun ham i tre måneder. Men da hun ikke kunne holde ham gjemt lenger, laget hun en kurv av papyrusrør til ham. Den tettet hun med bek og tjære. Så la hun gutten i kurven og satte den ut i sivet ved bredden av Nilen. Søsteren hans stilte seg et stykke unna for å se hva som ville skje med ham.
Da kom faraos datter ned til elven for å bade, mens de unge jentene i følget hennes gikk fram og tilbake langs elvebredden. Hun fikk øye på kurven i sivet og sendte en av tjenestejentene sine for å hente den. Så åpnet hun den og fikk se gutten, et lite barn som lå og gråt. Hun syntes synd på ham og sa: «Dette er et av hebreernes guttebarn.»
Da sa søsteren hans til faraos datter: «Skal jeg gå og hente en hebreerkvinne som kan amme gutten for deg?» «Ja, gå!» sa faraos datter. Så gikk den unge jenta og hentet moren til gutten. Faraos datter sa til henne: «Kan du ta denne gutten og amme ham for meg? Jeg skal gi deg lønn.» Og kvinnen tok gutten og ammet ham.Gutten vokste opp, og hun gikk til faraos datter med ham, og gutten ble en sønn for henne. Hun ga ham navnet Moses, «for jeg har dratt ham opp av vannet», sa hun.2 Mos 1:22-2:10
I ham har vi friheten,
kjøpt med hans blod,
tilgivelse for syndene.
Så rik er Guds nåde,
som han har latt strømme over oss
med all visdom og forstand,
da han kunngjorde for oss
sin viljes mysterium,
det han gjerne ville gjøre i ham.
Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde:
å sammenfatte alt i Kristus,
alt i himmel og på jord i ham.
I ham er også vi blitt arvinger,
vi som på forhånd var bestemt til det
etter Guds forsett,
han som gjennomfører alt
etter sin egen plan og vilje.
Slik skulle vi være til lov og pris
for hans herlighet,
vi som alt nå har satt vårt håp
til Kristus. Ef 1:7-12
Preken
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Markus:
En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette! Slik sto døperen Johannes fram i ødemarken og forkynte en omvendelsesdåp som ga tilgivelse for syndene. Fra hele Judea og Jerusalem dro alle ut til ham. De bekjente syndene sine og ble døpt av ham i Jordanelven.
Johannes gikk kledd i en kappe av kamelhår og hadde et lærbelte om livet, og han levde av gresshopper og villhonning. Han forkynte: “Det kommer en etter meg som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans. Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den hellige ånd.”
På den tiden kom Jesus fra Nasaret i Galilea og ble døpt i Jordan av Johannes. Straks han steg opp av vannet, så han himmelen dele seg, og han så Ånden komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra himmelen: ”Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.” Mark 1:3-11
Slik lyder Herrens ord.
Jeg vet at mange lengter etter å høre slike ord fra sin far. Kanskje har du savnet at din jordiske far kunne si noe sånt til deg? "Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede."
Du som er far, prøv å si akkurat det. Kjenn på hva det gjør med deg å si det, hvert ord. Og legg merke til hva det gjør med sønnen din. I mange familier har mødrene lettere for å si slike ting til barna, så derfor utfordrer jeg fedrene spesielt i dag.
Et håndtrykk
Det var ikke eneste gangen disse ordene lød fra himmelen over Jesus. Andre ganger lyder røsten fra himmelen for de andres skyld, så de skulle forstå hvem Jesus var: da han ble forklaret for de nærmeste disiplene (Mark 9:7) og foran påsken (Joh 12:28) Men denne gangen er det ord bare til Jesus, et skikkelig håndtrykk fra den himmelske Far foran tjenesten Jesus skulle inn i.
Noen spekulerer på om Jesus ble Guds Sønn her i dåpen. Nei, Jesus ER Guds elskede, og han ER til glede for Gud, og Jesus svarer Gud i den lange bønnen i Johannes 17: "Du har elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt!" (Joh 17:24).
Men Jesu år på jorden var ikke bare en guddommelig oppvisning av under og visdom i Jødeland på sin tid. Nei, Jesus var et menneske under samme kår som vi. Han lærte lydighet ved å lide. (Hebr 5:8)
Guds stier
I Bibelen merker vi Guds stier gjennom frelseshistorien frem til topp-punktet da Jesus sto fram og grunnla frelsen for alle folk. Døperen Johannes sto frem i ørkenen, og han døpte med vann.
Ørken og vann.
I ørkenen kommer mennesket raskt ned på sitt nullpunkt, der ser vi hvor avhengige vi er av vann, hver dag i livet. Slik jødefolket ble frelst fra egypterne gjennom vann, slik ble Noahs lille familie frelst gjennom vannet og flommen. Han og de nærmeste og et par av alle dyr ble frelst i en båt som Noah hadde bygget etter Guds anvisninger, Noahs ark. Det samme ordet er brukt om kurven som Moses ble reddet i i Nil-elven (teba 1 Mos 6:14 og 2 Mos 2:3 og 5).
En due kom til Noah med et friskt oljeblad i nebbet, håpets tegn, om at de snart skulle strande på fruktbar jord. (1 Mos 8:11)
Hør disse ordene fra Jesajaboken og legg merke til Guds handlemåter:
Jeg vil minnes Herrens velgjerninger og lovsynge Herren for alt det Herren har gjort for oss, for alt det gode han har gjort mot Israels hus i sin barmhjertighet og store kjærlighet. Han har sagt: “Ja, de er mitt folk, barn som aldri sviker.” Og han ble deres frelser. I all deres trengsel var det ingen trengsel. Engelen for hans ansikt frelste dem. I sin kjærlighet og medfølelse løste han dem ut. Alltid løftet han dem opp og bar dem i gamle dager. Men de var trassige og gjorde hans hellige Ånd sorg. Så ble han en fiende for dem, han kjempet selv imot dem. Da tenkte folket på gamle dager, på Moses. Hvor er han som førte en gjeter for småfeet sitt opp fra vannet? Hvor er han som ga sin hellige Ånd i hans indre, han som lot sin herlige arm gå fram på høyre side av Moses, han som kløvde vannet foran dem for å skape seg et evig navn. Jes 63:7-12
Guds ganglag
Da Jesus steg opp av dåpsvannet i Jordan, åpnet himmelen seg over ham og Den hellige ånd kom ned over ham som en due.
Vi merker Gud på ganglaget. Han bruker det samme språket gjennom frelseshistorien.
Døperen Johannes kledde seg som profeten Elia, den andre store profeten i Det gamle testamente, med lodden kappe og lærbelte om livet (2 Kong 1:8) , og han roper ut i ørkenen ordene fra en tredje profet, Jesaja:
En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette! Mark 1:3
Fra Johannesdåpen til den kristne dåp
Døperen Johannes tilhørte den gamle pakt mellom Gud og jødefolket. Han kalte sitt eget folk til omvendelse, og til å ta Guds pakttilbud på alvor. Han kalte sitt folk til å vende tilbake til pakten, ved at de vendte seg om fra sin ugudelighet og lot seg rense i dåpen i Jordan.
Men døperen Johannes var også en profet som så fremover mot den nye pakt. I all ydmykhet pekte han på Jesus og fremover mot en ny pakt, en pakt mellom Gud og alle verdens folkeslag, og en dåp som var annerledes enn omvendelsesdåpen som Johannes døpte med. Den nye dåpen var ikke bare en rensing fra det som hadde vært. Jesus skulle døpe med Den hellige ånd.
Noen må rydde vei
Det er så mye å undre seg over i Guds fremgangsmåter at vi kan stanse helt opp. Men jeg tror hver av oss kan ane at Guds fremgangsmåter fortsetter helt inn i vårt kapittel av frelseshistorien.
Vi kan nok hver for oss sette navn på flere som har ryddet en vei for Herren helt frem til hver enkelt av oss. Du har nok en bestefar eller en tante, en mor eller en fetter som har levert troen helt frem til deg. Og du har kanskje hatt en klubb eller forening eller søndagsskole hvor du lærte å ha tro til Gud.
Og vi har alle hatt et svært, verdensomspennende maskineri som har ført dåpen helt fram til hver av oss: "Guds menighet er jordens største under!" Dermed er det ikke bare DIN og MIN tro det handler om. Det handler om å tilhøre et felleskap, som med alle sine sterke og svake sider, er Guds utstrakte hånd og Jesu legeme på jord, et sted å høre til og et sted hvor du og jeg kan finne våre tjenester, slik at evangeliet ikke stanser opp hos meg og hos oss. Det er mange flere som skal få høre evangeliet og som skal bli arvinger til det evige liv. Vi leste fra Efeserbrevet:
Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde: å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord i ham. I ham er også vi blitt arvinger, vi som på forhånd var bestemt til det etter Guds forsett, han som gjennomfører alt etter sin egen plan og vilje. Slik skulle vi være til lov og pris for hans herlighet, vi som alt nå har satt vårt håp til Kristus. Ef 1:10-12
For mange er nok dette det merkeligste av alt: at vi skulle være til lov og pris for Guds herlighet. Men Guds vilje er ikke mindre enn akkurat det. Vi skal slippe Ånden til og leve slik at mennesker merker at Gud er god, og at han kan vært god gjennom oss. Jesus sa det slik i Bergprekenen:
Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen! Matt 5:16
La oss be
Himmelske Far, takk for dine ord over Jesus, og takk for dine ord til oss, og for din underlige plan og vilje med oss. Takk for alle som har ryddet din vei frem til oss. Vi ønsker å rydde vei for deg frem til våre medmennesker! – Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
