Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel, fra vers 13:
Da Jesus kom til traktene ved Cæsarea Filippi, spurte han disiplene: “Hvem sier folk at Menneskesønnen er?” De svarte: “Noen sier døperen Johannes, andre Elia, og andre igjen Jeremia eller en annen av profetene.” “Og dere,” spurte han, “hvem sier dere at jeg er?” Da svarte Simon Peter: “Du er Messias, den levende Guds Sønn.” Jesus tok til orde og sa: “Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen. Og det sier jeg deg: Du er Peter; på denne klippe vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen. Og han forbød disiplene strengt å si til noen at han var Messias. Matt 16:13-20
Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
Noen bibeltekster er elektriske. De spraker når du nærmer deg dem. Dette er en av disse tekstene.
Rammen er en av de mest idylliske i hele Jødeland. Jesus var ved Banjas i Cæsarea Filippi. Noen av dere har vel ruslet der, langs stille vannspeil under tunge, grønne trærne. Og bak ruver Hermon-fjellet med slake lier.
Der hadde Jesus en fortrolig samtale med disiplene. Jesus bekreftet hvem han egentlig er: Messias, den levende Guds Sønn. Det var slik sprengkraft i denne åpenbaringen, at Jesus forbød disiplene strengt å si til noen at det var han som var Messias, Guds salvede konge. Tiden var ikke inne enda. Folket hadde helt spesielle forestillinger om hva slags Messias de ville ha, en politisk frigjører fra romerne. Hvis de fikk vite at han var Messias, ville de komme og føre ham bort med makt for å gjøre ham til konge. (Joh 6:15) Men det stemte ikke med Guds plan. Jesus måtte fullføre Guds Messias-plan, før disiplene fikk forkynne at det var Jesus som var Guds Messias.
To spørsmål
Jesus stiller to spørsmål.
Det første spørsmålet høres ut som et gallup-spørsmål: "Hvem sier folk at Menneskesønnen er?" – og disiplene svarte med en oppramsing: "Noen sier døperen Johannes, andre Elia, og andre igjen Jeremia eller en annen av profetene."
Det andre spørsmålet peker rett inn i dem han snakker med: "Og dere," spør han, "hvem sier dere at jeg er?" Og Simon Peter svarer: "Du er Messias, den levende Guds Sønn." Det lyder som en lovprisning.
Det er ikke lang vei fra Cæsarea Filippi til Den norske kirke i dag.
Det er mange gallup-spørsmål og mange gallupsvar. Alle nordmenn har et forhold til Jesus, og har sine meninger om ham. Vi kan lene oss tilbake og regne opp svarene: "Han tror det, og hun tror det. Og sannelig er det noen som tror slik, og noen tror sånn. Alle forteller om troen sin i avisene for tiden."
I dag, når vi leser og hører denne teksten, spjæres avissiden av en pekefinger: "Men dere i Teie menighet og Nøtterøy menighet, dere i Torød menighet. Hvem sier dere at jeg er?" Gud gi at vi reiser oss opp fra godstolen, og svarer ham med en lovsang i stedet for med statistikk. Og Gud gi at Jesus kan svare oss, når vi har svart ham: "Salig er du, min menighet på Nøtterøy. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen."
Vår tids ulykke
Kanskje nøler vi med å svare som Peter. Kanskje blir vi sittende i lenestolen, trekker litt på skuldrene, og svarer: "Jeg vet ikke helt hva jeg skal si! Jeg er blitt så forvirret i det siste. Før trodde jeg at Bibelen var en åpenbaring fra min Far i himmelen. Men nå… Når så mange kloke folk leser Bibelen på forskjellig måte, så blir jeg helt matt! Det er blitt lenge siden jeg åpnet min egen Bibel."
Kjære menighet! Jeg tror dette er vår tids største ulykke! Jeg vil si så sterkt jeg kan: La ikke noen ta Bibelen fra deg! La ingen professor eller prest eller biskop ta Bibelen fra deg!
Den tryggeste trosveien
Jeg er trygg på at hvis du leser Bibelen som den er skrevet, og samtaler med andre i menigheten om det du leser, så er du på den tryggeste trosveien som finnes. Da vil du bli fulgt opp av Gud selv, han vil sende sin hellige Ånd inn i ditt hjerte og bevare deg.
Hvis menigheten slutter å lese i Bibelen, opphører vi å være en luthersk kirke. Da blir vi kasteballer mellom professorer, prester og biskoper. En luthersk kirke har Det nye testamente som sin eneste autoritet. Bibelen skal ligge oppslått midt i menigheten. Prestenes oppgave er å åpne Bibelen på menighetens fang, så alle kan se selv. Vi skal vise hvordan Det gamle testamente peker frem mot Det nye testamente, og vise hvordan Det nye testamente oppfyller det som ble forberedt i Det gamle testamente, og hvordan Det nye testamente er livets ord for oss helt til Jesus kommer igjen. Det nye testamente er de ord Jesus gav sine apostler. I Det nye testamente lærer vi "å holde alt det Jesus har befalt" apostlene. (Matt 28:18-20)
Bibelen eller mennesker
I det øyeblikk noen sier at de og de avsnitt i Det nye testamente ikke gjelder i dag, da flyttes autoriteten over fra apostelordene til den som vurderer og sorterer apostelordene. Da blir mennesker autoriteter i stedet for Bibelen. Da sier noen: "Jeg holder meg til Josephsen!" og andre sier: "Jeg holder meg til Hammer!" Noen sier: "Jeg holder meg til Bækken!" og andre sier: "Jeg holder meg til Woie!" – Og så er uværet løs!
Jeg forstår godt at enkle menighetslemmer kan føle seg forvirret når biskopene deler seg i et flertall og et mindretall, de som skulle bevare troen og læren og enheten i kirken. Når ikke de kan bli enige om hva Bibelen sier, hvordan kan da vi på grasrota vite hva som er rett?
Vi trenger at Jesus retter pekefingeren mot hver enkelt av oss: "Men dere, hvem sier dere at jeg er?"
Da Peter kom med sin bekjennelse og sin lovsang, ble han omfavnet av Jesus:
“Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen. Og det sier jeg deg: Du er Peter; på denne klippe vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.” Matt 16:17-19
Vi vet godt at Peter ikke hadde funnet fotfeste enda. Etter våre beregninger var han ikke moden for en slik fullmakt som Jesus gav ham. Men Peters bekjennelse var sann. Og han så den rette veien: På Jesus, Messias, den levende Guds Sønn. På grunnlag av denne bekjennelsen ga Jesus ham himmelrikets nøkler! Det var ikke småtteri. Så lenge kirkens ledere kan holde det samme blikk-festet som Peter hadde, kan Jesus betro oss frelsens tjeneste i verden.
“Vanskelig”
Det er ganske mange som er fortvilet over hva som skjer i kirken for tiden, – og som kjenner seg matte i møte med Bibelen. Bibelen er blitt så vanskelig. "Vanskelig" er blitt et kjerneord i vår tid. Vi kolliderer mot dette ordet, og mister motet. Ordet "vanskelig" er som proppen i badekaret. Plopp! sier det, og så renner kraften ut.
La meg nevne tre vanskelige ting:
1 "Det er så vanskelig med alt jeg ikke forstår i Bibelen."
Vi trenger å møte denne påstanden med kloke ord. Mark Twain sa en gang: "Mange klager over alt de ikke forstår i Bibelen. Jeg strever mere med alt jeg forstår i Bibelen." Hvis vi begynner å leve etter de tingene vi forstår, vil det vi ikke forstår plage oss mindre.
Jeg spurte doktor Einar Lundby en gang, om han mente at alle skulle oppleve å bli ledet av Gud på så overveldende måte som han ble. Han dro litt på det, og svarte: "Det kan nok være at flere skulle ledes slik, – men de kan begynne med de ti bud!"
Når vi konsentrerer oss om det vi forstår, vil det vi ikke forstår få passende proposjoner.
Norsk undervisning har i stor grad vært dominert av problemorientert læring. Det kan være nyttig å diskutere problemer, bare det ikke tar plassen for det daglige livet. "På det jevne, på det jevne, ikke i det himmelblå, – der har livet satt deg stevne." (Bjørnson?)
2 "Det vanskelig med så mange tolkninger."
Det er faktisk ikke så mange tolkninger. Men det er noen som hevder at vi ikke skal lyde ordene som står der og som alle kan lese. Det er der stridens sentrum er i dag. Det er ikke først og fremst Bibelens tolkning de lærde strides om i dag, men Bibelens autoritet, ikke så mye debatt om bibelstedenes betydning som deres forpliktelse.
3 "Det er så vanskelig å lese Bibelen, for det kan være farlig å ta alt i Bibelen bokstavelig."
Det finnes kanskje noen som tar skade av å ta bibelord bokstavelig. Det er kanskje noen som plukker ut ett bibelord, og så tar de på seg skylappene. Så lenge jeg kan huske, har jeg ikke møtt noen bibellesere som er så naive. Det er jo en gammel historie om en som leste: "Judas gikk hen og hengte seg… Gå du bort og gjør likeså." Det er en typisk skremmehistorie.
Noen advarer mot "fundamentalisme". Det er et skremmeord. Det advares mot kristen fundamentalisme og islamsk fundamentalisme, – og derfor mot å ta Bibelen bokstavelig. Men det må svares med kloke ord på slik skremsel: Det er en grunnleggende forskjell på dem som er villige til å dø for sin tro, og de som er villige til å drepe for sin tro!
Min erfaring er at det finnes løsninger på vanskelige spørsmål i Bibelen. Jeg møter mennesker som har helt andre oppfatninger enn meg, – men når vi får satt oss ned og har begynt å lese bibeltekster sammen, skjer det noe med oss.
Kjære venner! La oss ikke gjøre livet og troen vanskeligere enn nødvendig. Det ER to ting vi kan gjøre:
- La oss for det første stable oss på beina og svare, når Jesus peker på oss og spør: “Men dere, hvem sier dere at Menneskesønnen er?” Det er viktig for Jesus å høre svaret på dette spørsmålet, og det er viktig for oss å gi ham et klart svar på spørsmålet hans!
- Og for det andre: La oss holde fast på hans ord! Det betyr at vi må lese det, og samtale om det, og slippe det inn i oss.
Tre grunnpillarer i bibellesningen
Vi må ikke gjøre bibellesningen vanskeligere enn den er. La meg nevne tre grunnpillarer i vår bibellesning:
1 Jesus befalte apostlene alt de skulle lære menighetene
Jesus fylte apostlene med sin egen hellige Ånd, og forkynte dem sin siste vilje. I begynnelsen av Apostlenes gjerninger skrev Lukas slik om evangelieboken sin:
I min første bok, skrev jeg om alt det Jesus gjorde og lærte fra begynnelsen av og til den dag han ble tatt opp til himmelen, etter at han ved Den Hellige Ånd hadde gitt sine påbud til de apostler han hadde utvalgt. … i førti dager viste han seg for dem og talte om det som har med Guds rike å gjøre. Apg 1:1-3
2 Jesus gav sterke løfter til den som ville holde fast på hans ord
Det gjaldt apostlene først, men det gjelder også oss som tar til oss apostlenes ord:
Jesus svarte: “Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.” Joh 14:23
3 Jesus følger opp ordet med sin egen forbønn
Jesus har ikke bare gitt sitt ord til apostlene, for at de skulle gi det videre til oss. Han følger med fra verdens beste utkikkspunkt, ved Faderens høyre hånd, og han ber. Han ber ikke bare for apostlene, men for oss som nå hører og leser deres ord i Det nye testamente. Slik ba Jesus til sin himmelske Far:
Far! … Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du gav meg fra verden. De var dine, og du gav meg dem, og de har holdt fast på ditt ord. … Jeg har gitt dem de ord du gav meg, og de har tatt imot dem. … Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg. Joh 17:1, 6, 8, 20
Disse tre grunnpillarene har vi når vi leser vårt Nye testamente: Vi leser de ord Jesus gav apostlene, Jesus ga sterke løfter til dem som holder fast på disse ordene, og Jesus ber for oss når vi leser og hører dem.
Samtalen
Jeg drømmer om at den kristne samtale må få en ny blomstring. Det går an å slå på koppen når vi er samlet, og spørre om vi kan snakke om noe i troen som opptar oss, et bibelord vi lurer på, og noe vi strever med når vi ber. – Jeg vet at mange blir glade for en slik anledning til å snakke om det de fleste går og tenker på for seg selv.
Og da skal vi erfare at Jesus mente det når han sa: "Hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt i blant dem!" (Matt 18:20) Det står så fint om disiplene, da de samtalte om hva som hadde skjedd etter oppstandelsen: Mens de talte om dette, stod Jesus midt iblant dem og sa: "Fred være med dere!" (Luk 24:36)
La oss be!
Kom, Frelsar, kom inn og lys du din fred i vårt hjarta og sinn!
Ja, tolk med din kjærleik det levande ord, så vert denne staden ein himmel på jord!
NoS 592
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
