Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 5. kapittel fra vers 43:
Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende. Men jeg sier dere: Elsk deres fiender og be for dem som forfølger dere, så dere kan være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett. Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme? Vær da fullkomne, slik som deres himmelske Far er fullkommen. Matt 5:43-48
Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
Idealetikk eller misjonsetikk?
Det er tydelig at Jesus mener det han sier! Han sa ikke: Egentlig skulle dere vært fullkomne. Han holdt ikke Bergprekenen bare for at vi skulle innse at vi er syndere. Og han holdt i hvert fall ikke Bergprekenen for å ta motet i fra oss. Vi må lete etter hva Jesus kunne ha ment da han sa: "Dere skal være fullkomne." For det kolliderer med noe som alle er enige om: "Ingen er fullkommen!"
Ideal/virkelighet?
Hvis vi sier at det Jesus sier det er idealet, og så får vi mennesker prøve så godt vi kan i virkeligheten, – da plassere vi Jesus høyt der oppe blant stjernene og drømmene, og vi plasserer oss selv langt her nede i den vanskelige virkeligheten. Hva hjelp er det i Jesus da? Heldigvis snakker Bibelen på en annen måte. I Hebreerbrevet står det "Det er jo ikke engler han tar seg av" (2:16). Det skal være sikkert! Jesus kom ikke for å gi oss himmelske regler som ikke noe menneske kan leve opp til. Han kom og talte til mennesker på jorden om livet på jorden. Gud er ikke bare en fjern Gud som skapte himmel og jord, og så trakk seg tilbake. Han skaper hver dag, han blåser liv i oss hvert eneste sekund. Han er en Gud for levende mennesker.
Hva vet vel Jesus om menneskelivet?
Jesus kom til jorden og ble menneske, og fikk prøve seg som menneske. Han fikk prøve mange ting som vi kan oppleve, – jo mer jeg leser om Jesus, jo mer overrasket blir jeg over hvor mange slags situasjoner jeg kommer i som Jesus også har måttet takle. Men Jesus fikk også prøve mange ting som mennesker sjelden og aldri kommer opp i. Og Jesus stod ikke bare på torvet og sa til folkemengden at sånn er det i himmelen og sånn skulle det vært på jorden. Igjen og igjen tok han for seg ett enkelt menneske og sa: "Jeg har noe jeg vil si deg." Ofte kom de til ham med intrikate spørsmål, hvor noe ble galt enten de gjorde det sånn eller slik. Og Jesus ga svar som ga mening for dem som spurte.
Misjonær-etikk i full offentlighet
Noe av nøkkelen til å forstå hva Jesus mener, er å spørre hvem han snakket til. I forrige søndags tekst sa Jesus "Ormeyngel!" Vi vet alle at Jesus ikke behandlet alle mennesker som ormeyngel! Men han talte til noen som mente at Jesus hentet sin kraft fra Satan. Og til dem brukte han så sterke ord, for å hente dem ut av deres forskrudde tankebaner.
Jesus sier til sine 12 disipler: "Dere skal være fullkomne!" Teksten vår er hentet fra Bergprekenen, og det står hvem han talte til. Det kom store folkemengder og flokket seg om ham. Da tok begynte han å lære opp de 12 disiplene, og folket som samlet seg rundt dem, ble slått av undring over hans lære. (Matt 5:1-2 og 7:28) Det Jesus sa hadde altså en spesiell adresse til disiplene som skulle reise ut som misjonærer med evangeliet til alle folkeslag. Men det var ikke noe hemmelig over Jesu misjonærundervisning. Alle kunne høre hva han lærte disiplene opp til.
Og hva betyr det når Jesus sier at misjonærene skal være fullkomne? Det er alltid vanskelig å oversette Bibelen til norsk, derfor er det bra med flere oversettelser, og det er viktig at noen vet hva som er utgangspunktet. Vi må ta med i beregningen at Jesu ord er oversatt fra gresk som var et verdensspråk den gangen. Og så må vi ta med i beregningen at det er 2000 år gammel gresk, ikke slik de taler i Grekenland i dag. Men Jesus snakket ikke gresk. Han snakket hebraisk, og til og med en hebraisk dialekt som het aramaisk. Og da er det spennende å lete seg bakover.
Matteus bruker ett gresk ord for å gjengi det Jesus sa, og Lukas bruker et annet. Matteus bruker et ord som betyr å nå det endelige mål, at noe er fullført, at en er kommet frem til målet helt og fullt, fullkomment (teleios), mens Lukas bruker et ord som betyr barmhjertighet (oiktirmones Luk 6:36), og da begynner vi å komme på sporet. Å være fullkommen betyr at målet er å ha plass til alle i hjertet sitt, slik Gud har plass til alle i hjertet sitt. Det er å være barmhjertig.
Men hvilket ord kan Jesus ha brukt på hebraisk? Etter all sannsynlighet har han brukt ordet shalom. Og det ordet har mange hørt. Shalom betyr fred. Ja, enda mer innholdsfyllt enn det. Det betyr en harmoni, hvor alle instrumenter har funnet sin tone i harmonien.
Dette er målet som Jesus setter opp for sine misjonærer: Hvert eneste menneske, enten det er vennlig eller fiendtlig, er skapt av Gud til å finne en spesiell plass i hans skaperverk, til å finne sin tone i orkesteret og bidra til den store, spenningsfylte harmonien. Å sikte på målet er å ha dette målet for øye i møte med alle mennesker og alle slags mennesker: I stedet for å gjøre livet surt for andre, skal de finne sin Gudbestemte plass i harmonien.
Derfor trenger disiplene å få del i Guds barmhjertighet, de måtte få et hjerte i barmen som var like raust og romslig som Guds hjerte. Deres mål skulle være at den som opptrer som fiende, skal gjøres til Guds venn. Derfor sa Jesus:
Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende. Men jeg sier dere: Elsk deres fiender og be for dem som forfølger dere, så dere kan være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett. Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme? Ha plass til alle i hjertet deres, slik som deres himmelske Far har plass til alle i hjertet sitt. Matt 5:43-48
Når en ser på Bergprekenen som misjonærundervisning, er det mye som blir lettere å forstå.
Men også for folkemengden
Samtidig er det klart at Jesus er bevisst på at folkemengden hører på ham. Én ting er at misjonærundervisningen er offentlig. Jesus har ingenting å skjule. Han lærer dem ingen lure knep. Men en annen ting er at Gud er den samme for alle, og han gir alle del i Guds gode vilje. Men et folk kan ikke ha misjonærundervisning som sin grunnlov. Gud har ordnet det slik at vi skal ha lover og dommere, lønn og straff i et samfunn, for å bremse den onde gjerning og fremme den gode gjerning.
Er fiendekjærlighet lik lovløshet?
Når Jesus sier at disiplene skal elske sine fiender, betyr det ikke at alle lover er opphevet, det betyr ikke at en pike skal elske en voldtektsmann, det betyr ikke at en ektemann skal elske klorene som kona gir ham, og det betyr ikke at et barn skal elske dem som bryter inn i kroppen deres. Vi kan ikke bruke Bergprekenen til å slå ihjel det Gud ellers sier. Det finnes ikke noe som Gud vemmes slik over som lovløshet og korrupsjon, – han raser mot dem som tar seg til rette overfor andre mennesker, og Jesus feller tunge dommer over den som forfører et barn. "Den som fører på avveier en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om han var senket i havets dyp med en kvernstein om halsen." sa han. (Matt 18:6)
Den beste måten å bli kvitt en fiende, er å gjøre ham til din venn
Jesus opphever ikke alle gode grenser som trengs mellom mennesker, men han har noe å si om hvordan vi tenker om våre fiender, – hvis vi har noen. Abraham Lincoln, som var president i Amerika 1860-65, og som kjempet for negerslavenes befrielse, han sa noe klokt en gang: "Den beste måten å bli kvitt en fiende, er å gjøre ham til din venn." Jeg tror den setningen treffer ganske godt det Jesus ville frem til, både hos misjonærene han underviste, og hos hele folkemengden. Også min fiende trenger å bli frelst, fordi han setter sin frelse i fare ved å være min fiende.
Gud bryr seg
Gud er ikke en Gud som ikke bryr seg om hvordan vi er overfor andre mennesker. Han elsker alle mennesker like høyt, derfor bryr han seg veldig om hvordan vi behandler hverandre. Gud er en Gud som vil at alle mennesker skal bli frelst, både de som er fiendtlige mot andre mennesker og de som er fiendtlige mot Gud. Og denne innstillingen vil han ha alle med på, særlig misjonærene.
Overbærenhet
Til slutt skal jeg fortelle en gammel jødisk historie. Den står ikke i Bibelen. Men jødene har alltid fortalt historier, slik Jesus fortalte historier og lignelser.
Det fortelles at Abraham var så gjestfri. Han slo opp teltene sine nær veikryss og oaser, fordi han var så glad i gjester. Stadig vinket han inn dem som reiste og rastet langs veien.
En dag hadde han fått inn en fremmed mann i teltet, og de pratet sammen til maten var ferdig og de kunne gå til bords. Abraham fikk vite hva han het, hva han drev med og at han var blitt 70 år. “La oss be vår bordbønn,” sa Abraham. “La oss takke for maten og la oss takke for at skaperen har gitt deg 70 år i dette vakre landet.” “Nei,” sa gjesten, “det vil jeg ikke være med på!” “Hva er det du sier?!” sa Abraham. “Vil du ikke takke vår skaper for livet og maten som vi får dele?” “Nei,” sa gjesten, “jeg skal gjerne takke deg for maten, men skaperen vil jeg ikke takke.” Da ble Abraham så rasende at han kastet gjesten ut av teltet.
Hele resten av dagen gikk han rundt og skjelte og smelte. Da dagen hellet og den svale kveldsvinden kom strykende, kom Gud vandrende, som han pleiet. Abraham hørte Gud kom, og steg brummende ut av teltet. Han fortalte Gud hele historien, om hvordan mannen hadde sagt jatakk til maten, – men så etter en halv time måtte kan kaste ham på dør. “Tenke seg til for et ugudelig og utakknemlig beist!” sa Abraham. Gud sa ingen ting. “Jammen, er det ikke fælt da?!” sa Abraham.
“Min kjære Abraham,” sa Gud. “Dette landet er mitt. I 70 år har jeg tålt å ha denne utakknemlige mannen gående rundt i dette vakre landet mitt. Og så tåler ikke du å ha ham i teltet ditt mer enn en halv time.”
Kjære Gud, legg noe av din raushet og overbærenhet inn i hjertene våre, så vi får plass til flere i hjertene våre. Amen.
Teksten er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no
