Publisert

En helbredet kvinnes tro


Ca leselengde:
5 min

7. søndag i treenighetstiden
Tekstrekke 3
 
Lesetekster: Salme 8,2-10
 1 Kor 1,26-31
Prekentekst: Mark 5,25-34
Fortellingstekst: Luk 19,1-10
Poetisk tekst: Salme 34,5-7.9

Midtveis i Mark 5 er der to, delvis sammenflettede, underfortellinger. Den første handler om synagogeforstander Jairus og hans tolv år gamle datter. Der er det blant annet et poeng at Jesus og en stor folkemengde følger med Jairus' hjem til den døende lille piken. Antagelig må vi tenke oss at folk gikk fort, eller småløp, fordi det hastet så sterkt.

Men på veien til Jairus' hus utfolder så den andre underhendelsen seg. Den står midt i Jairusavsnittet. Og den begynner slik:

25 Der var også en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år. 26 Hun hadde lidd meget under mange leger. Alt det hun eide, hadde hun brukt uten å bli hjulpet, det var heller blitt verre med henne. 27 Hun hadde hørt om Jesus, og kom nå bakfra i folkemengden og rørte ved kappen hans.

Både Matteus, Markus og Lukas forteller om henne, men Markus gir oss flest detaljer. Ingen av dem forteller hvem kvinnen var. Men i den oldkirkelige tradisjonen mente man siden å kunne fortelle følgende om henne: Hun het Berenike. Koptisk og latinsk tradisjon gir henne i tillegg navnet Veronika. Kirkehistoriker Evsebius skriver at hun bodde i Cesarea Philippi. En senere tradisjon hevder at hun var prinsesse fra Edessa. Vi kan for så vidt mene hva vi vil om disse tradisjonene. De inngår i en bred og voksende strøm av oldkirkelige legendedannelser.

Kvinnen led av en blødningssykdom. Markus gir oss ikke noe avgjørende argument i drøftelsene om en mer nøyaktig diagnose. Sykdommen var i seg selv ille nok for henne. For den hadde vart i 12 år. Fra forskriften i 3.Mos 15:25-33 vet vi dessuten at den hadde dramatiske sosiale konsekvenser. Den gjorde henne vedvarende uren, med tung sosial isolasjon som følge. Isolasjonen var ikke fullt så massiv som for spedalske, men et stykke på vei var konsekvensene de samme.

Videre skriver Markus at kvinnen hadde «lidd meget under mange leger». Fra oldtidskilder vet vi at datidens leger blant annet prøvde å helbrede slike blødninger med både rare naturmedisinblandinger og magi. (Eks: Pakke aske fra et struseegg inn i tøy og bære det med deg på kroppen ...).

Men så vokser det i v 27 frem et særegent håp: Kvinnen hadde hørt om Jesus. At hun kom bakfra i folkemengden, må kanskje ha vært både strevsomt og hektisk. For kanskje måtte hun kjempe for å komme nær Jesus. Markus fortsetter:

28 For hun sa: Kan jeg få røre, om så bare ved klærne hans, så blir jeg frisk. 29 Da stanset blødningen med en gang, og hun kjente i legemet sitt at hun var helbredet for plagen sin.

NT har flere andre eksempler på folk som ble helbredet etter bare berøringer av Jesu klær (se Mark 3:10, 6:56) eller endog bare etter nærkontakt med en av apostlene (se Apgj 5:15 og 19:12).

Noen ser magiske forestillinger i kvinnens tanke om at det kunne være nok å røre ved Jesu klær. Bibelens magiforbud springer ut av Det første bud (se 5.Mos18:9 etc). Forbudt magi tar uskyldige naturfenomener i bruk til hedenske avgudformål. Men i vår tekst ser det ikke ut til at Markus har oppfattet kvinnens fremgangsmåte i v 28 som magirelatert. Tvert imot inviterer Markus oss til å tenke positive tanker om kvinnens anstrengelser. De er ekko av en sann og ekte tro på Jesus (se v 34).

Det som måtte være igjen av forskjell mellom litt uklar berøringstro og sann Kristusbevisstgjort tro er Jesus i fortsettelsen kanskje likevel opptatt av å poengtere. Sitat:

30 Straks merket Jesus på seg selv at en kraft gikk ut fra ham. Han vendte seg om i folkemengden og sa: Hvem var det som rørte ved klærne mine? 31 Disiplene hans sa til ham: Du ser at folket trenger seg på deg, og så spør du: Hvem rørte ved meg? 32 Og han så seg omkring for å få øye på henne som hadde gjort dette. 33 Men kvinnen, som visste hva som var skjedd med henne, kom redd og skjelvende fram. Hun falt ned for ham og fortalte ham hele sannheten.

I dette mellomavsnittet må vi antagelig se for oss hvordan Jesus får både Jairus og hele den hastig vandrende (eller småkløpende) folkemengden til å stoppe opp. Stoppingen forklarer antagelig disiplenes utålmodighet med Jesus i v 31. De syntes åpenbart ikke det var rimelig at han gjorde så mye vesen av bare en liten berøring, sammenlignet med alle de andre berøringene i en tett folkemengde som er i rask bevegelse.

Men Jesus hadde altså merket at det gikk ut guddommelig helbredelseskraft fra ham under denne spesielle berøringen. V 30 er det eneste stedet hos Markus der kraftbegrepet (gr: «dynamis») brukes på denne måten. Til sammenligning: I vår tids Star Wars-filmer opererer man med en asiatisk religiøs kraftforestilling, «the force». Den kan være både ond og god, men den er upersonlig. Her hos Markus er det derimot Guds veldige skaperkrefter begrepet kraft handler om.

Jesu spørsmål ut i folkemengden får altså kvinnen til å våge å stå frem, selv om hun er både skjelvende og redd. Jeg tror ikke Jesus, han som vet alt, var uvitende om hvem hun var. Men Jesus lar spørsmålet (og blikket sitt) bevege seg ut over folkemengden, uten å peke henne ut, for på den måten å gi henne muligheten til selv å treffe den salige beslutningen om å stå frem og knele foran Jesus.

Og akkurat det velger hun å gjøre. Og hun forteller ham hele sannheten, både om både sykdommen, urenkonsekvensene og helbredelsesunderet hun nettopp hadde erfart. På den måten ble ordene hennes et mektig Kristusvitnesbyrd. Og Jesus svarte henne slik:

34 Han sa da til henne: Datter, troen din har frelst deg. Gå bort i fred, og vær helbredet fra plagen din!

Her underviser Jesus kvinnen (og oss) om frelsende tro (som er denne søndagens hovedsak). Det var sann tro på Jesus som helbredet henne. Derfor ligger det også en særegen vekt på Jesu fredstilsagn. Jesu fred (hebr: «sjalåm») handler om helhetlighet og fullkommenhet. For troens skyld lover Jesus henne varig helbredelse fra den 12 år gamle sykdommen.


 

Relatert



Støtt foross.no
Ca leselengde
5 min
Ressurstype

  Søndagens tekst

Skrifthenvisning

  Markus evangelium  5: 25-34

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Odd Sverre Hove.
  Odd Sverre Hove har arbeidet som prest og prost i Sogn, generalsekretær i Den Indre Sjømannsmisjon, og som redaksjonssjef og sjefredaktør i avisen Dagen. Han er gift med Hildegunn, bor på Frekhaug utenfor Bergen og er i dag pensjonist.
   Ressurser av Odd Sverre Hove
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.

Dagens bibelord i fastetiden 20/03/19 – 1. Tim 4,4-11