Prekenteksten i dag handler om en enke. Far i huset var død, og enken var svært fattig.
Dette hellige evangelium står skrevet hos apostelen Markus, i det 12. kapittel, vers 41-44:
Jesus satte seg rett overfor tempelkisten, og han så hvordan folk la penger i den. Mange rike gav mye. Men det kom også en fattig enke; hun la to småmynter, verd noen få øre. Da kalte han disiplene til seg og sa: “Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre som la penger i tempelkisten. For alle de andre gav av sin overflod, men hun gav av sin fattigdom alt hun eide, alt hun hadde å leve av.” Mark 12:41-44
Herre Jesus Kristus, lukk opp ordet ditt for oss! Amen.
Det er ikke akkurat vår stil dette, å sette seg ved offerkisten og titte på dem som gir, og se hvor mye de gir. Å åpne pengepungen er noe av det mest intime vi gjør. Vi gjemmer pengene i hånden, og smyger dem ned i offerkisten eller offerposen. Heldigvis står det ikke noe om at vi skal gjøre som Jesus. Men han gjør dette, Jesus ser vårt offer og legger merke til det. Han demonstrerer bibelordet "Gud elsker en glad giver." (2 Kor 9:7)
Jesus ser den enkelte
Det står ikke "Gud elsker å få gaver." Nei. "Gud elsker en glad giver." Jesus får øye på enkeltmennesket. Vi møter det så mange ganger. Jesus fikk øye på Sakkeus i folkemengden. Han tok en tur innom Betesda-dammen til de syke der, mens alle de andre gikk inn til festen på tempelplassen.
Kanskje er du enke? Kanskje har du vært det lenge? Du savner fremdeles kjæresten din, selv om ingen spør om det lenger. Jesus har øye for deg. Og Gud har øye for deg. Gud vet hva det er å være alene-forelder. Og han vet inderlig godt hva savn er!
Fattigdom
Kanskje er du også fattig?
Forhåpentligvis har du som nesten ikke har noe å rutte med, funnet vei til kirken i dag. Denne teksten er til deg. Gud har tydeligvis en forkjærlighet for den arme, og taler et språk til dere, som de som står utenfor ikke forstår. Det er tankevekkende at de sterkeste vitnesbyrdene om Guds omsorg kan komme fra de verst stilte i krigsland og hungersområder. Slike vitnesbyrd er ikke lett å få dyttet inn i tankebanene sine, når vi er mette.
De fleste av oss har vel gjort den erfaring å stå uten penger. Det er som grunnen sprekker under bena våre. Det gjør noe med vår trygghet, selvrespekt, vårt livsmot og overskudd. Da merker vi hvor tynn hinne vi lever livet vårt på.
Det minner om Jurij Gagarin. Da han kom tilbake fra menneskenes første romferd i 1961, sa han: "Jeg har vært lenger ut i verdensrommet enn noe annet menneske, og jeg så ikke Skaperen noen steder." Biskop Hanns Lilje i Hannover kommenterte dette slik: "Jurij Gagarin kunne bare tatt av seg romdrakten og tatt ett eneste skritt ut av romkapselen, så tenker jeg han hadde fått et kraftig møte med Skaperen sin!"
Noen blant oss har fått en slik kollisjon med Skaperen i et skikkelig stormvær, enten det er i økonomien eller på sjøen. "I slikt et vær, får du bønner Gud!" sier Henrik Wergeland, med ikke liten ironi, i diktet Juleaften. I slikt et vær gir vi det siste vi har til Gud. Og Gud er raus nok til å høre slike bønner, selv om han gjerne skulle ha kontakt med oss ellers også.
Men så var det pengene våre da. Om 20 minutter skal vi legge vårt offer i offerkurven.
Overflod
Når vi skal gi vårt offer, kommer vel de fleste av oss til å gi av vår overflod. Jeg har akkurat flyttet, og kjenner enda kvalmen av alt vi har samlet oss gjennom livet. Penger har jeg ikke mye av, men når jeg har ryddet ut av alle eskene, så skjønner jeg hvor pengene har tatt veien.
Jeg hører til den såkalte 68-generasjonen. Min generasjon hamret løs om den hvite manns byrde (Kipling) i u-landene. U-hjelp har ikke noe med barmhjertighet å gjøre, det er vår simple plikt å rydde opp i all ulykke vi har påført u-landene. Selv om Norge sjelden kalles kolonimakt, har vi uten blygsel bygget kolonialbutikker i bygder og byer. Husker dere de store skiltene: "KOLONIALHANDEL"? Det luktet kaffe og appelsiner bare vi kom inn i kolonialen. Kolonialhandel er blitt et skammens ord. Da den sosialetiske vekkelse kom, forsvant skiltene. Jeg vet ikke om SUPERMARKED er så mye bedre!
Det var nok nødvendig med den sosialetiske vekkelse på 60- og 70-tallet, men den førte mange av oss inn i fortvilelse.
Tro
Jesus krever ikke av alle at vi skal gi alle våre penger, og alt vi har å leve av i offerkurven. Det ville være en troshandling, og tro er noe Gud deler ut til hver enkelt av oss. Tro er ikke at absolutt krav til alle, det er en sak mellom hver enkelt og Gud.
I kraft av den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: Gjør deg ikke større tanker enn du bør, men bruk din forstand og vær sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham. Rom 12:3
Noen har tro til å gi alt de eier, andre ville føle det uansvarlig.
Noen av oss må gi, så andre kan få når de trenger det.
Tiende
Livet vårt er fylt av mange kontraster. Hvordan kan vi sitte rolig og spise kvelds og titte på Rwandas barn på skjermen? Maktesløsheten sniker seg inn på oss. Gud hører nødropene fra barna i Rwanda: "Gi oss i dag vårt daglige brød! Frels oss fra det onde!". Gud hører disse ropene. Men han er stor nok til også å høre vår fortvilelse over ikke å kunne hjelpe, og vår fortvilelse over rikdommen som råtner mellom hendene våre når vi slipper verdens nød inn på oss. Er det noen utvei?
I den gamle pakt i Det gamle testamente, hadde de noe som het tiende. Ved å gi 10 % innviet menneskene seg selv og alt de hadde til Guds plan.
Noen begynner forsiktig, og gir såpass som de kan gjøre med glede, og har som mål å øke til tiende, til 10 % av sin inntekt. Det er ikke noe påbud om tiende i Det nye testamente, slik det var i Den gamle pakt. I den nye pakt i Det nye testamente er gavene knyttet til glede og frivillighet. Mange har opplevet en avlastning ved å gi tiende, og merket gleden ved å lukkes inn Guds arbeid for å løse verdens problemer.
To små fisker og fem små brød er ikke mer enn til en,
og intet til hjelp mot den store nød, du ser hvor du vender deg hen,
Intet hvis ikke du gir det til ham, som ennå lar mennesker se
at små, små gaver velsignes kan slik at store under kan skje.
(Liv Nordhaug)
Samvittigheten
Og så en annen side ved enkens gave. Hun gav alt hun hadde å leve av. Betyr det at alle vi som ikke gir alt, skal luske ut fra gudstjenesten i dag med vond samvittighet? Er det slik når vi har en tekst om penger og om å gi Gud alt, da skal vi bøye hodet i skam, tømme lommebøkene og gå hjem og kvalmes over alt vi har skaffet oss!
Kjære venner! Jeg har et bedre evangelium enn det å forkynne! I min tenåringstid opplevde jeg en forkynnelsestradisjon som la veldig vekt på den vonde samvittigheten. Jeg skulle egentlig ikke ha god samvittighet hvis jeg ikke hadde litt vond samvittighet. Men så ble det stille om samvittigheten. Jeg syntes aldri jeg hørte noen snakke om samvittigheten. Under en studiepermisjon jeg hadde for for tre år siden, lette jeg opp alle steder i Bibelen som handler om samvittighet, og fikk sjokk. Det er helt gjennomført i Bibelen at en kristen skal ha god samvittighet! Vond samvittighet er en overgangssituasjon til omvendelsen. Ved din omvendelse vil Kristus sette deg fri fra trelldommen under vond samvittighet. Synes du det høres for fantastisk ut? Da vil jeg invitere deg til samtale. Da vil jeg gjerne sette meg ned sammen med deg og lese disse bibeltekstene, og se hva som skjer med deg!
Faren ved å være rik
Men hva handler omvendelsen om? Sa ikke Jesus at vi skulle selge alt og gi til de fattige?
Nei, han sa ikke det til alle. Han sa det til den rike unge mann, som vi har lest om. Det var noe annet med Sakkeus. Da Jesus hadde kommet på besøk hos ham, sa Sakkeus: "Halvdelen av alt jeg eier, vil jeg gi til de fattige." (Luk 19:8) Og Jesus så ikke ut til å vente mer enn det. Men Jesus skjulte ikke rikdommens farer:
Jesus sa til disiplene: “Sannelig, jeg sier dere: Det er vanskelig for en rik å komme inn i himmelriket.” Matt 19:23
Og Paulus skrev til Timoteus:
Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. For vi har ikke hatt noe med oss til verden, og kan heller ikke ta noe med oss herfra. Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det. De som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær, som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse. For kjærlighet til penger er en rot til alt ondt. Drevet av pengebegjær er mange ført vill og er kommet bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser. 1 Tim 6:6-10
Man hva da med oss som er vevet inn i rikdommens samfunn?
Du skal innskjerpe for dem som er rike i denne verden, at de ikke må være overmodige og ikke sette sitt håp til den usikre rikdom, men til Gud. Han gir oss rikelig av alle ting, for at vi skal nyte dem. De skal gjøre godt, så de kan være rike på gode gjerninger, være gavmilde og gjerne dele med andre. På den måten samler de seg en skatt og legger en god grunnvoll for den kommende tid, slik at de kan gripe det virkelige liv. 1 Tim 6:17-19
Full overgivelse
Gud krever ikke alle pengene av alle, men han venter hele vår kjærlighet. Litt før teksten om enkens gave, får vi høre om det store budet:
Jesus svarte: “Det første bud er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én; og du skal elske Herren din Gud av HELE ditt hjerte og av HELE din sjel og av ALL din forstand og av ALL din kraft. Det andre er dette: Du skal elske din neste som deg selv. Ikke noe bud er større enn disse to.” Mark 12:29-31
Hva hører du når du hører disse ordene? Er det et umulig krav som svever høyt over menneskelivet? Nei, Gud er en Gud for levende mennesker, og budene ble gitt etter syndefallet. Han vet hva vi er gode for. han har jo selv skapt oss. Derfor kan vi lese slik:
du skal elske Herren din Gud av hele DITT hjerte og av hele DIN sjel og av all DIN forstand og av all DIN kraft.
Dette er ikke et uoverkommelig krav, for dette kravet er tilpasset hver enkelt av oss! Gud krever alt du har, – men ikke mer!
Jeg ønsker for deg at du kan oppleve disse ordene som en gave!
Det er en gave å få lukke Gud inn i alle ting.
Det er en gave å lukke Skaperen inn i alle ting som han har skapt.
Det er en gave å lukke frelseren inn alle ting, så han kan rense og tilgi og forsone.
Det er en gave å lukke inn han som har all makt i himmel og på jord. Tenk at han kan ta plass i hver krinkel og krok av ditt liv! Hører du evangeliet i det?!
Noen av oss har lært en morgenbønn fra Luthers lille katekisme: "La alt jeg gjør og hele mitt liv være til glede for deg."
En øvelse
Kan jeg få gjøre dette helt konkret? Jeg har vært studentprest noen år, og studenter har vært vant med øvelser. Blant annet har vi brukt en offerøvelse i studentarbeidet. Vi har bedt studentene ta med seg armbåndsur, almanakk, nøkkelknippe og pengepung. Så har vi instruert hvordan en etter en skal gå frem til alteret, legge de fire tingene på alteret, tegne kors over dem og over seg selv, og ta tingene med seg ned igjen. Men før de gikk frem til alteret fikk de tid til å tenke gjennom hvilken rolle disse fire tingene spiller i livet deres.
- Klokken med alle sekundene jeg bruker.
- Almanakken med alle planene og avtalene og alle menneskene jeg skal møte.
- Nøkkelknippet. (Dette syndens bevis som vi alle har i lommen! Det oser mistillit av ethvert nøkkelknippe!) Hver av nøklene er min adgang til et ansvarsområde:
- Nøkkelen til hjemmet mitt.
- Nøkkelen til kontoret.
- Nøkkelen til bilen.
- Nøkkelen til sykkelen.
- Pengepungen, med småpengene og sedlene og kontokortet.
Det blir en ganske spesiell stemning etter offerhandlingen. Da snakker vi sammen om hva som var vanskeligst å legge på alteret, og om hvordan det kommer til å føles å bruke disse tingene igjen, når vi vet at de har ligget på Herrens alter.
Det ligger løfter over vår vei frem til alteret.
Når vi lukker Gud inn i alle rom i vår personlighet, – da vil han lukke oss inn i sine rom, inn i de planer han har for skaperverket sitt. Da vil han lukke vår tilkortkommenhet inn i sin allmakt. Han som har skapt hver trevl i kroppen din og hver celle i hjernen din, og hver trevl og celle i kroppen du ser på TV-skjermen. Det er bare han som kan redde oss ut av fortvilelsen, om vi bare åpner dørene våre for ham!
La oss be!
Gud, du er rik!
Din godhet er stor, din miskunnhet tar ikke slutt.
Du nærer og styrker din kirke på jord og leger når håpet er brutt.
Du gav din Sønn!
I ham ble vi skapt til gjerninger båret av tro.
Du frelste i kjærlighet det som var tapt, og brakte nytt liv til å gro.
Vi er ditt verk!
Du eier oss, Gud, med alle de goder vi har.
Du byr oss forvalte dem etter de bud du gav oss, vår Skaper og Far.
Styrk da vår tro!
Tenn håp i vårt sinn, fyll hjertet med kjærlighet varm!
Så går vi frimodig til tjenesten inni ly av din utstrakte arm.
(Norsk Salmebok 716 av Olaf Hillestad 1967)
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
