[Prekenen er skrevet til en gudstjeneste hvor det deles ut 4-årsbøker.]
Kort tid etter gav Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde drog sammen med ham. Som han nå nærmet seg byporten, ble en død båret ut for å begraves. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et stort følge fra byen. Da Herren fikk se enken, ble han fylt av medlidenhet med henne og sa: “Gråt ikke!” Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: “Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!” Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus gav ham til hans mor. Alle ble da grepet av ærefrykt, og de priste Gud. “En stor profet er oppreist blant oss,” sa de, “og Gud har gjestet sitt folk.” Og ryktet om dette kom ut i hele Jødeland og områdene omkring. Luk 7:11-17
Jesus bodde i Jødeland for 2000 år siden. Og nå er han hos Gud.
Akkurat nå er Jesus i himlen, og der har han verdens beste utsikt. Han følger med i alt som skjer med oss, – så han skjønner alt vi sier når vi ber til ham. Når vi vil si noe til Jesus, er det bare å si «Kjære Jesus», – så hører han det! Jeg synes det er godt å vite at det er en som ser alt som skjer med meg, og som hører på når jeg snakker til ham. Han gjør ikke alt det jeg ber om, – men det er vel fordi han ser så mye som jeg ikke ser.
En dag skal Jesus komme igjen og rydde opp i alt som er galt er på jorden. Da skal det ikke være urettferdighet mer. Vi ser fram til det han har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. Da skal døden ikke være mer, og heller ikke sorg eller skrik eller smerte. (2 Pet 3:13; Åp 21:4) Det skal bli fint!
I Bibelen kan vi lese om masse som skjedde da Jesus bodde i Jødeland.
En gang kom Jesus til en liten by som heter Nain.
Det betyr den vakre byen. Det skjønner jeg godt, for jeg har vært der.
Der er det lange jorder med masse blomster på. Og så er det en ås, akkurat som Slottsfjellet inne i Tønsberg. Og rett foran den åsen ligger Nain, – den vakre byen. Akkurat sånn lå byen for 2000 år siden også, da Jesus kom dit.
Når en står og ser på den byen, da er det lett å tenke at de som bor i en sånn by, de må være lykkelige hele tiden.
Men det var de ikke. Da Jesus kom til byen sammen med vennene sine, så hørte de mange som gråt og klaget. For det var en som var død. Og nå bar de ham på en seng, ut av byen, for å legge ham i graven. Det var en gutt som var død. Og bak sengen gikk moren hans. Mannen hennes var også død, og hun hadde bare denne ene gutten. Og nå var gutten død, den eneste hun hadde. Mange mennesker fulgte etter de som bar den døde gutten, og de gråt sammen med moren hans.
– Jeg tror nesten alle vi som er her i Teie kirke akkurat nå, kjenner noen følelser inne i oss når vi hører om begravelsen i Nain. Det er fordi vi har vært med å følge en som er død ut til graven. Det Jesus så i Nain, det ser han alle steder i hele verden, når han ser hva som skjer på jorden. Han ser det her på Nøtterøy også. Nesten hver uke er det noen som begraves på kirkegården ved Nøtterøy kirke.
Mange synes at Nøtterøy er en vakker øy, like vakker som Nain, – så her må da alle mennesker være lykkelige. Og det er mange glade mennesker på Nøtterøy. Men av og til gråter vi. Særlig når det er en som er død. Det er ingen som er så lykkelig at han ikke kan dø, verken i Nain eller på Nøtterøy.
Men det var noe som var helt annerledes den gangen i Nain. Jesus var der, sånn at alle kunne se ham.
Da Jesus fikk se moren som hadde mistet sin eneste sønn, ble han fylt av medlidenhet med henne. Kan du huske hvordan det er å ha medlidenhet, – hvordan det er å synes synd på noen? Når det er en du er glad i som har det veldig vondt, så kjenner du at du får vondt inni deg du også. «Åhh, så vondt at dette skulle hende med deg! Hvordan skal dette gå?» Eller kanskje du husker bedre hvordan andre har hatt medlidenhet med deg? Du kan se på ansiktet deres at det krøller seg i smerte: «Å, uff da! Stakkars deg! Det ser så vondt ut!» – Det er lettere å ha det vondt, når det er noen som synes synd på meg! – Det er godt å få trøst: «Så, så, det går nok bra! Bare gråt du! Jeg er hos deg.»
Jesus kunne si noe annet. Han kunne si: «Gråt ikke!» – for han kunne ta bort det som var leit! Det var ikke noen grunn til å gråte mer. Jesus gikk bort og la hånden på båren, på sengen som den døde lå i. Og så sa Jesus: «Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!» Da satte den døde seg opp og begynte å snakke. Og Jesus gav ham til hans mor.
Tenk at det er en som kan si noe sånt til en som er død! «Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!» Og legg merke til hvor høflig Jesus er. Han sier ikke: «Hei, du som ligger der!» Han sier: «Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!» Og så gav Jesus ham til hans mor.
Jeg tenker moren ble glad! Hun husket kanskje da gutten ble født, og jordmora som hadde hjulpet med fødselen, og tatt imot barnet, og stelt og vasket det. Og så kom jordmora med gutten og «gav ham til hans mor.» Moren fikk gutten sin to ganger!
En dag skal Jesus rope på alle kirkegårder i hele verden: «Stå opp! Alle dere som er begravet, kom frem fra gravene! Alle dere som er druknet, jeg sier dere: Kom opp av havet!»
Mens Jesus var på jorden, viste han et par ganger at han kunne vekke opp døde mennesker, så de begynte å leve igjen. Når vi leser i Bibelen at han en dag skal rope alle verdens mennesker frem av gravene, da kan vi tro at han har makt til det, fordi vi har hørt hva som skjedde i Nain den gangen.
Tenk, vi har en frelser som sitter i himmelen og ser alt som skjer! En dag skal Jesus komme igjen og rydde opp i alt som er gått galt på jorden. Alt som er urettferdig skal bli borte. Han vil ha med seg alle som er glade i rettferdigheten, inn på en ny jord hvor rettferdighet bor, og så vil han bo hos oss for bestandig. Da kan alle se Jesus, akkurat som da han bodde i Jødeland for 2000 år siden. Vi kan se ham og kjenne at han er vår beste venn!
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
