Svært mange snubler i navnet på denne søndagen. "Alle helgens dag" handler ikke om særskilte helgener. Heller ikke skal den opphøye alle døde til hellige, frelste himmelborgere.
Teksten for denne "alle helgens søndag" leder oss i helt andre retninger. Sterke vers fra Jesu Bergpreken viser oss den veldige forskjellen mellom Guds barn og verden.
13a Dere er jordens salt!
Jesus kommer ikke med en formaning eller oppfordring her. Han sier ikke at vi burde eller skulle være jordens salt. Han setter ikke frem et ideal vi skal strekke oss mot. Han konstaterer, påstår og sier at slik er det. En mann sier ikke i en sølvbryllupstale til kona si at "du skulle vært kona mi!" En sommerdag med blå himmel sier ikke en feriegjest at "det hadde vært deilig med litt sol!"
Av alle gode krefter og gode innspill i verden spiller de kristne enn nøkkelrolle. Hva menes med "salt" i denne sammenhengen?
Salt kan sette smak på maten. De kristne gjør at verden ikke er "uspiselig" for Gud. Dersom Gud hadde funnet ti rettferdige i Sodoma, ville ikke Gud ødelagt byen, 1 Mos 18.32.
Men salt bevarer også mot forråtnelse. Før fryseboksene tok over i de norske hjem var det saltet som bevarte kjøttet. Her tenker vi lett på et samfunns moralske liv. De kristne er en motkultur, både som eksempler og i nestekjærlig livsførsel. Vi er en motbevegelse i forhold til svart arbeid, korrupsjon, rusmisbruk, baktalelse og mye mer.
Her er det lett å henfalle til moraliseringer, og si at vi burde være slik, men da må vi huske påstandsformen i Jesu ord: "Dere er jordens salt!"
Det ser ikke ut til at Jesus spesielt trekker frem at vår forkynnelse skal være salt. Sammenhengen peker mer på vår livsferd, summen av våre ord, holdninger og handlinger over tid.
Også i Det gamle testamente finner vi slike sterke utsagn fra Guds egen munn om hans folk. Til en forvirret flokk av rømte slaver midt i en ørken mellom Afrika og Asia (mellom Egypt og Israel) sa Gud, 2 Mos 19,6: "Dere skal være et kongerike av prester for meg og et hellig folk. Dette er de ord du skal tale til Israels barn."
13b Men om saltet mister sin kraft, kan det da bli til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.
Jesus er realist, og vet altfor godt at hans disipler lett tilpasser seg omgivelsene. I så fall er veien kort til søppelplassen. Jesus er direkte, og går rett på sak.
Verset betyr neppe at det ikke er rom for omvendelse for frafalne eller den som kjenner sløvheten ta overhånd. Jer 3,22 sier tvert imot: "Vend tilbake, dere frafalne barn! Jeg vil lege deres frafall."
14a Dere er verdens lys!
Jesus antyder ikke forsiktig at vi kanskje kan få være små lyspunkt for en eller annen. Han tar sats og sier at vi er verdens lys, i bestemt form entall.
Lys varmer der det er kaldt. Der det er mørkt, gjør lyset at vi kan se. Men lys kan også avsløre. Slik nærmer bildet seg det om å være jordens salt.
14b En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. 15 Og når en tenner et lys, setter en det ikke under et kar, men i en stake, så det lyser for alle i huset.
Jesus bruker enkle, talende sammenligninger. Verken i den store sammenhengen i samfunnet eller i de private hjem skjuler en lys. På moderne norsk heter dette "å komme ut av skapet".
Johannes forteller både om Nikodemus og om Josef av Arimatea. Om den siste skriver han slik, Joh 19,38: "Men Josef fra Arimatea, som var en av Jesu disipler – men hemmelig, av frykt for jødene – …" Det er ikke slik Jesu disipler skal leve.
16 Slik skal også deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør, og prise deres Far i himmelen!
Mange av oss har et så belastet forhold til uttrykk som "gode gjerninger" at vi har vanskelig for å forstå Jesu uttrykk positivt.
Det er veldig sant at våre gode gjerninger står i veien for Jesus, dersom vi plasserer dem mellom oss og Gud. Det skjer der vi leter etter spor av fromhet fra vårt eget liv, og tror at dette kan blidgjøre Gud.
Men her er det tale om noe annet. Luther har sagt det så klart, fritt gjengitt: "Gud trenger ikke dine gode gjerninger. Din neste trenger dem. Gjør dem for ham!" Luther sa også at "Gode gjerninger gjør ikke en mann god for Gud. Men en god mann gjør gode gjerninger". Det svarer til Jesu eget bilde av et godt tre som bærer god frukt, Matt 7,17.
Verden er full av nød. Her er legemlig nød, økonomisk nød, undertrykkelse og korrupsjon. Og i vår nærhet er det ensomme og mismodige mennesker som trenger oss, også om vi ikke kan løse alle deres problemer.
Det er denne arenaen Jesus viser oss til. Der skal vi gjøre våre "gjerninger". Og disse gjerningene vil etter hvert røpe vår kilde i Gud. En kristen rørlegger skal ikke gravere inn bibelvers i alle kobberrør. En kristen butikkdame skal ikke "overfalle" alle kunder med korte andakter.
Likevel vil livet avsløre vår kilde. Som trollet i eventyret kunne "lukte kristenmanns blod", vil verden merke seg hvem vi er.
Det betyr ikke at alle vil like vår kristne bekjennelse. Verden kan ifølge apostelen oppfatte det like mye som en stank av død som en liflig duft av parfyme, men vi er i begge tilfelle "Kristi brev", som er "kjent og lest av alle mennesker", 2 Kor 2,15-16 og 3,2-3.
Teksten taler om at gjerningene våre skal lokke frem lovprisning til Gud. Rett nok vil verden ofte baktale og hate Guds folk. Det sa også Jesus klart. Men der er likevel rom for mange situasjoner der vi indirekte får gi Gud ære gjennom livet vårt. Det er i så fall ikke vårt verk. Tenk, også det kan Gud makte!
