Denne dagen er en oppgjørsdag!
I vår lutherske kristentradisjon har det vel vært mest snakk om et oppgjør for vår synd: «Kom, la oss gjøre opp vår sak!» leste vi fra profeten Jesaja. «Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull.»
Denne invitasjonen har vi tatt på alvor i starten av gudstjenesten da vi bekjente våre synder, og vi tar invitasjonen på alvor i hver eneste gudstjeneste. Guds frelsesvilje lyser gjennom denne invitasjonen! Og det er på grunn av hans frelsesvilje at vi nærmer oss ham og går inn i et oppgjør om vår sak med ham. Det er bare Gud som kan snu vårt blodrøde synderegister til en lys og renset troshistorie! Vår synd kan byttes mot frelse.
Men legg merke til at profetteksten fortsatte med et annet oppgjør: «Hvis dere er villige og lydige, skal dere få spise det gode i landet.» Gud vil belønne villighet og lydighet. I vår kirke har det ikke vært lett å snakke om positiv belønning, at Gud lønner vår godhet med sin godhet. Det skal vi snakke om i dag, fordi Jesus snakker om det.
Prekenteksten
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Markus, på side 1146 i min Bibel:
Da tok Peter til orde og sa: «Hva med oss? Vi har forlatt alt og fulgt deg.» Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier dere: Enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld, skal få hundre ganger så mye igjen. I den tiden som nå er, skal han få hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer – men også forfølgelser – og i den kommende verden evig liv. Men mange av de første skal bli de siste, og de siste skal bli de første.» Mark 10:28-31
Hellige Far, hellige oss i sannheten! Ditt ord er sannhet. Amen.
«Mange av de første skal bli de siste, og de siste skal bli de første.»
Denne setningen kommer som en oppsummering av to gripende episoder rett foran dagens prekentekst.
Først tok Jesus barna inn til seg, la hendene på dem, velsignet dem og ga dem Guds rike. Det er varme i dette verset! Jesus har favnen full av barn. Det er nok ikke for ingenting at denne episoden kommer rett etter at Jesus har snakket om ekteskap og skilsmisse. Man bør ikke diskutere ekteskap og skilsmisse uten å ha et barn på armen!
Det andre som skjedde var at en rik mann kom til Jesus med et dirrende spørsmål: «Hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» Han fikk et tydelig svar, men legg merke til Jesu reaksjon da mannen fortalte at han hadde holdt budene fra sin ungdom av. «Jesus så på ham og fikk ham kjær,» står det! Jesus sa ikke: «Ha! Det tror jeg ikke noe på!» Nei, Jesus så på mannen og fikk ham kjær! Jesus gleder seg over dem som gjør hans vilje. Men det var likevel noe som hindret den rike mannen: rikdommen. Og mannen gikk bedrøvet bort. Jesus løp ikke etter ham, men lot ham gå.
Vi merker at vi kommer tettere inn på Jesu personlige varme i disse to episodene. Og så illustrerer de den siste setningen i prekenteksten: Mange av de første skal bli de siste, og de siste skal bli de første: Den rike mannen som hadde alt som disiplene kunne ønske seg, og alt som mange ønsker seg, han gikk glipp av frelsen, – mens barna, som ikke hadde rukket å samle seg noe til seg selv, dem tok Jesus inn til seg og velsignet dem.
Lønn og gjerningsrettferdighet – kjærlighet og beregning
En av grunnene til at vi nøler med å snakke om lønn og lønnsomhet i vår kirke, er frykten for at vi kan tro at vi kan oppnå salighet på grunn av gode gjerninger. Det er forskjell på kjærlighet og beregning, både i vårt forhold til Gud og i forhold til hverandre. Å være beregnende i måten jeg snakker på og med det jeg gjør, det dreper kjærligheten, for kjærligheten vil først og fremst den annens beste.
Luther var nødt til å snakke med store bokstaver mot den beregnende gjernings-fromheten som dominerte den katolske kirke på hans tid. Men hvis vi føler oss forpliktet til å snakke med like store bokstaver til alle tider, kan vi risikere å gå glipp av dagens evangelium!
Nådepakt
Det gudsforholdet som vi inviteres til ved evangeliet, er ikke som forholdet mellom en slavedriver og en krypende slave. Det er heller ikke som forholdet mellom en ansatt og en sjef, hvor sjefen utbetaler avtalt lønn for avtalt arbeid.
Jesus sier at lønnen hos Gud er hundre ganger så stor som vår innsats. Likevel er det en avtale med to parter. Gud gir frelse til den som søker ham. Det er hans løfte. Det er avtalen og pakten mellom Gud og menneskene. Her er vi inne i det pulserende sentrum i forholdet mellom oss og Gud. Gud vil frelse. Han gir løfte om en frelse som overgår all vår fortjeneste, så sant vi vil holde oss til ham. Det er nådepakten han har gitt oss og alle mennesker. Det er forskjell på en nådepakt og en gjensidighetspakt. Mellom arbeidsgiver og arbeidstager er det en gjensidighetspakt om korrekt betaling for utført arbeid. Men pakten mellom Gud og oss er en nådepakt, hvor Guds gave er hundre ganger større enn vår innsats.
Når vi holder nådepakten sammen med barnekåret, forstår vi kanskje bedre hva pakten betyr. Gud som har skapt oss alle, innbyr oss til å bli hans barn. Mellom en far og barna hans kan vi si det er en nådepakt. Foreldre gir barna hundre ganger mer enn barna gir tilbake. Det skal de gjøre som foreldre. Det er en foreldreforpliktelse som barna har krav på, så sant barna holder seg til foreldrene.
I hustavlen om forholdet mellom barn og foreldre, får barna vite hva Gud krever av foreldre. Et barn har rett til å forvente omsorg og trygghet og kjærlighet. Og et barn har rett til å si: «Slik skal ikke en far oppføre seg mot barnet sitt!» Det er ikke snakk om kjøp og salg av tjenester mellom foreldre og barn, men at barna skal være barn og foreldrene skal være foreldre.
Legg merke til Job. Han mente at Gud ikke hadde holdt sin del av pakten! Derfor våget Job å klandre Gud. Det er fantastisk å lese Guds respons til slutt i Jobs bok: «Job har talt rett om meg!»
Tre typer lønn
Når vi gir oss tid med Bibelen og det vi kan lese om lønn, kan vi kanskje si at det er snakk om tre slags lønn: for det første lønn for utført arbeid, for det andre det gode vi får her på jorden: frelse og glede over å få leve som kristen i Guds rike, og for det tredje den lønnen som venter i den kommende verden: evig liv som gis til alle som har tatt imot frelsen.
I tillegg står det noe om en ekstra bonus til dem som gir tunge offer for evangeliets skyld, og opplever forfølgelse for evangeliets skyld.
A. Arbeideren er verd sin lønn! (Luk 10:6)
Vi har et hjerteskjærende vers i Jak 5,4:
Hør: Den roper høyt, den lønnen dere holdt tilbake fra arbeiderne som skar åkrene deres, og nødropet fra dem som høster inn, har nådd fram til Herren Sebaots øre. Jak 5:4
Verset er et ekko fra Det gamle testamente:
Jeg har sett mitt folks nød i Egypt og har hørt skrikene deres under slavedriverne. Jeg kjenner deres smerte. 2 Mos 3:7
Gud er ikke bare en besøkende i denne verden, som tar seg av sine utsendinger på en fremmed klode. Vi lever i Guds egen verden! «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige himmelens og jorden skaper,» bekjenner vi. Og Guds Sønn sa: «Jeg har fått all makt i himmel og på jord.»
Gud hører ikke bare ropene fra dem som tror på ham. Han hører ropene fra all urettferdig næringsvirksomhet på hans jord. Gud er garantisten for rettferdighet i verden, for en rettferdig verdensorden, for at undertrykte en gang skal få sin rett. Alle som roper ut sin smerte og lengter etter oppgjørets dag, skal en gang møte sin skaper og få sin oppreisning.
Dommens dag er ikke særlig populær i Norge. Heller ikke i kirkens forkynnelse. Kanskje er det fordi vi tilhører verdens rikeste land, og har mye å svare for på dommens dag!
Uansett: Alt arbeid er deltagelse i Guds skaperverk.
Alt arbeid skal dere gjøre helhjertet, for det er Herren og ikke mennesker dere tjener. 24 Og dere vet at Herren skal gi dere sin arv som lønn. Tjen Herren Kristus! Kol 3:23-24
b. Den andre typen lønn er frelsen og gleden over å få leve som kristen i Guds rike på jorden
For mange nordmenn, også blant oss kristne, er det lett å snakke overfladisk om lønnen i himmelen. Vi sier med et smil: «Det er greit nok med lønn i himmelen, men vi vil gjerne ha et forskudd her på jorden!»
Jesus lovte disiplene lønn her i tiden: Den som har forlatt familie og eiendom, «skal få hundre ganger så mye igjen. I den tiden som nå er, skal han få hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer». Vi er mange som har opplevd denne velsignelsen: å få nye familiemedlemmer i Guds familie, og ønskes velkommen i fremmede hus og arbeidsfellesskap.
Og så opplever vi at å leve som kristen gir livsglede og tilfredshet, mening og beskyttelse mot fristelser og farer. Dette er en bekreftelse på at vi lever i Guds skaperverk: å leve i pakt med Skaperen er å leve i harmoni med skaperverket. Guds ti bud bekreftes ved at det lønner seg å følge dem. De gir et godt liv i Guds verden. (Dette er tydelig i visdomslitteraturen)
Den som vil elske livet og se gode dager, må holde tungen borte fra det som er ondt, og leppene borte fra svikefull tale. Han må vende seg bort fra det onde og gjøre det gode, søke fred og jage etter den. For Herrens øyne følger de rettferdige, og hans øre lytter til deres bønn. Men Herrens ansikt er vendt mot dem som gjør det onde. 1 Pet 3:10-12
c. Den tredje typen lønn er lønnen i himmelen
Gud vil at alle mennesker skal bli frelst. (1 Tim 2:4). Når vi samles til gudstjeneste, er det et frelsens fellesskap. Her kan du bli frelst, fordi frelsens ord lyder her. Gi deg ikke før du vet at du er frelst! – Og frelsen er begynnelsen på det evige liv for alle som setter sin tro til Jesus. Er vi frelst, da er vi berget, og døren til det evige liv his Gud er åpnet for oss. Det evige liv er virkelig en lønn som er hundre ganger større enn innsatsen.
En ekstra bonus
Vi aner en ekstra bonus i det Jesus sier. Og det har tydeligvis Peter fått med seg. «Hva så med oss?» spurte Peter. «Hva med oss? Vi har forlatt alt og fulgt deg.» Ja, men hva med oss som er her i dag? Er det noen av oss som har forlatt noe for å følge Jesus? Eller har troen bare vært et pluss i livet, en berikelse på toppen av all personlig og offentlig velstand vi kan nyte i dette landet?
For de fleste av oss har det ikke kostet noe særlig å være kristen i vårt land. Men jeg vet at noen i denne menigheten har opplevd store kostnader i familien, fordi en eller flere i familien har holdt fast på Guds ord. Jeg håper og ber om at dere skal kjenne et spesielt håndtrykk fra Jesus i dag.
Guds første løfte er et frelsesløfte til alle som søker ham. Men i prekenteksten gir Jesus et bonus-løfte til dem som har ofret noe for å følge ham, og for evangeliets skyld:
Enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld, skal få hundre ganger så mye igjen. I den tiden som nå er, skal han få hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer – men også forfølgelser – og i den kommende verden evig liv. Mark 10:29-30
Dette antyder en ekstra bonus til dem som har gjort store offer for evangeliets skyld, og til dem som er blitt forfulgt. – Jeg er sikker på at alle vil glede seg over at Gud steller ekstra fint med dem som er blitt forfulgt for Jesu skyld.
Det står om å forlate «hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld». Disse ordene er ikke en opphevelse av det fjerde bud om å hedre sin far og sin mor. De viser at det fjerde bud ikke er et krav om blind lydighet. Det kan komme tider hvor mor eller far blir et hinder for troen og Guds vilje. Da har mor og far gått ut over sin rolle som mor og far, og er blitt despoter. Foreldrene formanes til å gi barna en oppdragelse etter Herrens vilje.
Dere foreldre, vekk ikke sinne og trass hos barna deres, men gi dem omsorg, så de får en oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje. Ef 6:4
Også hus og åker, altså eiendom og produksjonsmidler, kan bli et hinder for troen og Guds vilje, slik det var blitt for den rike mannen.
I tro nektet Moses, da han ble stor, å kalles sønn av faraos datter. Han ville heller lide vondt sammen med Guds folk enn å nyte synden en kort tid. Han holdt Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen. Hebr 11:24-26
Til slutt: Det var Gud som tok initiativet
Vi leste fra 2. tessalonikerbrev: «Vi ber alltid for dere at vår Gud må gjøre dere verdige til det kallet dere har fått» (2 Tess 1:11) Legg merke til rekkefølgen her! Det står ikke at dere må bli verdige til å få Guds kall. Nei, kallet kom først, og så vil Gud gjøre et forvandlingsarbeid med oss. «Vi ber alltid for dere at vår Gud (i fremtiden) må gjøre dere verdige til det kallet dere (allerede) har fått!»
Frelse begynner alltid med Gud og hans frelsesvilje. Og så kommer det en spennende konsekvens: «Da skal vår Herre Jesu navn bli æret hos dere og dere få ære av ham.» (2 Tess 1:12) Tenk at vi skal få ære av Gud! Hadde det ikke stått i Guds ord, ville vel vi lutheranere ha ment at det var umulig!
Jeg ber om at Ånden må innprente (Tit 3:8) disse ordene i våre personligheter:
Vi ber alltid for dere at vår Gud må gjøre dere verdige til det kallet dere har fått, og fylle dere med all vilje til det gode og med en tro som med kraft viser seg i gjerning. Da skal vår Herre Jesu navn bli æret hos dere og dere få ære av ham, ved nåden fra vår Gud og Herren Jesus Kristus. 2 Tess 1:11-12
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var og er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet! Amen.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
