De første søndagen etter påske heter nå «Andre søndag i påsketiden», fordi selve Påskedag regnes som den første søndagen i påsketiden. Evangelietekstene retter blikket mot hyrdetjeneste, inkludert både Sønnens hyrdetjeneste, apostlenes hyrdetjeneste og kristne lederes hyrdetjeneste.
Ordet «pastor» er latin og betyr «hyrde». Vår søndags evangelietekst gir især stoff til noe som Carl Fr. Wislløff har kalt «en preken for predikanter».
Fårene er i både GT og NT ofte bilde på det alminnelige prestedømmet. I oldtiden skal man ofte ha hatt et tredelt mønster: (1) sauenes eier, (2) den ansvarlige hyrden (eller «overhyrden») og (3) de innleide underhyrdene (eller «leiekarene»). Saueeieren svarer så til Gud Fader selv (se Esek 34). Overhyrden er Jesus Kristus (se 1. Pet 5). Og underhyrdene er de tjenerne Jesus innsetter til å gjøre hyrdetjeneste for det alminnelige prestedømmet (se Joh 10). Med apostlene i spissen.
Som Overhyrde hadde Jesus i påsken opplevd at Peter, den naturlige ledertypen blant de tolv, fornektet ham tre ganger (se Joh 18:17 og 25ff). I vår tekst leser vi nå hvordan Jesus gjeninnsetter Peter som underhyrde. Det gjør Jesus ved tre gjentatte spørsmål og tre gjentatte tjenesteinnstrukser. Slik begynner gjeninnsettelsen:
15 Da de hadde holdt måltid, sier Jesus til Simon Peter: Simon, Johannes’ sønn, elsker du meg mer enn disse? Peter sier til ham: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø lammene mine!
Jesus tiltaler her Peter med svært høytidelige ord. Han bruker ikke navnet Peter (Matt 16). Men han bruker på den andre siden hele slektsnavnet. Slik varsler Jesus at dette er en alvorlig og høytidelig samtale.
Jesus spør om Peter «elsker» Jesus «mer enn disse» (det greske verbet «agapáoo»), mens Peter i svaret nøyer seg med å si at han «har Jesus kjær» (verbet «filéoo»). Fageksegetene drøfter om disse ordene har forskjellig betydning. Noen mener endog at «filéoo» uttrykker den sterkeste typen kjærlighet, mens mange mener (som Anders Nygren i den berømte avhandlingen) at «agapáoo» er NTs mest karakteristiske kjærlighetsbegrep.
Personlig tror jeg ordene betyr stort sett det samme. (Husk at samtalen egentlig ikke foregikk på gresk, men på arameisk eller galileahebraisk – og at Johannes generelt elsker å variere uttrykksmåten ved gjentagelser).
«Mer enn disse» kan bety enten «mer enn du elsker disse andre» eller «mer enn disse andre elsker meg». Peter hadde på forhånd gitt sterkere tilsagn om svikløshet enn de andre elleve (se Mt 26:33, Mk 14:29, Jh 13:37 og 15:12f). Sannsynligvis er det dette Jesus nå minner Peter om.
Peter virker i svaret sitt både trist og brydd. Det har naturligvis bakgrunn i sviket natt til Langfredag. I svaret sier han likevel forbeholdsløst «Ja» – og bruker betont tiltaleform: «DU vet at jeg har deg kjær». Implisitt sier han dermed at Jesus allerede vet svaret.
Jesus reagerer på svaret med en tjenesteinstruks for underhyrder: «Fø lammene mine», dvs.: «Gi åndelig næring fra Guds ord til alle små og svake kristne i det alminnelige prestedømmet».
Så følger andre avdeling:
16 Igjen sier han til ham, annen gang: Simon, Johannes’ sønn, elsker du meg? Han sier til ham: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Han sier til ham: Vokt fårene mine!
Ved andre samtalerunde varieres uttrykksmåten noen små nyanser. Jesus kutter ut sammenligningen «mer enn disse». Det gjør spørsmålet etter Peters kjærlighet helt absolutt. Peter svarer ordrett det samme. Jesu tjenesteinnstruks gis med nye ord: «Vokt fårene mine». På gresk er det verbet «poimaínoo» som her brukes. Det betyr «vokte», «gjete» og «være hyrde for».
Vær oppmerksom på problemene med å oversette dette verbet til norsk. Det betegner alle oppgavene til en hyrde, ikke bare ansvaret for å gi fårene næring. Svakheten med oversettelsen «vokt» er at den bare får med en av oppgavene, vaktholdet. Svakheten med «vær hyrde for» er at den i moderne ører kan tolkes om en statutarisk-hierarkisk embedsstand, mens verb beskriver funksjoner. Og svakheten ved «gjet» er at det høytidelige bibelske hyrdebegrepet da blir hverdagsliggjort.
På norsk har vi dessverre ikke noe verb som samler alle betydningstrådene. «Å hyrde en hjord» kan vi ikke si på norsk. Men det er egentlig dét det her dreier seg om.
Ellers taler Jesus ikke lenger om bare «lammene», men om «ta próbata», «fårene». «Próbata» er en såkalt diminutivform som noen ganger betyr «småsauene» og noen ganger bare «sauene». Siden bildet svarer til det alminnelige prestedømmet, mener jeg det er bedre å tale om «får» på norsk enn å tale om «sauer».
Tredje avdeling:
17 Han sier tredje gang til ham: Simon, Johannes’ sønn, har du meg kjær? Peter ble bedrøvet over at han den tredje gangen sa til ham: Har du meg kjær? Og han sier til ham: Herre, du vet alt, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø fårene mine!
Ved tredje samtalerunde finner vi igjen små variasjoner i ordlyd. Men betydningen er fremdeles den samme som før. Bortsett fra at Peter – med ord som kan forståes som en bønnfallende appell til Jesus – minner Jesus om hans allvitenhet: «Du vet alt, du vet at jeg har deg kjær».
Summen av alle tre samtalerundene er at Jesus gjør kjærlighet til Jesus til absolutt vilkår for å være hyrde for Herrens får i verden. Kjærlighet til Jesus er det samme som å fastholde den glade bekjennelsen også under trengsel (slik Peter altså hadde sviktet forrige gang). Kjærlighet til Jesus er dessuten å være tro mot Jesu ord og bud (Joh 14:21ff).
Etter de tre samtalerundene avsier Jesus en profeti om Peters fremtidige tjeneste som Jesu underhyrde:
18 Sannelig, sannelig sier jeg deg: Da du var yngre, bandt du selv opp om deg og gikk dit du ville. Men når du blir gammel, skal du rekke ut hendene dine, og en annen skal binde opp om deg og føre deg dit du ikke vil. 19 Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Og da han hadde sagt dette, sier han til ham: Følg meg!
Her varsler Jesus Peters martyrium. Å «strekke ut hendene» betyr nok: å bli korsfestet.
