Salmen vi har sunget og melodien er en av de mest populære i Norge og i store deler av verden. Den velges både i gudstjenestene, når ungdom er sammen, i konfirmasjon, og når det er begravelse og vielser. Den passer godt til dagens tekst: «Kom, kom og hør et gledens ord … Guds nåde lyser angsten bort.» Norsk Salmebok nr 331. Det er en ganske pyntelig oversettelse. John Newton hadde vært aktiv med slavehandel og slavetransport. Men så møtte han Kristus, og i 1779 skrev: «Amazing grace, how sweet a sound, who saved a wreck like me.» I Salmer 97 – på nr 061 – har vi den samme salmen i en mer direkte oversettelse: «Forunderleg, eit vrak som meg kan nådens kalling nå! Eg var fortapt, men fann ein veg.»
Vi har forskjellige historier, alle vi som samles til gudstjeneste i dag. Noen vil si at den siste oversettelsen passer best, fordi de har vært vrak eller kjenner seg som vrak i dag. Andre har vært mer heldige i livet, og hvis vi skulle kalle oss vrak, ville det vært en hån mot dem som livet virkelig har fart hardt med, eller som har fart hardt med livet sitt.
Prekenteksten er Jesu ord til mennesker i helt ulike livssituasjoner. Han vil oss noe, uansett forhistorie og uansett hva historien har gjort med oss – uansett om vi har ryggraden i behold, eller ligger helt nede. La oss nå åpne oss for Jesu ord. For at vi skal høre, må det åpnes i begge ender. Fra lesepulten og prekestolen åpnes Guds ord. Og så må dine og mine ører åpnes og ditt og mitt hjerte åpnes. Da kan det skje noe med oss akkurat denne formiddagen. For Jesu ord er skaperord. La oss ta imot hans ord som skaperord!
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas, det 18. kapittel, fra vers 9:
Jesus fortalte en lignelse til noen som stolte på at alt stod rett til med dem, og så ned på andre: To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller. Fariseeren stilte seg opp og bad slik: «Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, som snyter, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.» Tolleren stod langt nede og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: «Gud, vær meg synder nådig!» Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt. Luk 18:9-14
Slik lyder Herrens ord.
Hva tror du Jesus vil gjøre med akkurat din personlighet med disse ordene. Jeg vet at han i hvert fall har ett mål med hver enkelt av oss før vi går hjem fra kirken. «Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud,» hørte vi. Jesus ønsker at hver enkelt av oss skal gå hjem fra Nøtterøy kirke i dag, rettferdige for Gud. Hva betyr det?
Jo, det betyr at du skal vite at det Gud har hatt imot deg er lagt igjen i kirken, og du kan gå ut av kirken som en fri kvinne og en fri mann. Det betyr at alt det dumme du har gjort er festet til korset. Det er ikke festet til din samvittighet lenger. Og du kan gå ut av kirken med løftet hode. Det er ganske fantastisk!
Det er dette Jesus vil deg i dag. Og gudstjenesten er bygget opp slik at dette kan skje med akkurat deg og meg.
- Først bekjente vi våre synder og tilbøyeligheter: «Jeg har krenket deg med tanker, ord og gjerninger, og kjenner lysten til det onde i mitt hjerte.» Så bekjente vi vår tro på han som døde for oss og oppsto for oss, og at Den Hellige Ånd gjennom kirken og det kristne fellesskapet gir frelsen til hver enkelt av oss, og gir oss en ny fremtid: «Jeg tror på Den Hellige Ånd, en hellig, allmenn kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv.»
- Så, når vi kommer til nattverden, fornyes en pakt mellom oss og Gud. Ved dette lille måltidet, gjøres pakten så konkret at vi spiser og drikker, og vi hører Jesu ord da han innstiftet nattverden, kvelden før han gikk i døden for våre synder: «Dette er den nye pakt i mitt blod, som utøses for dere til syndenes forlatelse!»
- Og så avsluttes gudstjenesten med Guds lysende smil, det er som vi kjenner de varme strålene i ryggen når vi går ut: «Herren la sitt ansikt lyse over deg, og gi deg fred.» Og presten roper etter deg: «Gå i fred og tjen Herren med glede!»
Jesus hadde mange erfaringer med hvor trege disiplene var til å tro. Det er vel derfor han gjorde enkelte ting så overtydelige for oss. Han trykker det inn hos hver enkelt av oss. Han legger syndenes forlatelse inn i hånden din, legger fingrene dine rundt denne gaven, klapper på den lukkete hånden din, han legger sine hender rundt din hånd hender og sier det om igjen og om igjen: «Nå er gaven din! Nå er du tilgitt! Du kan gå ut som et fritt menneske.»
Går det an å tro dette, da?
Jeg vet ikke hvordan tolleren så ut da han gikk ut av tempelet. Jesus beskriver ganske talende hvordan et skamfullt menneske ser ut:
Tolleren stod langt nede og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: «Gud, vær meg synder nådig!» Luk 18:13
Kanskje gikk tolleren ut med øynene i bakken, og skyndte seg forbi de andre som hadde vært i Guds hus. Det var ikke kroppsholdningen som var den store forskjellen, men det var Jesu ord. Det er hva Jesus sier som teller, han som skal «komme igjen for å dømme levende og døde». Det er hans dom som teller.
Men det hadde vært fint, da, om tolleren visste og kjente hva som virkelig hadde skjedd med ham! Og det er derfor Jesus har gitt oss så mye hjelp til å kjenne og å vite at vi kan bli frikjent her og nå, og gå hjem rettferdige for Gud, for Jesu Kristi skyld. Han tar ikke bare bort skylden, han vil også løse oss ut av skammen!
«Løft deres hode!» sa Jesus. (Luk 21:28; Salme 3:4) Og han kom for å reise mennesker opp. Helt konkret ser vi at han ville møte mennesker ansikt til ansikt: Tiggeren Brtimeus måtte opp av grøfta. Tolleren Sakkeus måtte ned fra treet han hadde klatret opp i. Og dette er Guds evige hensikt med dem som tar imot Jesus: Hør hva som er Guds testamente:
Dette er min Fars vilje, at den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. Joh 6:40
Det er dette som er Jesu mål med hver enkelt av oss som er i Nøtterøy kirke i dag. For noen gjøres dette målet ekstra tydelig: for de tre dåpsbarna og for deg som skal konfirmeres i dag.
Noen trenger å jekke seg ned!
Jesus ville at tolleren skulle løfte blikket. Og det er mange som trenger hjelp til å få løftet blikket, og slippe evangeliet inn i sin kroppsholdning, og la skammen slippe taket.
Men det kan være at du er en av dem som burde jekke deg ned noen hakk. Likesom skammen og fortvilelsen er en fare for noen, er dømmesyken en fare for andre. Kanskje er du en av dem som trenger å jekke deg ned, både i din omtale av naboer, innvandrere og av dem som tror og mener noe annet enn deg, og i omtalen av dem som ikke får livet til å henge sammen, for ikke å snakke om dem som har dummet seg ut for alle.
Tidsånden
Det er lett å bli smittet av tidsånden. Når det gjelder omtale av andre, er det en ganske dominerende tidsånd. Når vi hver dag hører og leser snøfting over meningsmotstandere i fjernsyn og aviser, så må vi ta oss sammen for ikke å bli smittet. Når politikere med de høyeste embeter i landet tillater seg å snakke på den måten, hvordan skal da vi andre holde slike tilbøyeligheter i sjakk? Når vi daglig hører og leser mistenkeliggjøring og latterliggjøring av dem som mener noe annet om bomringen eller salg av Østre Bollærne eller plassering av pilegrimsstatuen, – hvordan skal vi da kunne ta vare på de grunnleggende menneskerettigheter når vi snakker om andre? Hvordan skal vi få til en renslig valgkamp?
Hva med forholdet til Gud?
På det mellommenneskelige plan er dagens tekst en tydelig utfordring til norsk kultur og til hver enkelt av oss. Når det gjelder forholdet til Gud, er jeg ikke sikker på om teksten er like aktuell. En ting er hva vi tror at andre tror og tenker, men når vi kommer inn på hverandre, tror jeg knapt jeg har møtt et menneske som stoler på at alt står bra til med dem og at Gud ikke har noe han skulle ha sagt dem.
Drøfting eller krangel mellom kristne?
Så har vi et mellomnivå mellom det mellommenneskelige og forholdet til Gud. Det er den offentlige debatt om religiøse spørsmål. Det finnes nok eksempler på snøfting og simple personangrep, men kritikerne har langt på vei klart å kneble all sunn kristen meningsutveksling ved å kalle enhver uenighet for strid og kjefting og skittkasting. Enhver henvisning til Bibelen blir kalt å slå hverandre i hodet med bibelord. Hvem ønsker å si noe eller skrive noe, når det venter slike merkelapper?
Verdighet
Konsekvensene av fariseerens holdninger er tragiske. Å se ned på andre har tragiske konsekvenser for dem som blir sett ned på. Det er tragisk når andre bryter ned verdigheten hos et menneske, og det er enda mer tragisk når dette mennesket begynner å tro på andres forakt og begynner å forakte seg selv. Jeg har en setning som stadig larmer inne i hodet mitt. Det var en dame som satt på kontoret mitt og sa: «Det er ikke rart at mannen min slår meg, så dum som jeg er!»
Jesus kom og reiste mennesker opp og møtte dem ansikt til ansikt. Han ville at den blinde Bartimeus skulle komme opp på beina når de skulle snakke sammen, og han ba Sakkeus komme ned fra treet, så de kunne møtes ansikt til ansikt. Noen trenger å senke blikket for å møte Jesus, og noen trenger å løfte blikket. Det handler evangeliet om i dag. Jesus vil oss alle noe, og kan forandre vår livsretning mens vi er samlet her i Nøtterøy kirke i formiddag.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
