Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar jeg riket til dere, slik som min Far har overdratt det til meg, for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner som dommere over Israels tolv stammer.
Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre!» Peter sa: «Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og i død.» Men Jesus svarte: «Jeg sier deg, Peter: Før hanen galer i natt, skal du tre ganger ha nektet at du kjenner meg.» Luk 22:28-34
Synes du av og til at det er vanskelig å tro? Strever du av og til med å forstå Gud Ord og handling? Også de første disiplene strevde med å forstå Jesus. De kunne tvile på det Jesus sa og gjorde. Noen ganger kostet det veldig mye å være en disippel. Det hendte at disipler sluttet å følge Jesus.
Men de 12 får anerkjennende ord i dag. «Det er dere som har vært hos meg gjennom prøvelsene mine.» Jesus møtte prøvelser og fristelser, og hans disipler møter prøvelser og fristelser.
«Simon, Simon, Satan har krevd å få sikte dere som hvete.»
Når hveten siktes, så er det bare det fine, hvite melet som kommer igjennom sikten. Aks og skall slipper ikke igjennom. Gud lar fristeren få slippe til. Men han vil ikke slippe taket i disippelen som fristes: Jesus ber for Simon Peter: «Jeg bad for deg, Simon, at troen din ikke skulle svikte.» Prøvelser og fristelser – på gresk er det samme ordet, men på norsk skiller vi.
Fristelser er når vi lokkes til å synde slik Adam og Eva gjorde i paradis. De lot seg narre av den onde. Den onde stilte spørsmål med Guds Ord. De lot seg friste og lokke, og åt av den forbudte frukten. Dette mønsteret, som kalles synd, er som et garn vi er fanget i, som et klister som ikke vil slippe oss.
Prøvelser kan møte oss på flere måter. Det kan være lidelse, som med Job: Var han bare gudfryktig i medgang? Når han møtte motgang på motgang, ville han da forbanne Gud?
Prøvelser kan også møte oss når vi har det godt: Når vi cruiser på toppen av velferdssamfunnet kan vi fristes til å bli så høye på oss selv at vi tror vi ikke trenger Gud.
Prøvelser kan komme fra fornuften. For noen kan det oppleves som om tro og vitenskap, tro og tanke kolliderer.
Prøvelse kan også handle om omkostningene med å følge Jesus. Våger du å stå fram som kristen? Våger du å forsvare bibelske sannheter som provoserer folk i dag? I familien, på arbeidsplassen, i venneflokken?
Bibelen er full av historier om mennesker som ble prøvet på forskjellige måter. Noen falt fra, og noen ble stående. Noen falt men fikk nåde til å reise seg igjen.
Peter
Peter ville virkelig gi alt for Jesus. Da de kom med våpen for å ta Jesus trakk han sverdet. Men da fikk han beskjed om å stikke sverdet i sliren. Som Jesus hadde forutsagt fornektet han sin Herre når det gjaldt.
Jesus sa: «Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse. Ånden er villig men kroppen er svak.» Men Peter sviktet i bønnekampen. Han sovnet fra bønnen, og var ikke åndelig våken. Derfor ble han tatt på senga da prøvelsen kom. Fallet var stort for han som var klippen i Jesu kirke.
Men troen på Jesus ble stående selv om Peter sviktet. Han som fornektet tre ganger fikk også bekjenne tre ganger. Og Simon ble Petros, den klippen Jesus kalte ham til.
Den som har kjent underlaget vakle, vet å søke seg til fast grunn. Peters erfaringer med prøvelser kommer fram når han skriver sitt første brev: Nettopp fordi troen er så verdifull blir den utsatt for prøvelser. Hør nå fra 1. kapitel i hans 1. brev:
Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid, om så må være, har det tungt i mange slags prøvelser. Slik blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild. Troen, som er mye mer verdt, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg. 1 Pet 1:6-9
Livets prøvelser
Prøvelser er en nødvendig del av tilværelsen. Ingen slipper unna teoriprøve og oppkjøring før man får sertifikat for bil. Skoleungdom og studenter har stadig prøver. Når du har en prøve lærer du å kjenne dine styrker og dine svakheter Slik vet du hva som må forbedres, slik at du kan stå til eksamen, ja, kanskje til og med med glans. Når du vet du skal ha en prøve er det smart å forberede seg.
Livets prøvelser kan styrke karakteren. Ja, vi kunne kanskje si: Karakterstyrken. Vi går gjennom prøvelser på forskjellige områder. Er det rart at det også skjer på troens område?
Skulle ikke da vi alle, som vet at vi blir utsatt for prøvelser, skulle ikke vi da også våke og be og være åndelig våkne?
Husk at Jesus ber for deg når du prøves
Det er en sannhet i sangen: Blir du fristet eller prøvet, synes livets kamp deg hård? Jesus er den beste tilflukt, når i bønn til Ham du går.
Jesus ble selv fristet og prøvet. Bibelen forteller om fristelsene i ørkenen, om nærkamp med demoner, om hvordan fariseerne og de skriftlærde la feller for ham, om folk som med makt ville krone ham til konge, om gode venner som ville overtale ham til å gå utenom kors og død.
Hva som foregikk på innsiden av Jesus vet vi lite om, men vi vet at den siste fristelsen i Getsemane var hard. Han bad disiplene om å kjempe sammen med ham i bønn. Men han var aleine i sin hardeste kamp. Han fikk dødsangst, og svetten falt som bloddråper til jorden.
Disippelen svikter Jesus, men Jesus svikter ikke sin disippel. Vit det når du strever med troen, kjemper med deg selv og Gud, så er du ikke alene. Hebreerbrevet sier: «Fordi han selv led og ble fristet kan han hjelpe dem som blir fristet.»
Menigheten skal bære hverandres byrder
Jesus har overgitt Guds rike til apostlene. Guds rike er i hans kirke, når det apostoliske budskapet blir forkynt og det sakramentale livet leves. Peter skal styrke sine brødre. Jesus har gitt oss fellesskapet. Gudstjenesten, Guds Ord, nattverden, bønnefellesskapet, bibelgruppen, noen å samtale om troen med, noen å be sammen med. La oss ikke late som om alt er så lett i troens liv. Vi er kalt til å bære hverandres byrder. Stryke hverandre, trøste og oppmuntre hverandre, be for hverandre.
Peter og Paulus, to hovedsøyler i kirken. På Petersplassen i Roma står de side om side, bokstavlig talt som søyler. De står der som forbilder i tro og tjeneste. Men de står der først og fremst som menn som gjennom sitt liv viste at det ikke er menneskelig styrke som bærer kirken, men Guds nåde.
Denne dagen, 3. søndag i faste har fra gammelt av et latinsk navn: 'oculi' – 'øyne'. Hebreerbrevet minner oss om at vi skal ha «blikket festet på troens opphavsmann og fullender, Jesus. Han fullførte løpet uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg ved majestenes høyre hånd i det høye.» (Heb 12:2-3)
Jesus har et løfte til disiplene i dag: De tolv skal sitte på troner og dømme Israels stammer. Men også vi har et løfte fra Jesus: Mange skal komme fra øst og vest og sør og nord og sitte til bords i Guds rike. Den som holder ut i fristelser og prøvelser og blir værende hos Jesus har en plass ved det bordet.
La oss be: Kjære Herre Jesus: Gi oss styrke til å holde ut når vi blir fristet og prøvet. Gjør oss utholdende i bønnen, og gi oss nåde til å holde blikket festet på deg som tålte så mye for vår frelse, til vi ser deg, ansikt til ansikt i det evige liv.
Til ære for Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet!
Teksten er en tidligere holdt preken.