Publisert

Frukt som svarer til omvendelsen Luk 3:7-17


Ca leselengde:
17 min

3. søndag i adventstiden
Tekstrekke 2
 
Lesetekster: Jes 40,1-5
 Jak 5,7-8
Prekentekst: Luk 3,7-18
Fortellingstekst: Dan 6,4-24
Poetisk tekst: Luk 1,78-79

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det tredje kapittel:

Mye folk dro ut for å bli døpt av Johannes, og han sa til dem: “Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den vreden som skal komme? Så bær da frukt som svarer til omvendelsen. Og begynn ikke å si til dere selv: `Vi har Abraham til far.` For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene. Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.” “Hva skal vi da gjøre?” spurte folk. Han svarte: “Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme.” Det kom også noen tollere for å bli døpt, og de sa til ham: “Mester, hva skal vi gjøre?” “Krev ikke inn mer enn det som er fastsatt”, svarte han. Også noen soldater spurte ham: “Hva skal så vi gjøre?” Og til dem sa han: “Press ikke penger av noen ved vold eller falske anklager, men nøy dere med lønnen deres.” Folket gikk nå med forventning, og alle tenkte i sitt stille sinn at Johannes kanskje var Messias. Da tok Johannes til orde og sa til dem alle: “Jeg døper dere med vann. Men det kommer en som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen hans. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild. Han har kasteskovlen i hånden for å rense kornet på treskeplassen. Hveten skal han samle i låven sin, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner.” Luk 3:7-17

Slik lyder Herrens ord.

Døperen Johannes møtte sitt folk som en drønnende ildebrann: Det er nå eller aldri! Kanskje er du den heldige i dag, at du kjenner trykket fra disse Guds-ordene, at det er DU som får dette dyttet som kan få deg over kneika, dit du vet at du SKAL, dit du vet at du VIL, og nå kan du endelig bli kvitt alle dine jammen og utsettelser.

Hvis du er den heldige som i dag treffes av kraften i disse Guds-ordene, så kan denne julen bli din store glede over at Jesus er kommet til deg som din frelser, og du kan gi en jublende bekjennelse: “Jesus er min frelser!” Hvis det blir slik med deg, da priser jeg deg lykkelig!

Det var spesielle tider: Folk strømmet ut i ørkenen for å bli døpt av døperen Johannes. Det var vel bra? Nei, Johannes skreller av dem deres motiver: Kommer dere her bare for å slippe unna Guds vrede! Her er det snakk om omvendelse, nemlig å snu seg og gå i en ny retning. Det er ikke nok å komme her og bli døpt og bli ferdig med det som har vært. Dere må komme dere tilbake på Guds veier i denne verden: “Bær frukt som svarer til omvendelsen!”

Tjeneste eller unnskyldninger

Johannes talte til et folk som hadde slekta som sin store unnskyldning. De stammet fra Abraham i rett linje! Det var noe å være stolt over. Men stolthet er noe annet enn tjeneste. Guds folk er kalt til å arbeide sammen med sin skaper og frelser for å bringe RETTEN ut til folkene. De skal ikke bare VÆRE, de skal TJENE! Jødene hadde fått én dag til å VÆRE på: sabbaten. De andre seks dagene skulle de TJENE.

Den store profeten Jesaja forkynte om HERRENS TJENER. I første omgang var det perserkongen Kyros som var Herrens tjener som lot folket komme tilbake til landet sitt. Men ordene er også talt om folket som Herrens tjener. Og til slutt samles ordene i Jesus som Herrens tjener:

Se, min tjener, som jeg støtter, min utvalgte, i ham har jeg min glede. Jeg har lagt min Ånd på ham, han skal føre retten ut til folkeslagene. Jes 42:1

Slik beskrives misjonens oppdrag i Det gamle testamente: å føre retten ut til folkeslagene. Kampen mot uretten står også i nærmiljøet. I Femte mosebok står det:

Forbannet er den som fordreier retten for innflyttere, farløse og enker! Og hele folket skal si: Amen. 5 Mos 27:19

Å ha Abraham til far er ikke bare å ha en stolt stamfar, det er å gå inn i Abrahams oppdrag: I deg skal alle slekter på jorden velsignes. (1 Mos 12:1-3)

Dette er jødefolkets kall og oppdrag. Det er noe langt mer enn bare å bli renset i Johannesdåpen i ørkenen. Det er å komme inn på sporet igjen, å komme inn i Abrahams tjenesteoppdrag. De skal ikke bare bli renset. De skal bære frukt som er omvendelsen verdig.

Vi nordmenn unnskylder oss ikke med at vi har Abraham til far, men vi har en unnskyldning som var kjent allerede i Det nye testamente:

Når husherren først har reist seg og lukket døren og dere blir stående utenfor og banker på og sier: `Herre, lukk opp for oss`, da skal han svare: `Jeg vet ikke hvor dere er fra.` Da vil dere si: `Vi har jo spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre.` Men han skal svare: `Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett!` Luk 13:25-27

Der har vi uretten igjen!

Uretten kan diske oss, slik verdens hurtigste løper kan diskes hvis han kutter en av svingene. Han er fremdeles verdens hurtigste løper, men løpet hans blir ugyldig hvis han gjør urett.

Vi nordmenn har vokst opp med Jesus i vårt nærmiljø. Vi har fått hans undervisning i hjem og skole, i radio og TV. Vi kan klage over at det går nedover med kristendomskunnskapen i landet vårt, men de aller, aller fleste nordmenn har fått mer enn nok av Guds-ord som de kunne bli frelst ved.

Vi har fått nok godhet fra Gud til å møte ham med åpent hjerte. Vi har fått nok påminnelser til å kunne ta imot Jesus som vår frelser. Og vi har fått nok sjokk og sår og skrammer til å se at både verden og vi trenger Jesus som verdens frelser.

Vi har også fått adgang til nattverdbordet, til å spise og drikke ved Jesu bord. Om vi nå blir stående utenfor den dagen Herren lukker døren, og om vi banker på og mener at det er en misforståelse at vi ikke er innenfor, så kan også vi si: “Herre, lukk opp for oss, vi har jo spist og drukket sammen med deg, og du har undervist i gatene våre!” Så kan vår Herre svare: “Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, dere som gjør urett!”

Jeg tror mange som står på avstand fra kirke og kristendom vil si seg helt enige i det Herren sier: “Vi kan ikke tro på kristne som gjør urett!”

Det er tydeligvis uretten som dømmer oss. Legg merke til hva som skjedde etter den kraftige velkomsten folket fikk av Johannes. De begynte å spørre: “Hva skal vi da gjøre?” Og de fikk konkrete svar.

Lekser de var i stand til å gjøre

Først hadde døperen Johannes ropt himmelhøyt! Og så ga han helt konkrete lekser: å slutte med urett og urettferdighet i hverdagen:

  • Den som har dobbelt skal dele med den som ikke har.
  • Har du to kjortler til å holde deg varm om dagen og til bre over deg om natten, så skal du gi den ene til den som ikke har noen.
  • Har du dobbelt av mat, skal du dele med den som ikke har noe.

Og tollerne og soldatene fikk lekser som gikk rett inn i deres hverdag:

  • Krev ikke inn mer enn det som er fastsatt!
  • Press ikke penger av noen ved vold eller falske anklager, men nøy dere med lønnen deres.

Det snakkes så lite om omvendelse i våre dager. Dermed har vi også mistet de konkrete rådene og leksene til dem som vender om til Gud.

Én dag kom en tidligere konfirmant til meg på kontoret. Moren hadde sagt til ham: “Nå når du er omvendt må du fortelle det til presten.” Det var godt for den gutten. Finn i hvert fall én å fortelle det til at livet ditt er blitt snudd om.

Mange har bekjent sin tro første gang ved å gå til nattverd. Det kan være fint, bare det ikke skygger for at nattverden er en gave til troen.

Du kan be om å få en lekse, eller gi deg selv en lekse, lik de leksene som døperen Johannes ga. Ikke bestem deg for at du skal bli flink og snill og lese i Bibelen og gå på gudstjeneste resten av livet og være en glad kristen. Det kan komme etter hvert.

Nåden og den nye fødsel er det Jesus som tar seg av. 
Bare du slipper ham til.
Men rett og rettferdighet er ditt ansvar. 

Finn en lekse i rettferdighet som du kan klare. Du kan rette opp én spesiell urettferdighet mellom deg og din aller nærmeste. Begynn med din aller nærmeste, sa Jesus: Du skal elske din neste som deg selv! Neste betyr den aller nærmeste.

Du kan for eksempel bestemme at du heretter skal holde det ordentlig rundt søppelkassene. Det kan du klare. Og det kan være din første tjeneste. Da er du til velsignelse i Guds skaperverk. Å plukke søppel er en trosøvelse. Du øver opp din tro på at naturen er Guds hage. Det skal ikke flyte søppel i Guds hage!

Alle har det ikke likt

Jeg tror mange som hører denne teksten og hører denne prekenen, allerede HAR omvendt seg: Dere HAR fått et åpent hjerte for Guds ord. Og dere ber av et oppriktig hjerte: “La din vilje skje på jorden slik som i himmelen!” Dere prøver å spre rett og rettferdighet rundt dere.

Kanskje er budskapet til deg heller det vi leste fra Det gamle testamente: “Trøst, trøst mitt folk!” Eller oppmuntringen i den andre teksten: “Vær tålmodige og gjør hjertene sterke!”

Det er ikke meningen at alle skal settes i samme bås som uomvendte syndere. For mange er denne teksten heller en bekreftelse av den retning de allerede har tatt og fått i livet.

Men du som vet at du har sluttet fred med uretten, du som vet at du tillater deg det som du vet er mot Guds vilje, for deg er døperen Johannes sine kraftige ord en gavepakke i dag: I dag har du muligheten! Du kan komme inn på sporet igjen!

Golgata kan bli en blindgate

Jeg leste om dem som ble stående utenfor, selv om Jesus hadde undervist på gatene deres, og selv om de hadde spist og drukket med Jesus.

Jeg vil nevne en type forkynnelse som kan vaksinere mot utfordringene i dagens evangelium. Hvis forkynnelsen BARE blir synd og nåde, og BARE lovens dom og tilgivelsens evangelium, da fører det ikke til omvendelse. Hvis forkynnelsen bare får deg til å si at dette klarer du ikke, og så får du be om tilgivelse for det også, – da kommer du ingen vei.

Problemet er at det kan høres så riktig ut, fordi det er helt sant at du ikke kan frelse deg selv, og det er helt sant at du har fått evangeliet om tilgivelse. Men det er to sanne sannheter som bare er halve sannheter. Og to halve sannheter blir én hel løgn. Det er som å si: “Jeg kommer aldri lenger enn til Golgata!” Eller: “Når jeg vet hvordan Jesus led på Golgata, hvordan kan jeg noen gang le igjen?”

Alle kan komme til Golgata med sine synder, og få dem naglet til Jesu kors. MEN det blir helt feil å stoppe der. For tre dager etter sto Jesus opp fra de døde, og det fyller livet med latter! Femti dager etter påske kom Pinsedagen, da Jesus øste ut Den hellige ånd. Golgata er helt nødvendig for å bli frelst, men det går an å kjøre seg fast på Golgata.

Forskjellen mellom en synder og en kristen er ikke bare at den ene er en synder og den andre er en tilgitt synder. En slik forkynnelse lager parkerte kristne! Nei, forskjellen er at en kristen er omvendt, han er snudd mot Jesus og går ham i møte.

Jesus tar imot deg som du er, 
men du risikerer at han forandrer deg!

Jesus gjør det under at Ånden sakte men sikkert preger en ny personlighet inn i hver enkelt kristen:

Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Gal 5:22-23

Dette er ikke noe du må prestere for å bli en kristen – det klarer du aldri. Men disse fruktene er noe du skal åpne deg for fordi du er blitt en kristen. Dette kalles hellig-gjørelse. Hellig-gjørelse STARTER når du blir en kristen, enten det skjer den dagen du vender om fra veien mot elendighet, eller det skjedde den dagen du ble døpt.

Hvis du tror at du må presse frem slike frukter for å bli en kristen, da havarerer du ganske fort. Dette er Åndens gjerning. Sakte men sikkert vil han gni denne nye personligheten inn i din personlighet.

Og det er vel slik du ønsker at han skal prege deg, er det ikke? Hvem ønsker ikke å kunne møte sine medmennesker med kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse? I hvert fall ønsker alle å bli møtt med kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.

Fra Johannesdåpen til den kristne dåp

Døperen Johannes var forløper for Jesus. Det står så fint om Johannes at han skulle bli til glede og fryd for sin far, Sakarja. Og mange skal glede seg over at han er født.

Han skal få mange i Israel til å vende om til Herren, deres Gud. Han skal gå i forveien for Herren med samme ånd og kraft som Elia, for å vende fedrenes hjerter til barna og GI ULYDIGE DET SINN SOM RETTFERDIGE HAR, for å gjøre i stand for Herren et vel forberedt folk.” Luk 1:16-17

Hedninger som ville bli jøder måtte gjennom en renselsesdåp. Men Johannes døpte til og med jøder med renselsesdåp i Jordanelven. Johannes tilhørte den gamle pakt mellom Gud og jødefolket, og kalte sitt eget folk til omvendelse, og til å ta Guds pakttilbud på alvor.

Johannes pekte også fremover, fremover mot en ny pakt, en annerledes dåp, en pakt mellom Gud og alle verdens folkeslag:

“Jeg døper dere med vann. Men det kommer en som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen hans. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild.”  Luk 3:16

Jesus innførte en annen dåp, en annerledes dåp enn den Johannes praktiserte. Det ser vi aller tydeligst i Apostlenes gjerninger, der Paulus møter noen disipler som bare var døpt med Johannesdåpen.

Da sa Paulus: “Johannes døpte med en dåp til omvendelse. Han sa til folket at de skulle tro på ham som kom etter ham, det er Jesus.” Etter å ha hørt dette lot de seg døpe til Herren Jesu navn. Og da Paulus la hendene på dem, kom Den hellige ånd over dem. De talte i tunger, og de talte profetisk. Apg 19:4-6

Jesus kalte også mennesker til omvendelse, slik som Johannes. Men Jesus kom med et nytt kapittel i frelseshistorien.  Nå skulle jødefolkets bestemmelse bli virkelighet, nå skulle velsignelsen bringes ut til alle folkeslag. Loven hadde formet jødefolket som folk, som en politisk nasjon, og forberedt dem til en verdensvid tjeneste. Nå var det kapitlet slutt. Nå begynte deres tjeneste. Fra nå av skulle Den hellige ånd omskape mennesker for Guds rike, et rike av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål.

Det er Jesus som skal dømme

Talen til døperen Johannes rammes inn av to setninger om dommen. Han bruker bilder fra hverdagslivet, akkurat det vinbønder og kornbønder er vant med å gjøre:

Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden. Jesus har kasteskovlen i hånden for å rense kornet på treskeplassen. Hveten skal han samle i låven sin, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner. (Luk 3:9, 17)

Det er ikke populært å snakke om dommen i Norge for tiden. Jo, vi mener nok at forbrytere og overgripere skal dømmes og hindres i å fortsette å ødelegge andre. Men Guds endelige adskillelse mellom rettferdige og urettferdige er det mange som ikke kan svelge.

Men det var Jesus, vår frelser og Herre som kom til sitt eget folk, og det er han som en dag skal samle alle folk. Han har innsikt til å dømme rettferdig. Det er han som skal beskytte sitt folk og sitt rike og hvert enkelt menneske han har frelst. Med dommen setter han et endelig VERN MOT URETTEN.

Denne dommen, denne adskillelsen, er det Johannes inviterer til å vende seg om FRA, og vende seg TIL Guds gode vei. “Bær da frukt som svarer til omvendelsen”, sa Johannes.

Vi har ingen rett til å avlyse disse ordene med fromme talemåter om at dette klarer vi ikke.

Vi leker ikke kristendom, og det gjør ikke Jesus heller!

Jesus kom med Den hellige ånd og ild. Han kan få ilden til å brenne i den som vender om og tar imot sin frelser. Hør hvordan Paulus ber for kolossermenigheten:

Vi ber om at dere må bli fylt av kunnskap om Guds vilje og få all den visdom og innsikt som Ånden gir. Da kan dere leve et liv som er Herren verdig, og som helt og fullt er til glede for ham, så dere bærer frukt i all god gjerning og vokser i kjennskap til Gud. Kol 1:9-10

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.


Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.


 

Relatert



Støtt foross.no
Ca leselengde
17 min
Ressurstype

  Søndagens tekst

Emne

  Omvendelse

Skrifthenvisning

  Lukas´ evangelium  3: 7-17

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Harald Kaasa Hammer.
  Harald Kaasa Hammer er pensjonert prest i Den norske kirke. Han var sekretær under arbeidet med Tekstboken 2011. Han har skrevet flere bøker og har gitt ut oversettelser av Den norske kirkes bekjennelsesskrifter. Han driver nettstedet www.tekstboken.no med mange ressurser til tekstene i kirkeåret.
   Ressurser av Harald Kaasa Hammer
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.