Åpningssalmen [Til himlene rekker din miskunnhet, Gud] hvelver en høy himmel over denne søndagen. Og det trenger vi! For vi skal bevege oss mellom den høye himmel og den dypeste fortvilelse i dag. Det er en høy himmel over den som er dypest nede. Dette er en dag for håpet – for alle som har smakt den dype fortvilelse. Den tror jeg vi alle har smakt, i korte glimt, eller som deler av vår hverdag. Alle har smakt noe av den dype fortvilelse. Dette en dag for håpet. Dette er en dag for den gode drømmen, som henter lys fra forløsningens dag, den dagen da Jesus skal fullbyrde Guds testamente: «For dette er min Fars vilje,» sa Jesus. «Dette er min Fars vilje: at den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.» (Joh 6:40)
Dette er grunnlaget for den gode drømmen, den drømmen vi kan hente inn i den mest fortvilte hverdag, den drømmen som kan slumre i oss når vi kjenner oss mest ydmyket og fornedret, den drømmen vi kan hente krefter fra når alle krefter er brukt opp. Vi er skapt i Guds bilde, som mann og kvinne. Dette bildet er det Guds drøm å virkeliggjøre i hver enkelt av oss. Han sendte sin egen Sønn, som er sin Far opp av dage, for å føde oss på ny og skape og forme oss etter Guds drøm og bilde. En dag skal vi frigjøres som en sommerfugl som kryper ut av kokongen, og Gud skal slippe oss ut i vårt rette element.
Drømmefanger
Årets TV-aksjon [2005] kalles DRØMMEFANGER. Indianerne i Nord-Amerika knyttet et nett over den som sov, et drømmefangernett, og ville at alle vonde drømmer skulle fanges i nettet, så bare de gode drømmene kunne dale som myke fjær inn til den sovende. Og når sola rant, ville de vonde drømmene oppløse seg i solstrålene.
Slik har vel mange av oss sittet ved en seng og strøket et barn over håret, og ønsket å stryke bort alle vonde drømmer. Eller hos en syk venn, eller hos en som er på vei inn i døden. Vi ønsker at drømmen skal være et fristed, et pusterom for alle som lider!
I dag samler vi inn både gode tanker og gode penger for å fange vonde drømmer og vonde erfaringer som plager mange medmennesker, både dag og natt. Vil håper og ber om at gode drømmer må nå frem i fortvilelsen og puste liv i håpet.
Langt borte og hos oss
Vi samler penger og oppmerksomhet til mennesker langt borte, til kulturer med kjønnslemlestelse og kjøp og salg av kvinner. Men denne menneskeforakten er ikke bare langt borte. En del av våre nye landsmenn har flyktet fra sine fedreland, nettopp av frykt for kjønnslemlestelse ved omskjæring av piker og kvinner, og av frykt for å bli solgt til prostitusjon i andre land, trafikking som det kalles.
Norge er dessverre ikke bare et tilfluktssted, Norge er også et av mottagerlandene for trafikking. Vi nordmenn må bare erkjenne at vi har disposisjon for umenneskelighet likeså vel som alle andre. Vår umenneskelighet må hemmes og temmes gjennom oppdragelse og lovverk og strenge domsstoler.
Drømmefangeren skal også fange opp volden som skjer i den private sonen. Volden som gjemmes innenfor hjemmets fire vegger, og skrønes og lyves bort av barn og menn og kvinner.
- 1 av 3 kvinner i verden har blitt utsatt for vold.
- Om lag hver fjerde kvinne i verden utsettes for vold i eget hjem.
- Vold i hjemmet er en av hovedårsakene til skader og død blant kvinner i hele verden.
- 19 prosent av kvinners helseplager og skader i industriland er på grunn av menns vold.
- Voldtekt er den mest underrapporterte forbrytelse som begås, og de faktiske tallene på begåtte voldtekter kan være opptil 50 ganger høyere enn det som rapporteres.
- Kvinner med funksjonshemning blir lettere utsatt for vold og overgrep enn kvinner uten funksjonshemning.
Om Nøtterøy er et deilig sted å bo for mange mennesker, må vi ingen narre seg til å tro at denne statistikken ikke gjelder Nøtterøy også. Vi som arbeider med begravelser, og kommer tett inn på 95 % av familiene på øya, vi har ingen illusjoner som at dette ikke hender her. Ja, jeg håper at en del av dem som har opplevd dette på kroppen, er her i kirkerommet i dag. Jeg håper inderlig at du kjenner at det er plass til deg, og til dine erfaringer akkurat her.
Vold og selvforakt
Det er en setning som jeg kjenner skramler inne i hodet mitt hver gang jeg tenker på den. En kvinne satt på kontoret mitt her i kirken – hun var ikke herfra og hun er ikke her i dag. «Det er ikke rart at mannen min slår meg,» sa hun, «så dum som jeg er.» Det verste er ikke blåmerkene, det verste er at verdigheten blir slått ut av den som blir slått, selvrespekten og selvfølelsen erstattes med skam og selvforakt. «Det er ikke rart at mannen min slår meg,» sa hun, «så dum som jeg er.» Det er vel den vondeste setning jeg har hørt.
Det skal være plass til slike erfaringer inn i Teie kirke. Det er smertefullt. Men det er sant! Og Jesus har sagt: «Sannheten skal frigjøre dere.» Også den sannheten som blir gjemt bort. Dersom noen blir slått ned midt på gata, skal han få beskyttelse og oppreisning. Og den som slår til noen midt på gata, skal arresteres, dømmes og straffes. Slikt skal ikke forekomme i det norske samfunn. Menneskets verd skal holdes høyt i et rettssamfunn. Men hva med volden i hjemmet? Volden i hjemmet er like mye en krenkelse av samfunnets lov og rett som den volden som alle kan se. Vold i hjemmet er ikke en privatsak. Vold i hjemmet krenker menneskeverdet i samfunnet. Den skal anmeldes og straffes av samfunnet, så ikke den skadelidende blir alene med overgrepet. De færreste klarer å løse problemet på egen hånd. Det trengs hjelp og oppfølging utenfra for å stanse volden. Dette handler om menneskeverd og menneskeverdighet.
Prekenteksten
Prekenteksten i dag handler om dramatiske motsetninger i en storfamilie. La oss høre dagens prekentekst.
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus, i det 18. kapittel, fra vers 21:
Peter gikk til Jesus og spurte: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne forgå seg mot meg, og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?» «Ikke sju ganger,» svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju! Derfor kan himmelriket lignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. Han begynte med oppgjøret, og da ble én ført fram som skyldte ham ti tusen talenter. Han hadde ikke noe å betale med, og herren bød at han skulle selges med kone og barn og alt han eide, og gjelden betales. Men tjeneren kastet seg ned for ham og bad: Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale alt sammen. Da syntes herren synd på denne tjeneren, ettergav ham gjelden og lot ham gå. Utenfor møtte tjeneren en av de andre tjenerne, en som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder! Men den andre falt ned for ham og bad: Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg. Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel, der han skulle sitte til han hadde betalt sin gjeld. Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de bedrøvet, gikk til sin herre og fortalte alt sammen. Da kalte herren ham for seg igjen og sa: Du usle tjener! Hele gjelden ettergav jeg deg fordi du bad meg om det. Burde ikke også du vært barmhjertig mot din medtjener, som jeg var det mot deg? Og herren ble harm og overlot tjeneren til harde fangevoktere, inntil han hadde betalt alt han skyldte. Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke helhjertet tilgir sin bror.» Matt 18:21-35
Slik lyder Herrens ord.
«Du må tilgi»
Tilgivelse er et hovedord i kristendommen, men den har sine grenser, slik vi hørte i denne teksten. Det er det spesielt viktig å understreke på en dag som i dag.
Mange som har opplevd overgrep, har dessverre møtt lite innlevelse i kirken. «Du må tilgi,» er det første de får høre. Og så må de ikke bare bære andres vold, det blir også deres oppgave å tilgi dem. Noen har tilgitt seg til døde, bokstavelig talt, for de har tilgitt om igjen og om igjen til det ikke er krefter og liv igjen. De har ikke fått hjelp til å bryte med dem som ydmyker og slår. Det er nødvendig å skille mellom det å tilgi og det å glemme. Det går an å tilgi, og samtidig si: «Jeg kan ikke risikere at du kan gjøre dette en gang til.»
Det er selvfølgelig frigjørende å komme dit at en er beredt til å tilgi når noen er blitt krenket. Men noen er så fornedret at de ikke har krefter til å reise seg og se voldsmannen i øynene. Kanskje vil de ikke få krefter til å komme seg på beina igjen i dette livet. For en som ligger nede, blir det en ytterligere ydmykelse å høre at du må tilgi!
Da er det mye større forståelse hos Jesus! Dagen i dag kalles tilgivelsens søndag, og vi føres inn i kapittel 18 i Matteusevangeliet. Det kjennes rett å gå inn i dette kapitlet akkurat i dag. For her taler Jesus på tre måter om tilgivelse. Det er nødvendig å snakke om mange sider av tilgivelsen, fordi vi mennesker har så forskjellige skjebner i livet.
- I dagens prekentekst fra siste del av kapittel 18, møter vi volden: en tjener som flyr rett i strupen på en medarbeider, og det selv om han nettopp har fått ettergitt en skyhøy gjeld. Slikt kan ikke forenes med Guds tilgivelse. Da trekker Gud tilgivelsen tilbake!
- Aller først i kapitlet snakker Jesus om dem som forfører et barn. Der er det ikke snakk om tilgivelse: «Den som fører på avveier en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om han var senket i havets dyp med en kvernstein om halsen.» (Matt 18:6)
- Midt i kapitlet snakker Jesus om en som ikke vil erkjenne at han har noen skyld i det hele tatt. Han må hentes inn til innrømmelse og bekjennelse før han kan få tilgivelse.
Så forskjellig må vi tale om tilgivelse, fordi vi mennesker er så forskjellige, og det er dramatiske forskjeller mellom våre livshistorier. Hvis det eneste budskapet dere hører i dag er: «Du må tilgi!», – da kan menigheten ende opp med å forkynne tilgivelse til den som holder fast på sine synder, og la synderen fortsette på fortapelsens vei, – til ulykke for sine medmennesker og til evig ulykke for seg selv. Å tilgi er ikke å akseptere synden, det er ikke å velsigne syndere, men å lede synderne til oppgjør og forsoning med Gud og mennesker. Da kommer de inn i Guds velsignelse.
«Denne teksten henvender seg ikke til det sårete sinn, men til det harde hjerte»
(Per Eriksen i Vårt Land 21.10.2005.)
Når vi leser fortellinger om flere personer, er det flere personer å kjenne seg igjen i. I denne fortellingen er det en med et hardt hjerte som tar strupetak på en som skylder ham en sekshundretusenedel av det han selv har fått tilgitt. Du som har et såret sinn, fordi noen har brutt seg inn i livet ditt og kroppen din på en måte som du selv aldri har vært i nærheten av, du kan lytte til hvordan Gud håndhever retten mellom dere to. Tilgivelse er aldri lettvint!
Tilgivelse har med oppreisning å gjøre. Det handler ikke om å svikte menneskeverdet, verken hos seg selv eller andre. Tilgivelse mellom mennesker handler om at to mennesker ser hverandre inn i øynene. Den ene gir og den andre tar imot. De er oppreiste mennesker. Det ene mennesket har reist seg opp og tatt ansvar for sine synder. Det andre mennesket har kommet seg på beina etter en fornedrelse. Sammen skal de to forsøke å gi slipp på det som har skjedd. Hvis den ene ikke vil stå opp og ta ansvar, kan det ikke bli noen tilgivelse. Da må den andre bare tåle. Hvis den som er krenket, fremdeles ligger nede i skam og selvforakt, kan han ikke i tillegg ta ansvar for at overgriperen skal få god samvittighet.
Derfor må vi lytte til hele Jesu tale om tilgivelse i Matteus 18, – både det han sier om å føre barn på avveier, om dem som ikke vil innrømme sin synd, og om tilgivelse mellom mennesker på like fot.
Smålighet
Jesus fortalte denne historien til Peter, fordi han merket at Peter var i ferd med å lukke sitt hjerte for sin bror. Peter som hadde så mye på samvittigheten, og som ble tatt imot av Jesus, igjen og igjen. Peter skulle ha mye tilgivelse å gi videre til sin bror.
Jesus fortalte om en som har fått tilgitt like mye som et statsbudsjett. Man kan lure på hvordan det er mulig å skaffe seg en så stor gjeld. Og så går denne mannen ut og tar kvelertak på en som skylder ham en tredjedels årslønn, en seksundretusenedel av det han selv har fått tilgitt.
Jesus tok hardt i i sitt svar til Peter. Han måtte skremme Peter ut av småligheten hans. Her står Peter ansikt til ansikt med Jesus, og påsken ligger foran dem. Da skal Jesus ta all verdens synd på sine skuldre for å åpne veien inn til fred med Gud. Her står Jesus som skal ta alle Peters synder og svik på sine skuldre, ja, han som skal korsfestes for Peters synder, – og så spør Peter om det holder om han tilgir sin bror sju ganger!
Hva er din situasjon?
- Har du opplevd en invasjon i livet ditt eller i kroppen din, som gjør at du hører med til den første gruppen Jesus snakket om i tilgivelseskapitlet? Kanskje er du blitt presset inn i en tilgivelse som har dyttet deg dypere og dypere ned i skammen. Da trenger du en som kan tale Jesu ord til deg, og reise deg opp og gi deg verdighet.
- Kanskje vet du at du er av dem som har forført et barn, eller som har gjort andre skjebnesvangre overgrep. Da trenger du å føres frem til korset. Og du trenger råd hos en prest, så du ikke gjør nye overgrep ved å kreve tilgivelse av dem som du har krenket.
- Kanskje er du av dem som krever tilgivelse uten å gjøre bot, som bare ønsker velsignelse over dine synder. Da ber jeg for deg at Gud må bevege ditt hjerte, så du kan vende om fra din ulykkelige vei.
- Eller kanskje er du av dem som i dag har fått et glimt av Guds frelsesvilje, og kjenner at den viljen vil du også ha inn i din vilje, og inn i ditt møte med dine medmennesker. Da ber jeg om at Gud må høre din bønn og legge sin frelsesvilje inn i ditt sinn, og velsigne deg på frelsens vei!
Glemsel eller forsoning?
Gud ber oss ikke om å glemme de syndene andre har gjort mot oss, men han ber om at vi skal bidra til å få syndene opp på korset. Det er ikke noe lettvint måte forsoningen skjer på. Gud sitter ikke bare høyt i sin himmel og bestemmer seg for ikke å bry seg om synden på jorden. Nei, han sendte sin egen Sønn for å ta tak i verden synd, og løfte den opp på korset, og nagle synden så fast til korset at den ikke skulle ha makt over oss lenger.
Det er ikke glemselens tjeneste Jesus kaller disiplene inn i, det er forsoningens tjeneste!
Og det er stor forskjell på glemsel og forsoning. Å bøte på sår ved å bestemme seg for å glemme, det er en farlig vei å gå, – det vet alle som har prøvd å sette plaster på et sår som ikke vil gro, i stedet for å søke legehjelp. Det kan kanskje hjelpe meg selv en stund å prøve å glemme at jeg er blitt såret, men det er ingen hjelp for den som har såret meg. Han blir sittende der med sin skyld. Men hvis det blir et oppgjør og forsoning, da kan det komme en glemsel som er helt ufarlig.
Det er som forskjellen på en glemt regning og en betalt regning. Å glemme en ubetalt regning er farlig. Men når regningen er oppgjort, da er det helt ufarlig å glemme den.
Guds høyeste ønske
Guds høyeste ønske for deg er at du skal bli frelst! Vi har fått hver våre ting på samvittigheten opp gjennom livet. Gud ønsker å flytte dine synder bort fra din samvittighet og over på Jesu kors. Det er der de hører hjemme. Kan du tenke deg det? Kan du tenke deg hvordan det er å være kvitt din vonde samvittighet? Kan du tenke deg hvordan det er å leve et fritt liv, uten angst for oppgjørets dag?
Frelsesvilje
La oss denne dagen be om at Gud må gi oss frelsesvilje! Slik at vårt høyeste ønske for barn og ektefelle, nabo og arbeidskamerater blir at de må bli frelst, at deres synder må flyttes fra deres samvittighet og over på korset, – så de kan leve et fritt liv, uten angst for oppgjørets dag.
Mange bærer på sår. Vi har hver våre som har såret oss og gjort livet vanskelig for oss. Når vi møter dem så ser vi bare det de har gjort, vi får ikke øye på ansiktet deres en gang. Tenk om vi kunne få øye på korset, over skulderen hans og hennes, og tenk om det de har gjort mot oss, kunne bli naglet fast til korset! Da ville vi igjen få øye på ansiktet deres, ja, da ville vi få øyekontakt med dem igjen, – kanskje for første gang på mange år. La oss i dag, her og nå, be om at Gud må smitte oss med sin frelsesvilje!
Den store drømmefangeren
Det er rom for alle våre synder på korset, og det er håp å hente fra Jesu oppstandelse. Jesus er den store drømmefangeren, som kan fange våre vonde erfaringer og drømmer, og som lar evangeliet dale som en myk fjær ned i sårete sinn. Og så på oppstandelsens dag, skal vonde drømmer og erfaringer oppløse seg i solstrålene.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
