Fra et mørkt fangehull fikk Johannes sendt verdens viktigste spørsmål: Hvem er Jesus? Spørsmålet er uendelig viktig og uendelig riktig, men enda så politisk ukorrekt det er å si slikt i det tjueførste århundre: Svaret er enda viktigere.
2 Da nå Johannes i fengslet fikk høre om Messias’ gjerninger, sendte han bud med sine disipler og spurte ham:
Hele historien om hvorfor Johannes Døperen ble kastet i fengsel og siden halshogd finner vi i Mark 6:14-29.
Vi vet lite om hvordan Johannes hadde det i fengselet. Markus gir oss følgende interessante glimt, som også viser oss noe av dobbeltheten i Herodes´ person, Mark 6:20:
For Herodes var redd for Johannes, da han visste at han var en rettferdig og hellig mann, og han holdt sin hånd over ham. Når han hørte på ham, kom han i tvil om mangt og meget, men han hørte ham gjerne.
Men det er tydelig at han kunne ha en viss kontakt med sine disipler også fra fengselet.
3 Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?
Teksttolkerne er uenige om hvorfor Johannes sendte disiplene av gårde med dette spørsmålet. Luther og de fleste klassiske lutherske "fedre" like frem til prof. C.Fr. Wisløff i våre dager trodde ikke at Johannes selv var i tvil om at Jesus var Messias. Årsaken til at Johannes sendte sine disipler var at han ville de skulle få høre det fra Jesu egen munn.
De fleste fortolkere i vår tid mener derimot at Johannes virkelig var kommet i stor tvil om hvem Jesus egentlig var. De lange dagene i det mørke fengselet satte spor også dypt inn i hans tro.
Noen vil derfor gjøre dette til "tvilens søndag". En kan stundom ane en viss romantisering av tvilen. For noen kan det være en vei utenom besværlige lærepunkter i Bibelen. For andre kan det være et oppgjør med dominerende og manipulerende skikkelser i oppveksten.
Tvil kan være av minst to slag: Noen trives med sin tvil, og velger rollen som den selvstendige skeptiker. De ønsker i grunnen ikke noe endelig svar på sin mange spørsmål.
Andre plages av sin tvil, og lengter dypt etter hvile for sine mange urolige spørsmål. Dersom Johannes virkelig selv tvilte på om Jesus var Messias hører han utvilsomt hjemme i sistnevnte kategori.
4 Og Jesus svarte og sa til dem: Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser:
Måten Jesus møter folk på er alltid spennende og nesten alltid overraskende. I stedet for å svare med et enkelt "ja" viser han Johannes´ disipler til sine gjerninger og sin forkynnelse. Indirekte viser han dem til Messias-profetier i GT, ved at han selv beskriver sin virksomhet med GT-profetier.
5 Blinde ser og lamme går omkring, spedalske blir renset og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige.
Jesus setter her sammen et svar på grunnlag av ulike GT-steder:
På den dag skal de døve høre bokens ord. Jes 29:18
Da skal de blindes øyne åpnes, og de døves ører lukkes opp. Da skal den lamme springe som en hjort, og den stummes tunge juble. Jes 35:5-6
Herren Herrens Ånd er over meg, fordi Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de elendige. Jes 61:1
Enhver jøde på Jesu tid ville forstå at Jesus svarte bekreftende på Døperens ord. Jesu virksomhet viste at Messias-tiden var kommet.
Jesus mente nok ikke at undre og helbredelser automatisk forteller alt som er å si om en virksomhet. Det var ti spedalske som fikk helse, men bare én fikk frelse, Luk 17:11-19. Endetiden skal kjennetegnes av mange falske Messias´er som forfører mange ved sine tegn og undre, Matt 24:24.
Derfor føyer Jesus til rekken av helbredelser og undre også sin forkynnelse som et kjennetegn på sin Messias-virksomhet.
Hans Kvalbein viste i sin store doktoravhandling om Jesus og de fattige hvordan "fattig" både i GT og NT ofte viser til en åndelig fattigdom.
Bergprekenen åpner med en saligprisning av den som er "fattig i ånden", "fattig i sin ånd" eller "fattig i seg selv", Matt 5:3. Det betyr ikke Åndsfattigdom, eller lite nærvær av Den Hellige Ånd, men heller en visshet om å være konkurs i møte med Guds lov:
Men den jeg vil se til, det er den elendige, og den som har en sønderbrutt ånd og er forferdet over mitt ord. Jes 66:2
6 Og salig er den som ikke tar anstøt av meg.
"Å ta anstøt" av noe er langt mer enn å mislike noe eller anse noe for mindre kristelig. Det handler om å føre en annen til fall, frafall. "Skandalon" på gresk handler om snublesteiner.
De langt fleste av dem som møtte Jesus møtte også etter hvert omkostningene ved å tro på ham. En side av saken er at det kunne koste motsigelse og forfølgelse. En annen side er at mange ikke så Guds frelser i denne foraktede snekkersønnen.
Ett av de aller vanskeligste ordene i NT kan ha med dette å gjøre: Jesus taler ett sted om en synd som ikke er tilgivelig, den som handler om spott mot Den Hellige Ånd, Mark 3:29. Verset etter forklarer saken for oss: :
For de hadde sagt: Han er besatt av en uren ånd! Mark 3:30
Den Helligånds-spott Jesu motstandere begikk var å si om Jesu åndsutdrivelser at de skjedde ved Beelsebuls makt. Den som altså mener at Satan står bak Jesu gjerning utelukker seg selv fra Guds rike.
Uten at de omvender seg fra en slik dom om Jesus kan de ikke bli frelst. Apostelen Paulus er eksempel på at en slik omvendelse er mulig.
På denne bakgrunnen aner vi rekkevidden i vårt vers: "Salig er den som ikke tar anstøt av meg".
7 Da disse var gått bort, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: Hva gikk dere ut i ørkenen for å se? – et siv som svaier i vinden?
Jesus utfordrer sine tilhørere til å se klarere hvem Johannes var og hva han representerte.
Ett markert trekk ved Johannes var hans mot og hans tydelige kall til omvendelse. Han stod for noe, også i motvind.
En kirke i Tyskland er oppkalt etter Døperen Johannes. På toppen av spiret står en værhane. Den er til overmål formet som en figur som skal være Johannes Døperen. For en selvmotsigelse! Er det noe Johannes ikke var så var det en som snudde kappen etter vinden, en som virrer frem og tilbake etter skiftende vinder. Hans standhaftighet kostet ham til sist livet.
8 Eller hva gikk dere ut for å se? – en mann kledd i fine klær? Se, de som bærer fine klær, er i kongenes hus.
Nå, som på Jesu tid, er det mange som tiltrekkes av megastjerner som omgir seg med luksus. Slik var bestemt ikke Johannes Døperen. Det må ha vært noe annet ved Johannes som trakk tilhørere.
9 Men hva gikk dere da ut for å se? – en profet? Ja, jeg sier dere: endog mer enn en profet.
Det står mye om profeter og profetier i Bibelen. Både Abraham og Moses kalles profeter, 1. Mos 20:7 og 5. Mos 18:15. Så har vi rekken av små og store profeter. Jødene på Jesu tid regnet Malaki som den siste profet. Med ham døde den profetiske ånd ut, mente mange.
Så står Døperen Johannes frem. Her gir Jesus selv ham attest og vitnesbyrd som "profet", ja, mer enn en profet. Jesu tilhørere må ha blitt nysgjerrige til bristepunktet.
10 Det er om ham dette er skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde din vei for deg.
Jesus anvender her enda en betegnelse på Døperen Johannes: Han er Budbæreren som i ørkenen rydder vei for Herrens egen tjener.
Det var nettopp den siste GT-profeten Malaki som i 3:1 varslet at Herren skulle sende sin "Budbærer". Men Budbæreren skulle i og for seg ikke være hovedperson selv, han skulle derimot forberede veien for Herrens eget komme.
Vi forstår at Jesus mener at Døperen Johannes tar rollen som Budbæreren, og at Jesus selv skal være hovedpersonen, Herrens eget nærvær til frelse for sitt folk.
