Kirkeåret starter på en måte på en eselrygg. Det hadde vært mer standsmessig med en hest. Det hadde passet seg bedre med stramme gardister enn med de redde disiplene. Men Jesus ville ha det slik.
Neste gang Jesus kommer, da kommer han ikke på esel, men på en hvit hest, Joh Åp 19,11-14.
1 Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem:
Betfage betyr "fikenhage", og lå ved Jerusalems grense. Oljeberget er nevnt i Sak 14,4.
Ap Gj 21,38 forteller om en nasjonalistisk opprørsleder som kom fra Egypt. Ifølge andre kilder skal han hatt Oljeberget som base, og derfra forsøkt å ta tusenvis soldater med seg ut i ørkenen. Vi aner mye symbolikk i at Jesus gjør sitt inntog i Jerusalem nettopp over Oljeberget.
2 Gå inn i landsbyen like foran dere. Der skal dere straks finne en eselhoppe som står bundet, og en fole sammen med den. Løs dem og lei dem hit til meg.
Vi kan godt la Peter og Johannes være litt lærere for oss: De gjorde det Jesus hadde bedt dem om. Kjærlighet handler mye om å være villig til å gjøre noe godt for andre.
Men det de gjorde var viktig. For i det rommet de hadde gjort i stand, ved det måltidet de hadde tilberedt, ble nattverden innstiftet. Og underveis den kvelden sa Jesus så mye viktig at det fortsatt fyller over fire kapitler i Bibelen, Joh 14-17.
Det står om mange slike lydige tjenere i Bibelen. Da en lam mann ikke kunne komme frem til Jesus på grunn av trengselen, tok fire kamerater ham på en båre, og firte ham ned til Jesus, etter at de hadde revet opp taket, Mark 2,1-12. Etterpå måtte sikkert noen takreparatører i sving, men kanskje gjorde de det med glede fordi en syk mann var blitt frisk hos Jesus?
Kol 3,23 sier om hverdagsarbeid:
“Det dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker.”
3 Hvis noen sier noe til dere, skal dere svare: Herren har bruk for dem! Da skal han straks sende dem.
Vi forstår at Jesus kunne se inn i fremtiden på en måte vi andre ikke kan. Han ville også sørge for at det ikke skulle oppstå ytterligere komplikasjoner.
4 Men dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som var sagt ved profeten:
Det er typisk for Matteus-evangeliet at han vil gjøre tydelig oppmerksom på forbindelsen mellom det han nå forteller og løftene i GT.
5 Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, saktmodig, ridende på et esel – på trelldyrets fole.
Den første delen av sitatet ("Si til Sions datter: …") er fra Jes 62,11. Resten av sitatet er fra Sak 9,9, rett nok i forkortet form. Sakarja regnes på mange måter som påskens profet. Det er her det står om 30 sølvpenger, om pottemakerens åker, og altså om eselet og dets fole.
At Jesus velger et esel forteller både noe om hans ydmykhet og hans fredelige hensikter. At han valgte eselet til sin "kongehyllest" må ha vært like uforståelig som om vår konge skulle komme til Slottet 17.mai på en utslitt moped (!)
oh 12,14-16 forteller at disiplene der og da overså at dette skjedde som oppfyllelse av Sak 9-profetien. Først i etterkant forstod de dette, står det.
er litt uklart ut fra grunntekstene i Sak 9,9 og vår tekst om Jesus satt på ett eller to dyr. Uklarheten bunner trolig i forståelsen av ordet "og", som ikke alltid sideordner to ledd.
6 Disiplene gikk da av sted og gjorde som Jesus hadde pålagt dem.
Når vi leser i Rom 12 og 1 Kor 12-14 om nådegavene ser vi noe rart: Det står nesten aldri om å "kunne", men heller om å "ville" og å "tjene".
Notisen er dessverre ikke overflødig. Ikke alle disipler gjorde og gjør som Jesus påla dem/oss.
7 De hentet eslet og folen, og la kappene sine på dem, og han satte seg på dem.
Alt ordnet seg, slik Jesus hadde sagt. Som med så mange andre detaljer i evangeliene ser vi hvor nøye Gud har tilrettelagt alt i denne aller mest avgjørende fasen av hele vår frelses historie.
8 Mange i den store folkemengden bredte kappene sine ut på veien, andre hogg grener av trærne og strødde på veien.
En lignende kongeprosesjon og hyllest finner vi i 2 Kong 9,13. Det er bare Joh som presiserer at det var palmetrær de brakk grener av, herav vårt navn "Palmesøndag".
9 Folkemengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte og sa: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!
"Hosianna" er et hebraisk bønnerop og betyr "Gi frelse!", Salme 118,25. Det kommer her som uttrykk både for bønn, jubel og hyllest.
Folket kaller Jesus for Davids Sønn. Nettopp dette ladede uttrykket førte til en diskusjon eller stridssamtale mellom Jesus og fariseerne litt senere i påskeuken, Matt 22,41-46.
10 Og da han drog inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse, og de spurte: Hvem er dette?
Dette verset kan overraske oss. Folket hadde vært med og jublet, men forstod de så lite?
11 Og folket svarte: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.
Så godt at noen kunne svare! Det var dog noen som visste at dette var Jesus.
Dette var sant, så langt det rakk. De kalte Jesus for en profet, og visste han kom fra Nasaret. Kanskje synes vi det er mer innhold i det de hadde jublet like før, de sa at Jesus er "Davids Sønn", en klarere Messias-tittel.
Også vi skal si videre hvem Jesus er. Hvilke ord velger vi? Vår tid er særlig tilbøyelig til å understreke at Jesus er en venn vi kan gå til med alt, en som har tid og forståelse for alt vi strever med.
Det er også sant, så langt det rekker. Men "det største ord om Jesus" må være det som får frem at han er en frelser, den eneste redningen for en synder som meg. Dermed har vi også noe å si om korset og om Jesus.
