Søndagens tekst kaller oss til regnskap for hva vi gjør med Guds eiendom. Han overlot sitt ord til oss. Han venter at det skal bære frukt.
14 For det er som med en mann som var i ferd med å dra utenlands. Han kalte til seg sine tjenere og overlot dem sin eiendom.
Lignelsen i Luk 19:12-27 har mye til felles med vår; der om en mann av høy ætt som ga ti tjenere en talent hver. De første tilhørerne kan nok ha fått assosiasjoner til kong Herodes´ sønn Arkelaus, som i år 4 f. Kr. dro til Roma for å få kongemakt over Israel.
Ut fra sammenhengen er det klart at lignelsen viser til Jesus og tiden fra pinse til hans gjenkomst.
15 Til en gav han fem talenter, til en annen to, til en tredje én talent – hver av dem etter som de hadde evne til. Så drog han utenlands.
Teksten gjør dristig bruk av bilder fra børs og kapital. En talent var fra 26 til 36 kilo. En sølvtalent svarte til 6000 dagslønner (drakmer eller denarer). Fem talenter blir derfor en svimlende sum, tilsvarende hva to mann kunne tjene gjennom et helt liv.
Noen fortolkere mener at "talentene" er bilde på våre nådegaver, andre tror det er mer generelt: alt vi er betrodd av tid, penger, muligheter. Men vi merker oss at herren overlot ulike summer til de tre tjenerne, alt etter hva de "evnet". Pengesummen er altså noe annet enn evner eller "talenter" vi har. Bedehusets "lærefedre" har derfor gjerne ment at talentene er Guds ord: Hva gjør vi kristne med Guds ord i tiden frem til Herrens gjenkomst? Setter vi det i omløp, slik Luther formulerte det: "Guds ords frie løp"? Eller forsømmer vi vitneansvar og misjonskall?
16 Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem, og tjente fem til. 17 Han som hadde fått to, gjorde det samme, og tjente to til.
Jesus bruker bilder fra næringslivet, både fra handel, bank og børs. Hvis talentene er Guds ord, må de ulike summer antyde at ikke alle samme innsikt i ordet.
18 Men han som hadde fått den ene talenten, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres penger.
Slik kunne en ta vare på verdier. I dag har vi bankbokser, pengehvelv og safer.
19 Etter lang tid kom så disse tjeneres herre og holdt regnskap med dem.
Lignelsen sikter her til Jesu gjenkomst. "Lang tid" forklarer at de rakk å oppnå den store avkastningen på 100 %.
20 Da kom han fram som hadde fått de fem talenter. Han hadde med seg fem talenter til, og sa: Herre, du gav meg fem talenter, se, jeg har tjent fem talenter til! 21 Hans herre sa til ham: Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede!
Lignelsen fortelles i form av regnskapsdagens doms-scener, og i dialogens form. Vi kan stusse på at Jesus kaller fem talenter eller to livslønner for "lite". Men underveis kunne det kanskje kjennes lite. Og kontrastene etter dommen blir voldsomt store.
22 Så kom han fram som hadde fått de to talenter, og sa: Herre, du gav meg to talenter, se, jeg har tjent to talenter til! 23 Og hans herre sa til ham: Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede!
Som i Det gamle Testamentet viser den hebraiske stilen seg med enkle gjentagelser og mye direkte tale.
24 Men også han kom fram som hadde fått den ene talenten, og han sa: Herre, jeg visste at du er en hård mann, som høster der du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde.
I våre ører lyder dette som en voldsom anklage om en rå kapitalist som utnytter alle anledninger. Jesu samtid følte det neppe like skarpt.
25 Derfor ble jeg redd. Jeg gikk og gjemte din talent i jorden. Se, her har du ditt.
Vi kan få en viss sympati med den engstelige og forsiktige mannen. Alle vet litt om risiko for tap og konkurs for den som spekulerer i penger eller aksjer.
26 Men hans herre svarte og sa til ham: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke sådde og sanker hvor jeg ikke strødde.
Mange oversettelser gjør som denne: Herren konstaterer og bekrefter tjenerens bilde av herren. Er det et rett bilde av Gud?
Men dette kan også oversettes med et spørsmålstegn sist i setningen, med et snev av ironi: "Jaså, så du mener at jeg er så hard en forretningsmann? Hvordan kan du da bare grave ned pengene du skulle forvalte?"
27 Da burde du ha overlatt pengene mine til utlånerne, så hadde jeg fått mitt igjen med renter når jeg kom.
Ifølge 5. Mos 23:20-21 var det forbudt for israelere å ta renter av sine landsmenn, men tillatt i forhold til utlendinger. Etter romersk lov var 12 % høyeste tillatte rente. Sier teksten at det likevel hadde vært rett å drive ren spekulasjon?
Overført til lignelsens budskap: Satte han lyset sitt under en skjeppe/bøtte, Matt 5:15? Eller kan vi tenke oss at han sa: "Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til legemet!", 1. Kor 12:16?
28 Ta derfor fra ham talenten og gi den til ham som har de ti talenter.
Denne dommen er helt motsatt slik vi er vant med fra eventyret eller Robin Hood. Der er det den minste og fattigste som blir helten. Her blir han det advarende eksempel.
Skal vi lete i resten av bibelen etter eksempler på slike som "gravde ned sitt talent", kan vi tenke på de fire spedalske mennene utenfor Samaria den gang byen ble beleiret. De oppdaget at syrerne plutselig hadde forlatt leiren sin, og det gjorde at de kunne forsyne av mat og drikke. Men hva med deres landsmenn inne i byen?
Mennene sier med seg selv, 2Kong 7,9: "Det er ikke rett det vi gjør. Dette er dagen da vi kan bringe et godt budskap. Tier vi stille og venter til morgenen gryr, så faller det skyld på oss. Så kom nå og la oss gå inn og melde det i kongens hus." Dersom de ikke hadde meldt fra, da hadde de lignet denne tjeneren som gravde ned sitt pund.
29 For hver den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
Dette lyder politisk meget ukorrekt. Også blant kristne er det en tendens til å tenke negativt om ledere. Det kan skyldes bitre erfaringer, men også ren misunnelse. Men Guds ord sier i 1 Tim 5,17: "De eldste som er gode forstandere, skal aktes dobbel ære verd, særlig de som arbeider i tale og lære."
30 Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner.
Slike beskrivelser av helvetet finner vi ikke mindre enn seks ganger bare i Matteus-evangeliet. Det står mye på spill i vår forvaltning! Aller mest er vi satt til å forvalte Guds ord.
