Det er historisk sus over dagens tekst og vår palmesøndag. Jesu inntog i Jerusalem varsler at 2000 års frelseshistorie fra Abraham til Jesus nå er kommet til toppunktet: "Timen er kommet!" sa Jesus, verdens skjebnetime. Gjennom nye 2000 år er evangeliet spredd rundt hele jorden. Historiens sus trekker som et vindpust gjennom Nøtterøy kirke i dag. Akkurat nå deles Jesu ord ut til oss som er her. Om en halv time skal påskens gaver overrekkes til et lite barn, og vi skal minnes om Guds påskegave til hver enkelt av oss. Jeg ønsker for oss alle at dette blir en påske med fornyelse, med en fornyet mottagelse av nåde og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.
Prekentekst
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 12. kapittel, fra vers 12:
Dagen etter ble det kjent i den store folkemengden som var kommet til festen, at Jesus var på vei inn i Jerusalem. Da tok de palmegrener og gikk ham i møte, og de ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer, i Herrens navn, han som er Israels konge! Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet: Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, ridende på en eselfole. Dette skjønte ikke disiplene den gang, men da Jesus hadde fått del i herligheten, husket de at dette stod skrevet om ham, og at de hadde hilst ham slik. Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vakte ham opp fra de døde, vitnet om det de hadde sett. Når folk drog ut for å møte ham, var det også fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegnet. Men fariseerne sa til hverandre: “Der ser dere at ingen ting nytter. All verden renner etter ham.”Blant dem som var kommet til Jerusalem for å tilbe under høytiden, var det noen grekere. De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: “Herre, vi vil gjerne møte Jesus.” Filip kom og fortalte det til Andreas, og Andreas og Filip gikk så og sa det til Jesus. Jesus svarte: “Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli forherliget. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.” Joh 12:12-24
Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
Se, din konge kommer!
Det er veldige spenn i denne teksten. Teksten står og dirrer mellom Lasarus som ble vakt opp fra de døde dagen før, – og Jesu egen død og oppstandelse noen dager senere. Teksten spenner fra folkemengden som brøt ut i jubel, svingte med palmegrener og ropte: "Velsignet være han som kommer i Herrens navn!", – og til noen grekere som nærmer seg Jesus.
Disse grekerne hadde ikke jødenes skjebnesvangre historie som sin historie. Det har ikke vi heller. Det var ikke deres forfedre vi leste om i den dramatiske befrielsen fra Egypt. Grekerne hadde ikke levd med i jødenes påskemåltider og hadde ikke søkt Gud med sine offerlam. Men grekerne kom med et enkelt spørsmål: "Vi vil gjerne se Jesus!"
Vil du det?
Påsken er en gyllen anledning for deg som trenger et nytt møte med Jesus, for det er han det handler om. – Ikke bare om det som skjedde for 2000 år siden, midt i vår historie. – Men her, i dag, når vi leser og lytter, kommer Jesus nær oss. Han som nå sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, han kan også være her i kirken. "Se, din konge kommer til deg!"
Noe av det siste han sa før han tok plass ved Guds høyre hånd var dette:
Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. Joh 14:23
Når vi hører hans ord, deler det med hverandre, og holder fast på det, vil dette bli virkelighet i vår menighet og hos akkurat deg: Du er elsket av Gud selv! Og Gud og Jesus, Faderen og Sønnen skal ta bolig hos deg. Det er ikke til å begripe, men det er flott å erfare!
Din konge
Legg merke til hvordan Jesus trer inn i Jerusalem, og hva som skjer med ham og med dem som er rundt ham. Og legg merke til hva han gjør for deg og for dem som er rundt deg.
I disse dagene er hele folket vårt orientert om påske på forkjellig måte. Nå er det en god tid for å feste blikket på sider av Jesus som kommer frem hver enkelt dag gjennom påsken: palmesøndag og skjærtorsdag, langfredag og påskedag.
Palmesøndag
I dag, på palmesøndag, får vi et glimt av hvem Jesus egentlig er. Folket hyller ham som den store frelserkongen og roper: "Velsignet være han som kommer i Herrens navn!" og evangelisten forklarer hva som egentlig skjer: "Se, din konge kommer til deg!"
Han som i dag er frelser for hver enkelt som setter sin tro til ham, og frelser for sin menighet i land etter land, han skal en dag komme igjen som verdens dommer. På den dagen skal alle se ham og se hvem han egentlig er:
Derfor døde Kristus og ble levende igjen, for at han skulle være Herre over både levende og døde. Men du, hvorfor dømmer du din bror, eller hvorfor ser du ned på din bror? Vi skal alle fram for Guds domstol, for det står skrevet: Så sant jeg lever, sier Herren, for meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal love Gud. Så skal altså hver enkelt av oss avlegge regnskap for seg selv. Rom 14:9-12
Folket hadde med seg palmegrener fra Jeriko, og svingte i luften, slik vi svinger våre flagg på 17. mai. Og palmegrenene skal vaie rundt Jesus når vi møter ham igjen på den andre siden. Dette så apostelen Johannes, og skrev om det i sine åpenbaringer:
Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål. De stod foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper og med palmegrener i hendene. Åp 7:9
I mellomtiden, mellom palmesøndag og Jesu gjenkomst, sitter Jesus ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd. Der ber han for oss (epistelteksten) og der leder han misjonen med evangeliet til alle folkeslag. Dette får vi et glimt av på palmesøndag.
Skjærtorsdag
På skjærtorsdag inngikk Jesus en ny pakt med disiplene. Han skrev et nytt testamente.
Den gamle pakt, Det gamle testamente, hadde hatt sin tid, fra Abraham:
Herren sa til Abram: “Dra bort fra ditt land og din slekt og din fars hus til det landet som jeg vil vise deg! Jeg vil gjøre deg til et stort folk; jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort. Du skal bli til velsignelse! Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og forbanne den som forbanner deg. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.” 1 Mos 12:1-3
Og den gamle pakten ble fornyet da Israelsfolket kom til Sinai:
Moses steg opp til Gud. Da ropte Herren til ham fra fjellet: “Dette skal du si til Jakobs ætt og kunngjøre for Israels folk: Dere har sett hva jeg gjorde med egypterne, og hvordan jeg løftet dere på ørnevinger og bar dere hit til meg. Dersom dere nå vil lytte til mine ord og holde min pakt, så skal dere være min eiendom framfor alle andre folk; for hele jorden er min. Dere skal være et kongerike av prester og et hellig folk for meg. Dette er de ord du skal tale til israelittene.” 2 Mos 19:3-6
Og så, 2000 år etter Abraham og 1200 år etter Moses, er timen kommet. Jesus oppretter et nytt testamente, det nye testamente på skjærtorsdag. Jesus samlet disiplene og sa:
“Jeg har lengtet inderlig etter å holde dette påskemåltidet med dere før jeg lider.” […] Så tok han et brød, takket, brøt det, gav dem og sa: “Dette er mitt legeme, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.” Likeså tok han kalken etter måltidet og sa: “Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utøses for dere.” Luk 22:15,19-20
Slik fikk vi Det nye testamentet. Slik overrakte Jesus påskens gaver til disiplene, og lot lidelsen, døden og oppstandelsen få virkning for deres evige skjebne, og for vår evige skjebne.
For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Joh 3:16
På skjærtorsdag rakte Jesus dette frem til disiplene. Og hver gang vi feirer nattverd, kan vi ta imot hans testamente.
Langfredag
På langfredag skjedde Guds frelseshandling. Så voldsom og så dyptgripende at den går under den verste forbrytelse og fornedrelse. Så dramatisk at våre ord innenfor trygge kirkemurer, blir for små. Vi kan bare ane et fjernt ekko av Jesu skrik på korset: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg!"
La oss sammenligne dette med det som skjedde da synden kom inn i verden.
Synden kom på grunn av ett menneske, og med den kom døden. Og døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet. Men det er likevel annerledes med Guds nådes gave enn med Adams fall. På grunn av den enes fall måtte mange mennesker dø. Men Guds nåde er uendelig mye større: Den er en gave, og den gis til de mange i rikt mål på grunn av det ene menneske Jesu Kristi nåde. Døden fikk herredømme på grunn av et eneste menneskes fall. Hvor mye mer skal da ikke de eie livet og få herredømme ved den ene, Jesus Kristus, de som tar imot Guds store nåde og rettferdighetens gave. Rom 5:12,15,17
Slike dramatiske dimensjoner har langfredag.
Påskedag
Og så kom påskedagen med seier over døden. Jesus stod opp med Guddoms makt og velde. Han brakte oppstandelsens krefter inn i vår verden. Påskedagen står der som en åpen dør inn til vår oppstandelse og det evige liv. I døren står Jesus Kristus, den oppstandne, og vinker oss frem til seg. Han kaster stråler av kjærlighet fra den kommende verden, og tilbake til oss, og videre gjennom oss og ut til alle han vil favne og elske og frelse inn til Gud.
Måtte du og jeg og hver enkelt av oss, mette vår tro ved å feste blikket på Jesus denne påsken! God påske!
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
