I tekstene i dag stiller vår Herre seg mellom oss og dem som truer vår frihet.
Kan du se det for deg, du som kjenner at det er et menneske som stadig hakker på deg, eller en som vil dirigere deg, eller en som alltid får deg til å skamme deg, – kan du se for deg at Jesus kommer og stiller seg mellom dere to? Jeg ber for deg at du må få dette bildet inn på netthinnen: Din gode hyrde og frelser Jesus Kristus stiller seg mellom deg og dem som forsurer livet ditt, slik at du heretter bare ser dem over skulderen til Jesus.
I dag kaller Jesus seg dørvokteren, i prekenteksten. Han vokter døren inn til deg og til alle dem som er hans.
Ingen har rett til å dirigere deg! Ingen har rett til å bruke deg til et middel for å hevde seg selv! Du er skapt i Guds bilde, skapt til å møte din Gud ansikt til ansikt. Jesus har frelst deg og reist deg opp så han kan se deg i øynene, ansikt til ansikt, – oppreist, slik Gud skapte mennesker fra begynnelsen av: oppreist – homo erectus. (You raise me up to more than I can be!) Ingen har rett til å krenke Guds bilde. Ingen har rett til å krenke deg som bærer Guds bilde! La deg ikke krenke av noe menneske! La ingen ydmyke deg!
Immanuel Kant (1724-1804) utga «Kritikk av den praktiske fornuft» i 1788:
Du skal alltid handle slik at du betrakter menneskeheten i så vel egen person som hos enhver annen som et formål i seg selv, og aldri bare som et middel.
Hilseøvelse
La oss legge dette som plattform når vi nå skal lese dagens evangelium! Vi gjør det ved en enkel hilseøvelse: Alle finner en å hilse på, og beholder håndtrykket til vi ser at alle holder én i hånden. Gjør det! …
Neste ledd i hilseøvelsen er at den ene ser den andre i øynene og sier: «Du er like verdifull som jeg.» Og så svarer den andre med den samme hilsenen: «Du er like verdifull som jeg.» Gjør det! …
Prekenteksten
Da er vi lagt en plattform, og vi er klare til å lese dagens prekentekst. Det står skrevet hos evangelisten Johannes:
Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til saueflokken gjennom porten, men klatrer over et annet sted, han er en tyv og en røver. Men den som kommer inn gjennom porten, er gjeter for sauene. Portvokteren åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut. Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner stemmen hans. Men en fremmed følger de ikke. De flykter fra ham fordi de ikke kjenner den fremmedes stemme.» Denne lignelsen fortalte Jesus, men de skjønte ikke hva han mente.
Da sa Jesus: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Jeg er porten inn til sauene. Alle de som er kommet før meg, er tyver og røvere, men sauene har ikke hørt på dem. Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst og fritt gå inn og ut og finne beite. Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod. Joh 10:1-10
Slik lyder Herrens ord.
Denne søndagen kalles ofte hyrdesøndagen eller gjetersøndagen. I første tekstrekke forteller tekstene om den gode gjeteren som gir sitt liv for sauene, i tredje rekke ser vi hva dette betyr: Jesus får inderlig medfølelse for folkemengden som er som sauer uten gjeter.
Men i år leser vi andre tekstrekke, og da forkynner Jesus hvordan han vil verne alle sine – mot mennesker som lurer seg inn på oss og vil lure oss bort fra Jesus. Vi har vel alle erfaringer med mennesker som vil bruke oss og gjøre oss til et middel for å hevde seg selv, og så slenger de oss bort når de ikke har bruk for oss lenger.
Kontrasten til sånne mennesker har vi fått malt for øynene våre i de to andre tekstene vi har lest.
Esekiel får tale sterke ord om Gud som setter David til hyrde over sauene sine. Ja, ikke bare at David skal lede Guds flokk. Gud skal selv sette skaperverket i stand, Gud vil brekke stengene på åk som andre har lagt på oss, og han vil berge oss fra slavedrivere. Dette er Guds vilje og hans plan! Og han slår fast det vi stadig trenger å minnes om: Det er han som er Gud og vi er mennesker! (Rich Warren i Saddleback menighet i Los Angeles: God is God and I am not!)
Gud er fredens Gud! Det blir klart i Esekiel-teksten, og det samme budskapet åpner teksten fra Hebreerbrevet: «Fredens Gud – han som … førte den store hyrden, vår Herre Jesus Kristus, opp fra de døde, må han utruste dere med alt godt, så dere gjør hans vilje, – ja … skape i oss det som er godt i hans øyne!»
Gåtefull tale
I dagens evangelium taler Jesus i bilder, gåtefull tale, om saueflokken som er i varetekt i innhegningen, og portvokteren som bare slipper inn gjetere som eier sauene, og holder tyver og røvere ute. I kapitlet før har fariseerne innkalt den blindfødte til forhør, han som Jesus helbredet. Og siden de ikke likte hva den blindfødte vitnet om, kastet de ham ut igjen. Men fariseerne forsto ikke at det var dem Jesus talte om, da han sa at noen sniker seg over gjerdet til sauene, og at de sniker seg inn for å stjele, drepe og ødelegge. Jesus er ikke sånn. Han er ikke den som innkaller og kaster ut. Jesus er kommet for at sauene «fritt skal gå inn og ut og finne beite».
Når Jesus bruker bilder og lignelser, så er det god pedagogikk for oss som hører ham til og lytter til ham med velvilje. Men slik billedtale er bare til irritasjon for dem som har uvilje.
Kanskje har du opplevd akkurat det. Hvis du står midt i en sår og vanskelig samtale, og prøver å bruke en sammenligning, så hører den andre bare det som ikke kan sammenlignes: «Mener du at jeg er en sau, kanskje?» Jesus bruker tydeligvis lignelser for å skille de vrangvillige fra de velvillige, som en forsmak på den endelige dom.
Da han var blitt alene med de tolv og de andre som var med ham, spurte de ham om lignelsene. Han svarte: “Til dere er hemmeligheten om Guds rike gitt! Men til dem som er utenfor, blir alt gitt i lignelser, for at de skal se og se, men ikke skjelne, høre og høre, men ikke forstå, så de ikke vender om og får tilgivelse.” Mark 4:10-12
Hvem er tyver og røvere i dag?
Vi lever i en urolig tid i kirken i Norge. Mange er bekymret over hva som skjer med respekten for Jesu ord og Guds gode vilje. Én ting er angrep utenfra, men vi opplever at en del kirkefolk oppløser respekten for Guds ord innenfra.
Jesus talte om noen som snek seg inn over gjerdet for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg tror ikke at kirkefolk som i dag bryter ned respekten for Guds ord, gjør det i den onde hensikt å stjele og drepe og ødelegge. Det er stort sett godviljens mennesker som i dag stiller spørsmålet: Har Gud virkelig sagt …? Kan det være Guds mening …? Jeg kan ikke sette merkelappen tyver og røvere på slike mennesker. Jeg tenker at de er villfarne, og at de fører vill fordi de selv er kommet på villspor.
Men på skapelsens plan vet vi mye om tyver og røvere: mennesker som tar kontrollen over andre i en familie eller på en arbeidsplass eller i en kameratflokk, og bruker dem som middel til egen selvhevdelse eller fornøyelse, – og noen som selger mennesker for penger, fornedrer dem og dytter dem ned i skam og selvforakt.
De fleste av oss har vel opplevd sånne holdninger, enten i såkalt uskyldig mobbing, eller i regelrette overgrep. Det er mennesker som med ulike typer maktspråk punkterer vår selvfølelse med stadige små stikk.
Jesus var og er med å skape himmel og jord og alle mennesker. Det er ikke bare menigheten han bryr seg om. Han er levende opptatt av sitt skaperverk.
Herren sa: «Jeg har sett mitt folks nød i Egypt og har hørt skrikene deres under slavedriverne. Jeg kjenner deres smerte.» 2 Mos 3:7
Han hører hvert sukk som i nattens stund, fra dypet mot himmelen stiger.
(Norsk salmebok nr 701)
Jeg har også hørt hvordan israelittene stønner fordi egypterne har gjort dem til slaver, og jeg husker min pakt. 2 Mos 6:5
Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte våre rop og så hvor mishandlet, plaget og undertrykt vi var. 5 Mos 26:7
Men hør: Den roper høyt, den lønnen dere holdt tilbake fra arbeiderne som skar åkrene deres, og nødropet fra dem som høster inn, har nådd fram til Herren Sebaots øre. Jak 5:4
Jeg sier det igjen, så tydelig jeg kan: I dagens tekst stiller Jesus seg mellom deg og de som vil dirigere deg, og redusere deg til et middel for deres egne lyster. Legg merke til friheten og tryggheten i den varme beskrivelsen i vers 9: «Jeg er porten,» sa Jesus. «Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst og fritt gå inn og ut og finne beite.»
I perioder av livet trenger vi at Jesus først går bakerst og får med seg alle, og så går foran for å finne veien. Sånn er det av og til med lam og med sauer og disipler. Men Jesu mål er ikke at vi skal bli værende i dette romantiske og passive bilde, som barn ved mors bryst. Hans mål er å gjøre oss til modne mennesker, som får fast føde og dømmekraft.
Den som lever av melk, er et spedbarn og forstår seg ikke på budskapet om rettferdighet. Men fast føde er for de fullvoksne, de som ved å bruke sansene har øvd dem opp til å skjelne mellom godt og ondt. Hebr 5:13-14
Da Jesus gikk rundt og lærte opp disiplene, sa han: «Følg meg!». Og så, da læretiden var over, sa han «Gå ut!»
Jeg må si noe om hyrderøsten til slutt
La du merke til – da vi leste evangeliet – hvor ofte Jesus nevnte stemmen, og hvordan sauene kjenner gjeteren sin på stemmen?
Det er mulig at bildet Jesus bruker er fra en innhegning hvor flere saueflokker ble lukket inne om kvelden, og så kommer gjeter etter gjeter og kaller på sine sauer, og de følger ham fordi de kjenner ham på stemmen. Det kan også bety at det er eieren som kommer og henter alle sauene sine i grålysningen, og avløser portvakten og nattevakten, og fører sauene ut på beite. Eieren kjenner sauene sine og kaller dem ved navn. «Killebukken, lammet mitt!» «Blåmann, blåmann, bukken min!»
Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg. Joh 10:14
Mine sauer hører min stemme; jeg kjenner dem, og de følger meg. Joh 10:27
For at dere som menighet skal kunne kjenne igjen deres egen hyrde og gjeter, må dere ha blitt kjent med stemmen, og dere må ha gjort erfaring med at han har dyp respekt for «den øverste hyrden», og at han vet at det er Herrens flokk han er hyrde for. Husker dere hvordan Jesus knyttet Peter til seg etter oppstandelsen? Gjentatte ganger spurte han om Peters kjærlighet. Og for hvert spørsmål gjentok han oppdraget: «Fø lammene mine!» – «Vær gjeter for sauene mine!» – «Fø sauene mine!» (Joh 21:15-17).
Peter ga dette kallet videre til hyrder rundt om i menighetene:
Vær hyrder for den Guds flokk som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil, og ikke for vinnings skyld, men av hjertet. Gjør dere ikke til herrer over dem som Gud har gitt dere ansvar for, men vær et forbilde for flokken. Når den øverste hyrden åpenbarer seg, skal dere få herlighetens seierskrans som aldri visner. 1 Pet 5:2-4
Dere som er menighet, øver opp kjennskapet til hyrdens stemme, ved å lytte etter Jesu stemme i prestens stemme!
Når det kommer en gjestepredikant til deres menighet, slik som jeg er hos dere i dag, hvordan kan dere vite at jeg ikke er en tyv og en røver, som kommer for å skade menigheten?
Jo, dere må lytte etter Jesu stemme i min stemme!
Vi lever i en tid hvor vi har fri tilgang til Jesu stemme. La det bli en kjær tjeneste å lese Jesu ord, lytte til hans ord og øve deg i å gjøre etter Jesu ord, så du ser hvordan det virker. Da kan du, sammen med resten av menigheten, våge å lytte til predikanter som kommer på besøk. Dere kan prøve vår forkynnelse, fordi dere ved Ordet har øvet opp et kristelig skjønn, en åndelig dømmekraft. – Alternativet er lite ønskelig:
Det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læreren etter den andre, slik de selv finner for godt. For de vil ha det som klør i øret. 2 Tim 4:3
Kjære menighet! Lytt etter Jesu stemme i hyrdens stemme! Så skal du oppleve at Jesus åpner frihetens port også for deg:
Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst og fritt gå inn og ut og finne beite. Joh 10:9
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var og er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet! Amen.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
