Ordet «Halloween» er en engelsk forkortelse for «All Hallow’s Eve», på norsk: Allehelgensaften. I evangelieteksten på Allehelgensdag gir Matteus oss Jesu egne ord angående Halloweens sanne helgener. Ordene introduserer samtidig Bergprekenen. Sitat:
1 Da Jesus så folket, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene hans kom til ham. 2 Han tok til orde, lærte dem og sa:
Med tanke på innholdet i Bergprekenen (og med tanke på Halloween) lærer denne innledningen oss at Jesus her taler til disipler. I fortsettelsen gir Jesus oss åtte saligprisninger. Eller: Egentlig er det åtte. Men så gjentar og forsterker Jesus den åttende slik at bruttotallet blir ni.
Alle begynner med flertallsordet «salige» (gr: «makárioi», hebr: «asjreí»). Dette ordet inkluderer i Bibelen flere betydningsaspekter samtidig: velsignet, glad og lykkelig, veldig heldig, priviligert, og favorisert. I tillegg må vi huske at det er Gud som er giveren (såkalt «himmelsk passiv»). Derfor flommer det norske ordet «salig» regelrett over av himmelsk gudgitt velsignelsesjubel.
Saligprisning nummer én:
3 Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres.
Man har diskutert hvem det er Jesus sikter til med uttrykket «fattig i ånden» (gr: «hoí ptookjoí toô pnévmati», hebr: «aniéi haruakh»). Uttrykket betyr helt sikkert ikke «åndssvak», heller ikke «materielt fattig». Derimot forstår vi uttrykket bedre om vi tenker på Den Hellige Ånds rike frelsesgaver. Jesus sier rett og slett at mennesker som i seg selv ikke kan varte opp med frelseskvaliteter, likevel skal proklameres salige. Sml Jes 57:15 som bruker uttrykket «nedbøyd i ånden» om mennesker som Gud velger å bo hos.
I første saligprisning bruker Jesus konstaterende presens: himmelriket «er» deres. De andre saligprisningene har løftene sine i endetids-futurum. Jesu rike kommer oss nær allerede ved Jesu forkynnelse. Det vokser formidabelt gjennom verdensmisjonen. Og det skal fullendes i kraft og herlighet ved Jesu gjenkomst. Å få tilhørighet i Jesu rike er derfor identisk med å få selve frelsens gave.
Også neste saligprisning gjelder mennesker som mangler noe:
4 Salige er de som sørger, for de skal trøstes.
Sørgingen omfatter her antagelig også mer enn sorg etter en kjær avdød. Trolig sikter Jesus også til troende disiplers vedvarende sorg over frafall og synd. Derfor handler trøste-løftet (som altså står i futurum) om frelsens trøst på gjenkomstens dag. Sml Salme 126:5 som beskriver akkurat denne typen trøst etter sorgtung venting.
Saligprisning nummer tre handlet i eldre oversettelser om «saktmodige». Nå oversetter NB88/07 den slik:
5 Salige er de nedbøyde, for de skal arve jorden.
Det gammelmodige norske ordet «saktmodig» er et låneord fra tysk («sanft-mut» = mildt sinnelag). BS2011 prøver å bevare samme tankebilde ved å oversette «de ydmyke». Gr «praÿs» og hebr «ani» peker tilbake på verbet «ana» som betyr «bøye ned». Tankebildet er åpenbart at troende disipler blir nedbøyde under gudfiendtlighetens trykk. Og nedbøydhet er det motsatte av selvopphøyende ego-digging. Derfor bor det her både nedbøydhet, ydmykhet og mildt sinnelag i det samlede betydningsspekteret.
Jesus siterer her Salm 37:11. Der loves de nedbøyde «haarets» (= enten «landet» eller «jorden»). Begge betydningene bor også i vårt v 5. De opprinnelige tilhørerne var jøder og kjente godt landløftet til jøder i GT. Og betydning nummer to («arve jorden») er i grunnen ikke noe annet enn en utvidende globalisering av Israels landløfte. (Det skal som kjent utløse velsignelse også til hele resten av verden 1. Mos 12:3c).
Også fjerde saligprisning handler om disipler som mangler noe:
6 Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.
Hovedspørsmålet i dette verset handler om rettferdighetsbegrepet. Matteus’ jødiske lesere kjente det fra GT, men Matteus lar oss også møte det i 3:15 (der Jesus overtaler Døperen til å døpe trass i at Jesus er syndfri, «for slik oppfylles all rettferdighet»). Det er dette Jesus-oppfylte rettferdighetsbegrepet Jesu disipler lengter etter i denne saligprisningen. Og mettelsesløftet ligner på løftet i Jes 55:1.
Mens de fire første saligprisningene lover frelsesgaver til mennesker som mangler frelsens gaver (= Guds forangående nåde), kommer vi nå til tre mer «disippel-etiske» saligprisninger. De handler om etiske hjerte-egenskaper som er følgevirkninger av Jesu forangående nåde, sitat:
7 Salige er de barmhjertige, for de skal finne barmhjertighet. 8 Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud. 9 Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn.
Ordet «barmhjertig» (gr: «eleeémos», hebr: «rakhám») betegner det å synes synd på. Det hebraiske ordet er i familie med livmor-begrepet, der det hjelpeløse unnfangende barnet i ni måneder får ta imot mors totalbeskyttelse. Derfor peker også det norske ordet i riktig retning når det fokuserer på mors «barm».
Uttrykket «ren av hjertet» (v 8) peker på benådede disippelhjerters renhet. På samme måten handler det å «stifte fred» (v 9) både om småskala-fredsstifting i nærmiljøet og storskala-fredsstifting. Ikke for å vinne fredspriser, men fordi frelseren vår er himmelens fredsfyrste.
Til slutt kommer vi til den doble, åttende og niende, saligprisningen. Den har en ekstra tyngde fordi den er rettet til disipler som rammes av forfølgelse:
10 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres. 11 Ja, salige er dere når de spotter og forfølger dere og lyver allslags ondt på dere for min skyld. 12 Gled og fryd dere, for stor er den lønnen dere har i himmelen. For slik forfulgte de profetene før dere.
I v 10 må vi gå ut fra at «forfulgt for rettferdighets skyld» handler om den rettferdigheten som disipler mottar som gave fra ham som lot seg døpe «for å oppfylle all rettferdighet» (se ovenfor til v 6). I v 10 er det dessuten tankevekkende at salighetsløftet gjentar løftet fra saligprisning nummer én (se ovenfor til v 3). Og trøsteløftet til alle forfulgte disipler er, som vi ser i v 12, aldeles overveldende innholdsrikt.
