Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 21. kapittel, fra vers 25:
Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenning bruser. Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelrommets krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær. Han fortalte dem en lignelse: Se på fikentreet og alle de andre trærne! Når dere ser at de springer ut, forstår dere at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser at dette skjer, vite at Guds rike er nær. Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt skal ikke forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå. Luk 21:25-33
Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
Forrige søndag var det konsert i kirken. "O helga natt". De mektige tonene sprengte seg vei inn i hjertene våre, og det var som hele kirkerommet skulle sprenges av veiklang. Jeg så opp mot taket. Kan det tåle så stort jubelpress, må ikke hele rommet sprenges? Å, det måtte være en salig død, å briste av lovsang!
Og så de voldsomme tekstene som vi har lest i dag. Kan vi tåle dem? Kan kirkerommet vårt tåle dem?
Dirigenten introduserte hvert nummer i konserten, og da han kom til "Slavekoret" fra Nebukadnesar, sa han: "Det er kanskje brutalt å sette opp et slavekor i en vakker adventskonsert." – Men dette nummeret ga konserten troverdighet, sammen med en negro spiritual, negerslavenes lengselsang "Mary had a baby". For julekonserten er ikke en privat jubel over at stallen er vårt private frydeslott. Juleevangeliet tåler å møte et slavekor. Ja, sa engelen: Se jeg forkvnner dere en stor glede, en glede for hele folket. I dag er det født dere en frelser.
Dette er nøkkelen inn til dagens prekentekst. Dagens prekentekst sprenger bort vegger og tak.
- Likesom julen ikke bare er for små hjerter, men for alle verdens undertrykte,
– så er verdens undergang ikke bare at blomsterbedet mitt blir ødelagt, nei, himmelrommets krefter skal rokkes,
– og Jesu gjenkomst er ikke bare en trussel mot mitt privatliv. Jesu gjenkomst er svaret på alle undertryktes nødrop.
Den dagen reiser Herren seg og sier: Nå får det være nok! Nå har alle mette fått tid nok til å omvende seg. Nå er det alle de sultnes tur. Alle som har ropt til meg døgnet rundt: "Gi oss i dag vårt daglige brød! Frels oss fra det onde!"
Denne teksten er det store evangelium til alle på jorden som lengter etter dommens dag! Den dagen da Herren kommer for å jage alle undertrykkere bort, og hvor han kommer og løfter av det tunge åket, stryker sine hender over ømme skuldre og leger alle sår. Ja vi vil se hvordan sårene suges inn i hans sår, alle smerter lukkes inn i hans smerte, og alle sukk lukkes inn i Åndens veldige stikk. Og han skal tørke hver tåre av deres øyne.
Men "når alt dette begynner å skje," … hva da?
Vi hilser din gjenkomst når tiden er omme,
men frykter de trengsler som varsler ditt komme.
Forkort disse dager, O Herre vi ber deg
så troen kan finnes på jord når vi ser deg.
(Norsk Salmebok 258, vers 1)
Jesus veksler plutselig til helt andre ord og bilder. Han sier ikke: "Dere vet at når bladene faller av trærne, så er høsten kommet, og på tide å krype i hus." Nei. Om to uker snur sola, og så blir det lysere dager. "Se på fikentreet og alle de andre trærne, når dere ser at de springer ut, forstår dere at sommeren er nær."
Løft ditt hode du raske gutt,
om et håp eller to blir brutt,
blinker et nytt i din øye,
straks det får glans fra det høye!
(Bjørnstjerne Bjørnson)
"Når alt dette begynner å skje," sa Jesus, "da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær!" Hvis vi krøker oss sammen i angst, ser vi bare at hav og brenning bruser, men hvis vi retter oss opp og løfter vårt hode, da ser vi Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet.
La oss forestille oss hvordan det blir når Menneskesønnen kommer i skyen med stor makt og herlighet:
Han ser seg rundt på alle de forskremte ansiktene, og sier: Det er jo meg! Hvorfor er dere så redde? Er dette en måte å ta imot en gammel venn på?
– Hallo Sakkeus, har du nå krabbet opp i det treet igjen, kom ned hit. I dag er det du som skal besøke meg.
– Hvem er det som roper sånn der borte? Nei, men er det ikke gamle Bartimeus som roper fremdeles! Før ham hit til meg!
– Og se dere, der kommer Lasarus ut av graven for andre gang! Løs ham og la ham få prøve de nye bena sine!
– Men hvor er apostlene da? Har de stengt seg inne nå igjen! Gå og fortell dem at jeg er kommet.
– Hvor er enken fra Nain? Husker du jeg vakte opp sønnen din? Nå må du hjelpe meg med alle foreldrene som skal få barnet sitt igjen. Du har jo erfaring med det!
Hvordan kan det bli slik for oss?
Jo: "Våk da!" sa Jesus.
Hvordan kan vi våke? I Åpenbaringsboken kan vi se hva Jesus ser etter i menigheten og hos hver enkelt:
For det første gjelder det å holde fast ved Jesu ord: "Du har liten kraft," sa Jesus til menigheten i Filadelfia (Åp 3:8), "men du har holdt fast ved min ord." Det må bli en lidenskap for oss å holde fast ved Jesu ord, jo mindre kraften vår er!
For det andre. Johannes får se den store flokken i hvite klær er. Og han får vite hvem det er: "Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og som har vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod." (Åp 7:14)
Å være våken er å ha vasket sine synder bort med Lammets blad. Det er å vite hvor syndene er. Er de hos deg eller på korset? Det er om å gjøre for deg å komme frem til full klarhet om det. Vi er nesten 30 ansatte i denne menigheten, og det viktigste vi kan gjøre er å hjelpe deg frem til klarhet i dette spørsmålet!
Og for det tredje: Vi må leve i ufred med uretten! To ganger snakker Jesus om de som banker på fordi de til sin overraskelse er utenfor etter at Herren har stengt døren: "Du har jo undervist på gatene våre, og vi har spist og drukket sammen med deg." Men Herren skal svare: "Bort fra meg dere som gjør urett. Jeg kjenner dere ikke." (Matt 7:23 og Luk 13:27)
Jesus er så lidenskapelig engasjert mot all urett, at hvis vi har sluttet fred med urettferdigheten, da kan vi ikke kjenne Jesus! I profetiene står det så tydelig: Han skal bringe retten ut til folkene." (Jes 42:1)
Vi må svare på Jesu kall "Følg meg!", og følge ham i hans lidenskap mot uretten, kjempe for menneske-rettigheter og en ny verdens-rettferdighet, ellers vil vi bli diskvalifisert fra frelsen, om vi så har orden på alt det andre som skal til.
La oss være våkne, så vi kan møte ham med glede den dag han kommer!
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
