Vi har lest fra Salme 103.
Det er det eneste sted hvor en egenskap hos Gud er lik en egenskap hos jordiske fedre. Vi har flere bibelord om at Gud er annerledes enn jordiske fedre, men her er det likhet:
Som en far er barmhjertig mot sine barn, slik er Herren barmhjertig mot dem som frykter ham… Han kommer i hu at vi er støv. Sal 103:13
Det er ord til TRØST!
Og så, midt i denne trøstesalmen ledes vi inn på gode veier:
Hans rettferd når til barnebarn når fedrene holder hans pakt og husker på hans bud, så de lever etter dem. Sal 103:17-18
Ordet rettferd hører sammen med Guds frelsesplan for denne verden. (Matt 3:15)
Det handler om rett ferd, om Guds rette ferd gjennom vår verden, og om den rette ferd han vil lede oss inn på.
Han leder meg på de rette stier for sitt navns skyld. Sal 23:3
Han har lært oss hva rett ferd er. Han har gitt oss budene som leder oss inn i respekt for Gud og hans skapninger, kjærlighetens og respektens ti bud: han vil være vår eneste Gud, for det er han stor nok til å være.
Vi skal respektere hans navn og ikke misbruke det. Vi skal respektere våre medmennesker som Guds skapninger, så vi respekterer deres hviledag, deres liv og ekteskap, deres eiendom og gode navn og rykte, og alle deres ressurser. Det er en rett ferd i Guds skaperverk.
Det er et privilegium å kjenne Guds vilje og vei! De ti bud viser oss Guds vei gjennom denne verden, og vår vei. Vi skal frykte ham, så vi er redde for å ødelegge Guds opplegg i denne verden. (1 Joh 2:29; 3:7)
Så har vi lest fra Hebreerbrevet.
Gud har sagt: Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke. Hebr 13:5b
Det er gode ord foran et nytt år.
Men det er ikke lett å forstå hvorfor de som valgte ut lesetekstene våre begynner midt i et vers. Slik står det skrevet:
La ikke kjærlighet til penger styre livet, men nøy dere med det dere har. For Gud har sagt: Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke. Hebr 13:5
Det bringer troen inn i vår hverdag, ja helt ned i lommeboka!
Prekenteksten
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus, i det 1.kapittel, fra vers 20:
En Herrens engel viste seg for Josef i en drøm og sa: “Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å føre Maria hjem som din hustru. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder. Matt 1:20-21
Hellige Far, hellige oss i sannheten! Ditt ord er sannhet. Amen.
Historisk sus
Det er historisk sus over denne teksten! Josef, – han var sikker oppkalt etter Josef, oldebarnet til Abraham. Han som ble sine brødres frelser i Egypt. Den første Josef hadde også drømmer. (1 Mos 37) Og han hadde slik forstand på drømmer at han ble ledet til Faraos hoff. Han kom i en posisjon hvor han kunne hjelpe sitt folk. (1 Mos 40-41)
Engelen kalte Josef for Davids sønn, enda det var 1000 år mellom David og Josef. Engelen vakte Josefs bevissthet om hans stamtavle, og alle løftene som var gitt til Davids ætt. (2 Sam 7) Og engelen kom flere ganger til Josef og ledet ham. (Matt 2:13, 19)
Josef skulle kalle sin sønn for Jesus, eller Josva som han heter på hebraisk. Det lå ikke bare et program i Jesu navn, det lå et program i oppkallingen etter Josva. Josva fikk den store oppgave å føre sitt folk inn i det lovede land, ut av ørkenen. (Jos 1:1-5)
Josef var en stille og rettskaffen mann. Og han fikk den heder å regnes som far til Jesus: Hans far og mor undret seg (Luk 2:33) Din far og jeg (Luk 2:48) Jesus ble holdt for å være sønn av Josef (Luk 3:23) Er ikke dette Josefs sønn? (Luk 4:22)
En av oss
Samtidig som Josef står i en så stolt tradisjon, er han et menneske det går an å kjenne seg igjen i. Han står der i bakgrunnen. Vi har ikke bevart et eneste ord etter ham. Men han var trofast og rettferdig. Han var der, og han gjorde Guds vilje.
Du skal gi ham navnet Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder. Matt 1:21
Han skal frelse sitt folk fra deres synder. Mange ventet på en politisk befrier, men Gud mente tydeligvis at folkets hovedproblem var et annet. det står heller ikke at Jesus skulle befri sitt folk fra deres skjebne, eller fra djevelen. Våre fiender, skjebnen og djevelen er våre store unnskyldninger, mens våre synder er vårt eget ansvar.
Denne gangen var syndene hovedsaken. Andre ganger i jødenes historie var det fiendene og undertrykkerne. Da Gud kalte Moses til å befri jødefolket, sa han: "Jeg har sett hvor vondt mitt folk har det i Egypt. Jeg vet hva de må lide." (2 Mos 3:7; Jak 5:4)
Folkets synder
Vi er vant med å snakke om synder som hver av oss gjør. Men her taler Gud om folkets synder. Da Jesaja møtte Herren selv i tempelet, falt han sammen og sa:
Ve meg! Det er ute med meg. For jeg er en mann med urene lepper, jeg bor blant et folk med urene lepper. Jes 6:5
Jødefolket hadde søkt allianser med folkeslag i sør og nord og øst, på tross av at Gud ville være deres eneste hjelper. Og folket, som skulle være et velsignelsesfolk for alle andre folk, isolerte seg med sin lovoppfyllelse, og hadde nok med sine egne forskrifter.
Med Jesus kom "lovens oppfyllelse". Han kalte jødefolket ut av deres selvsentrerte religiøsitet, til å bli et folk som bringer frelse, velsignelse og rettferd – rett ferd – til alle folkeslag. Et folk skulle gjøre alle folkeslag til Jesu disipler. "Frelsen kommer fra jødene," sa Jesus i samtalen med kvinnen i Samaria. (Joh 4:22)
Guds underlige vei med jødefolket
Jødefolket forkastet, tragisk nok, sin egen frelser.
Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham. Joh 1:11
Paulus skriver om jødefolkets rolle i den nye pakt i Romerbrevet. 10 av 16 kapitler i Romerbrevet handler om jødefolket. Det er paradoksalt at jødenes forkastelse av Jesus førte til at vi i de andre folkeslagene fikk del i evangeliet. (Rom 11:11)
Betyr så jødenes forkastelse av Jesus at deres rolle i frelseshistorien er utspilt? Nei! Gud angrer ikke sin nådegave og sitt kall til dette folket. (Rom 11:29) "Også jeg er israelitt," skrev Paulus. (Rom 11:1) Det har alltid siden vært en liten rest av jøder som har bekjent Jesu navn. Og vi forespeiles at jødefolket en gang skal vende om og bli frelst. (Rom 11:26)
Vi kan gjøre oss våre tanker: I vår tid finnes det jøder i alle land. I alle land, så nær som ett land, leste jeg for noen år siden. Tenk når dette folket en gang vender om! De har jo gjennom 2000 år vist verden at de kan være et folk uten land. Når de en dag vender om, er de allerede utplassert i alle land. De kan språket og i ett nu de kan bli til velsignelse i alle folkeslag!
Det er ikke underlig at Paulus avslutter sine lange utredninger om jødefolket, med stor undring:
Å, dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, hvor ufattelige hans veier! Rom 11:33
Til folkeslagene
Evangeliet og velsignelsen er adressert til alle folkeslag. Jødene har sine forskrifter og en masse lovgjerninger som må oppfylles for å holde mål for Gud. Men det er ikke nødvendig for oss i de andre folkeslagene å bli jøder før vi kan bli frelst. Slik skriver Paulus til romerne:
Vi hevder at mennesket blir rettferdig for Gud ved tro, uten lovgjerninger. Er vel Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også Gud for andre folkeslag? Jo, også for dem. For Gud er én, han som rettferdiggjør omskårne av tro og uomskårne ved samme tro. Opphever vi da loven ved troen? Slett ikke! Vi stadfester loven. Rom 3:28-31
To nyttårsønsker
Jeg har to ønsker for hver av oss i Nøtterøy kirke i dag, og for fellesskapet vårt:
For det første at det nye året må bli et Herrens år, at vi skriver Jesu navn på det nye året og lar det prege året for oss, at vi søker inn i et tettere fellesskap med Jesus i det daglige, slik at det som er viktig for ham, blir viktig for oss.
For det andre ønsker jeg for hver av oss at vi må oppleve å være til velsignelse for noen i dette året. Det er den største lykke et menneske kan oppleve i livet: å være til velsignelse!
Vi skal synge vår bønn for 2008:
Send oss med enhet og fred til de lengtende…
Send oss til verden med håp og rettferdighet.
(Salmer 97 nr 121, vers 3 og 4)
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og blir, én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
