Innledning til tekstlesningen
Jesus er konge og venn og frelser og herre!
På Palmesøndag red han som konge opp til Jerusalem. Aldri var det slik jubel og lovsang omkring ham. Men som med alle høydepunkt her på jorden, fulgte det en nedtur. Han sank så dypt som ingen har sunket, dypt ned under den dypeste skjebne.
På Skjærtorsdag samlet han sine venner om seg. Han hadde inderlig lengtet etter å spise med sin venner før han led. Han trengte å ha dem rundt seg. Han dyppet brødet sammen med sin forræder, og hans siste ord til Judas var: "Min venn! Gjør det du er kommet for å gjøre." (Matt 26:50) Jesus var en venn som elsket sine venner, helt til det siste. (Joh 13:1)
På Langfredag ble vår frelser gjort til synd for oss. (1 Kor 5:21) Han bar våre synder på sitt legeme opp på korstreet. (1 Pet 2:24) Og slik ble han opphav til evig frelse. (Hebr 5:9)
Jesu kongedømme, hans vennskap og hans frelse ble foldet ut i full blomst på Påskedag. Da stod han frem som herre over dødens makt, hans kongemakt skal vare inn i herligheten, hans vennskap skal dra oss helt hjem til Faderen, – på påskedag ble hans frelse fullført, han som ble gitt for våre overtredelser og oppreist til vår rettferdiggjørelse. (Rom 4:25)
Vi reiser oss og synger høytidsverset på nr 177 i salmeboken.
Han er oppstanden, store bud!
Min Gud er en forsonet Gud, min himmel er nå åpen!
Min Jesu seierrike død
fordømmelsenes piler brøt og knuste mørkets våpen!
Å røst, min trøst!
Ved hans seier, som jeg eier, helved bever.
Han var død, men se, han lever!
Prekenteksten
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. kapittel, fra vers 1:
Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dag i uken, gikk Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. Med ett kom det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Han var som lynet å se til, og drakten var hvit som snø. Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde. Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er oppstått, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! Skynd dere av sted til hans disipler og si: Han er stått opp fra de døde og går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham. – Nå har jeg sagt dere det.»
De skyndte seg da bort fra graven med frykt og stor glede, og løp for å fortelle det til disiplene. Da kom Jesus mot dem og sa: «Vær hilset!» De gikk fram og omfavnet hans føtter og tilbad ham. Jesus sa til dem: «Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.» Matt 28:1-10
Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet!
Påskedagens bulder
Det buldrer gjennom de siste kapitlene i Matteusevangeliet. Jesus varslet et bulder ved tidenes ende. Når Gud en gang kryster jorden og holder oppgjør med denne verden, da skal verden merke hvilke hender den hviler i, og frykte ham.
Som lynet går ut fra øst og skinner like til vest, slik skal Menneskesønnens komme være. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes. Matt 24:27, 29
På Langfredag strammet Gud grepet, og holdt et foreløpig oppgjør med menneskeheten. Jorden buldret under alle verdens høvedsmenn, og grep dem med redsel.
Jesus ropte med høy røst og oppgav ånden. Og se, forhenget i templet revnet i to, ovenfra og ned. Og jorden skalv, og klippene revnet. Men da høvedsmannen og de som holdt vakt over Jesus sammen med ham, så jordskjelvet og det som skjedde, ble de grepet av redsel og sa: I sannhet, dette var Guds Sønn! Matt 27:50-51, 54
På Påskedag knaket verden igjen under Guds veldige hender. Med et bulder rullet Herrens engel steinen bort fra graven, og vaktene skalv av redsel.
Og se, det ble et stort jordskjelv. For en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Han var som lyn å se til, og hans klær var hvite som snø. De som holdt vakt, skalv av redsel for ham, og de ble som døde. Matt 28:2-4
Matteus og Johannes
I år har vi lest Matteus’ påskeberetning. Annethvert år leser vi apostelen Johannes’ påskeberetning. Hos Johannes er det menneskene og sorgen som dominerer, nedtagelsen av korset og balsameringen, – det gryende lyset i oppstandelsens have, og Jesu glade hilsen til sine venner. Det er varme farver i penselstrøkene, med klare toner og skimrende lys. Det er mange som foretrekker Johannes.
Men vi trenger også Matteusberetningene, der himmel og jord er i bevegelse. Guds oppgjør er et oppgjør med hele verden, og denne verdens blodige historie. Gud reiser seg i sin velde. Hans gnistrende øyne – møter alle lengtende blikk hos dem som holdes nede i urett og undertrykkelse. Hans rop og kall til oppgjør – møter alle deres skrik, som hungrer og tørster etter rettferdighet.
Johannespåsken legger en kongsvei inn i våre hjerter. Johannes lar oss gripe fatt i vår frelser og holde fast på hans vennskap. Mens Matteuspåsken er en påske vi kan være bekjent av i møte med verdens urett og elendighet. Frelsen er ikke bare en stille velsignelse, den er et oppgjør med verdens dypeste smerte, med korrupte regimer, politisk undertrykkelse og alle skjulte overgrep.
Matteuspåsken er så voldsom, – og så nær. På Langfredag skalv jorden under Guds mektige hånd, så alle hans motstandere måtte skjelve og erkjenne hvem som er jordens dommer. På påskedag skalv jorden igjen – som i fødselsveer – og ut trådte Jesus, med seier og alle frelsesgaver, – midt i vår verden. Matteuspåsken er så voldsom, – og så nær.
Maria Magdalena og den andre Maria skyndte seg bort fra graven med frykt og stor glede, og løp for å fortelle det til disiplene. Da kom Jesus mot dem og sa: «Vær hilset!» De gikk fram og omfavnet hans føtter og tilbad ham. Jesus sa til dem: «Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.» Matt 28:8-10
Så nær og vennlig, – så majestetisk kongelig, – slik er vår frelser og Herre!
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
