Teksten i denne prekenen er ikke helt sammenfallende med søndagens prekentekst, men overlapper og behandler samme tematikk.
Vi snakker av og til om å være en flue på veggen. Vi skulle så gjerne vært en flue på veggen når noen drøfter noe som er viktig – særlig når det er noen som skal avgjøre noe som er viktig for oss – enten det er i bygningsutvalget i kommunen, i regjeringen, eller når Jesus drøfter med Gud hva de skal svare på våre bønner.
I Det nye testamente har vi et helt kapittel som gjengir Jesu bønn for apostlene og for alle som kommer til tro ved apostlenes ord. Vi slippes inn i Jesu bønnerom, og får lytte til Jesu hjertespråk når han snakker med sin Far!
Prekentekst
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 17. kapittel, fra vers 1:
Jesus løftet blikket mot himmelen og sa: «Far, timen er kommet. La din Sønn bli herliggjort, så Sønnen kan ære deg. For du har gitt ham makt over alt som heter menneske, for at han skal gi evig liv til alle som du har gitt ham. Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus. Jeg æret deg på jorden da jeg fullførte den gjerning du ga meg å gjøre. Far, gi meg nå din herlighet og ære, som jeg hadde hos deg før verden ble til.
Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du ga meg fra verden. De var dine, og du ga meg dem, og de har holdt fast på ditt ord. Nå vet de at alt som du har gitt meg, er fra deg. For jeg har gitt dem de ord du ga meg, og de har tatt imot dem. Nå vet de i sannhet at jeg er gått ut fra deg, og de har trodd at du har sendt meg. Joh 17:1-8
Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
Det er to situasjoner som lærer meg mer om mine medmennesker enn noe annet. Det ene er når de gir meg det privilegium å være til stede og høre hvordan de ber, og den andre situasjonen er når de holder et barn på fanget.
Jeg husker en gang jeg satt i en god og fortrolig samtale hjemme hos en venn. Så stakk et barn hodet inn og ga en beskjed. «Det er bare sønnen min,» sa min venn. Vi er meget gode venner, så jeg sa: «Neste gang gutten din stikker hodet inn døren, vil jeg at du skal bli sprekkeferdig av stolthet og si: ‘Dette er min sønn, den elskede, som jeg har behag i!’» Han tok heldigvis poenget. Den himmelske Far er forbilde og modellen for alle jordens fedre.
Jesus løftet blikket mot himmelen og sa: Far, timen er kommet!
Det er en dramatisk åpning på en bønn. Flere ganger i evangeliene sier Jesus: «Min time er ennå ikke kommet.» Så, foran påskemåltidet, sier han: «Min time er nær.» Og nå er timen altså kommet. Det er påske, og smertensdåpen ligger foran ham. «En dåp må jeg døpes med; hvor tynget jeg er til den er fullført!» Jesus gruer seg. Men han vet at han må gjennom det! Og han vet hva som venter. (Joh 7:6-8; Joh 12:23; Matt 26:18; Luk 12:50)
Slik taler Jesus til sin Far! Med tillit og ærlighet, og visshet om at Far er nær, – så nær at han ikke behøver å heve stemmen en gang, og Far vet hva Jesus gruer seg for! Kjære venner! I en tid hvor alle har lært sitt Fadervår, må vi ikke glemme hvilket privilegium det er at Jesus har åpnet sin snarvei direkte inn til Guds Farshjerte. Vi kan få nærme oss den himmelske Far med tillit og ærlighet, og visshet om at han er nær, – så nær at vi ikke behøver å heve stemmen en gang, og han vet hva vi gruer oss for!
Vi er på hellig grunn når vi er lukket inn i Jesu bønnerom. Og her inne i det aller helligste venter vår milde, omtenksomme og omsorgsfulle Far! «Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom,» synger vi ved juletider. Vi kan også synge: «Mitt hjerte alltid vanker i Jesu bønnerom!»
De store perspektiver
Her inne i Jesu bønnerom åpner de store perspektiver seg. I Jesu bønnerom ser vi tilbake til før verden ble til og fremover mot det evige liv. Vi ser hvem som egentlig sitter med makta. Det er heldigvis Gud som har bukten og begge endene:
For du har gitt Sønnen makt over alt som heter menneske, for at han skal gi evig liv til alle som du har gitt ham. Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus. Jeg æret deg på jorden da jeg fullførte den gjerning du ga meg å gjøre. Far, gi meg nå din herlighet og ære, som jeg hadde hos deg før verden ble til. Joh 17:2-5
«Du har gitt ham makt over alt som heter menneske, for at han skal gi evig liv til alle som du har gitt ham.» Hører du misjonsbefalingen? «Meg er gitt all makt i himmel og på jord, gå derfor ut og gjør alle folkeslag til mine disipler.» (Matt 28:18-20)
Jesu bønn er store ord med voldsom rekkevidde. Og likevel er det plass til Nøtterøy menighet og deg og meg i disse ordene. Gud har gitt oss som gaver til Jesus, alle vi som har tatt imot ham. En kunne ha blitt innbilsk av mindre! Gud har satt himmel og jord i bevegelse for å gi oss som gaver til Jesus! Men dette handler ikke om vår innbilskhet. Det handler om Guds kjærlighet!
For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Joh 3:16
Vil du ha det, så får du det! Midt nede i dette livet får vi et pust fra det evige liv:
Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus. Joh 17:3
Overlevering
Hva er det så Jesus er opptatt av når han er på tomannshånd med Gud? Det er et ganske avgjørende spørsmål å få svar på. I hver gudstjeneste bekjenner vi at Jesus «sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd». I romerbrevet har vi lært hva han gjør ved Fars høyre hånd:
Kristus Jesus døde, ja, mer enn det, han stod opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han går i forbønn for oss. Rom 8:34
Hva er Jesus opptatt av når han er på tomannshånd med Gud der oppe? – når han sitter med verdens beste oversikt, og ved allmaktens høyre hånd? Det er et privilegium å vite akkurat det, for det gir mening hver gang vi folder hendene våre og går inn i det aller helligste og ber til vår himmelske Far!
Legg merke til at innimellom alle temaer i Jesu bønn, så fokuserer han på to overleveringer. Den ene overleveringslinjen er Guds møysommelige overlevering av menneske etter menneske som en gave til Jesus. Den andre overleveringslinjen er den møysommelige overleveringen av Guds ord gjennom Jesus og til apostlene og videre til oss som kommer til tro ved apostlenes ord.
«Nå ser jeg at Gud har ledet.»
Jeg har en bok hjemme med en tittel som er verdt hele boken: «Nå ser jeg at Gud har ledet». Det er kristen etterpåklokskap med positivt fortegn! Jeg tror mange som har slitt seg frem til tro og har hatt et skikkelig strev på veien, opplever akkurat det. Når de retter ryggen og ser seg rundt, så må de innrømme: «Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett, har den Herre stille lempet, så vi vant vår rett.» Vi har hatt vårt strev på veien, men den som virkelig har gjort jobben, det er Gud.
Martin Luther sa en gang: Når djevelen plager meg og sier: «Du passer ikke til å være en kristen!» da svarer jeg ham: «Du har rett i det, herr djevel. Men det er ikke jeg som har funnet på det, heller! Det var Gud som fant på at jeg skulle bli en kristen. Du får snakke med ham om den saken.»
Dette er et hovedtema i Johannesevangeliet:
Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg så visst ikke støte bort. Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drar ham; og jeg skal reise ham opp på den siste dag. (Joh 6:37, 44, 65)
Du skal vite at Gud er levende opptatt av at du skal bli frelst, – han som vil at alle mennesker skal bli frelst. Det er ikke bare slik at Gud vil ha med hele hurven. Han vil ha med akkurat deg, og han legger stadig planer for å vinne ditt hjerte så han kan oppnå å overlevere deg som en gave til sin Sønn!
Den andre møysommelige overleveringen går andre veien
Det andre møysommelige overleveringsveien som Jesus snakker med sin Far om, er overleveringen av Guds ord. Det skjer en planlagt og gjennomtenkt overlevering, slik det skjer når vi overleverer et nyfødt barn så en annen skal få holde det: Vi holder barnet fram, og vi slipper det ikke før vi kjenner at den andre har skikkelig tak. Guds ord overleveres først fra Gud til Jesus, så fra Jesus til apostlene og så – senere i bønnen – videre til oss som ved apostlenes ord kommer til tro på Jesus. Jesu bønn stråler av varme og kjærlighet til apostlene:
Jeg ber for dem. … De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden. Hellige dem i sannheten; ditt ord er sannhet. Likesom du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden. Jeg innvier meg for dem, så de også skal være innviet ved sannheten. Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg. Joh 17:9, 16-20
«Jeg ber for … dem som ved deres ord kommer til tro på meg,» ja, det er jo oss!
Vi har fått Det nye testamente. Det er det ord som apostlene har levert vider til oss. Det er Guds ord, som han har betrodd oss!
Takk!
Jeg vil avslutte denne prekenen med en takk. Takk til alle dere som holder et fast tak i Guds ord. Dere som har Bibelen som en venn i hverdagen, enten dere leser et kapittel eller et vers, enten dere leser en andaktsbok eller lytter til radioandakten. Det er dere som bærer Guds ord inn i hus og hjem og naboskap og på arbeidsplassen. Jeg håper du ikke vil se smått på det! Enten kan du så Guds ord med plan og vilje, eller så kan det ramle ut mellom fingrene dine som et såkorn, og finne litt jord og slå rot på de underligste steder. Takk til alle Bibellesere for at dere holder fast på Guds ord! Hold fast på Ordet til det begynner å vokse ut mellom fingrene dine! Da holder du fast i Jesu løfter.
Jesus sa:
Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. Joh 14:23
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
