Denne prekenen er skrevet til en annen tekst enn søndagens tekst (Mark 9:17-29), men omhandler samme tematikk.
Jesus tok veien ned til Kapernaum, en by i Galilea, og lærte folket der på sabbaten. De var slått av undring over hans lære, for han talte med myndighet. I synagogen var det en mann som var besatt av en uren ånd. Han satte i å rope: “Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige!” Men Jesus talte strengt til ånden og sa: “Ti stille, og far ut av ham!” Den onde ånd rev mannen over ende midt iblant dem og fór ut av ham, men uten at han ble skadet. Da ble de alle grepet av forferdelse, og de sa til hverandre: “Hva er dette for slags tale? Med makt og myndighet befaler han de urene ånder, og de farer ut.” Og ryktet om ham spredte seg overalt i omegnen. Luk 4:31-37
Noen ganger løfter bibelavsnitt seg og stanser oss, slik vi stanses ved en sykeseng med et uforståelig virvar av ledninger og slanger og blinkende apparater. Vi får øye på vår venn innimellom teknikken, og får lyst til å skrelle av ham alle slangene så han kan bli den gode, gamle. Men vi stanses av ærefrykt for et behandlingsopplegg som går langt over vår forstand. Først når pleieren har vært innom og justert apparatene med stor selvfølgelighet og forte, flinke fingre, kjenner vi en viss ro for at pasienten er i trygge hender.
Fristelsen til å bortforklare
For de fleste nordmenn er besettelse heldigvis langt hinsides all erfaring. Men når vi hører om det, tar det tak i oss så vi søker beskyttelse. Teksten rykker i vår virkelighetsoppfatning.
Mange leter febrilsk etter forklaringsmåter som kan få teksten til å passe i erfaringsarkivet vårt. Hadde det ikke vært for at Jesus er plassert i denne fortellingen, kunne vi bedømt opptrinnet med overlegen utviklingsstolthet, og lagt det i mappen for primitive forestillinger.
Jesus er vårt sentrum i opptrinnet. For det første gjør Jesu rolle i opptrinnet at vi må ta det på alvor. For det andre gir han oss trygghet til å la det stå der som et faktum. Besettelse og onde og urene ånder er farlige nok hvis de får fritt løp, men hos Jesus er vi trygge. Han kjemper ingen kamp med dem, han hiver dem ut med et ord.
Et synspunkt på teksten er at Bibelen er skrevet med adresse til alle slags mennesker til alle tider. Vi kan ikke regne med at hvert avsnitt skal passe som hånd i hanske til nordmenns virkelighetsoppfatning, i vårt hjørne av verden, akkurat i vår tid. Derfor må vi ikke tukle med apparatur som ikke er for oss. Vi må ikke slipe bort besettelsestekstene selv om vi ikke får plass til dem i våre tanker. Det er nødvendig at tekstene ligger parat når besettelse plutselig er et faktum, til tross for alle våre tolkninger.
Er det så enkelt?
En annen sak er at nordmenns virkelighetsoppfatning ikke er så entydig som vi ofte liker å tenke på den.
Under den offentlige overflaten ligger et nettverk av satanisters lefling med ondskap og urenhet. Til tider bobler det groteske opp til overflaten og erobrer nyhetsbildet.
Ukebladene vet godt at mørke opplevelser og spiritistiske seanser pirrer lesernes nysgjerrighet. Noen fristes til å nærme seg denne virkeligheten, og får sjokkopplevelser som både skremmer og tiltrekker.
Parallelt med at djevelen og helvete er fjernet fra det offentlige språk, åpner søppelspråket med fantasi og frodighet for forbannelser, djevelskap og helvetesskremsler. Ord som presten ikke kan nevne på prekestolen, skaper fest og moro på scenen. Det må fryde Satans hjerte!
Å gjøre alt ubehagelig til besettelse
Mens noen reduserer besettelse til primitive menneskers sykdomsforklaring, er det andre som gjør besettelse til totalforklaring på alt ubehagelig. Hvis de setter Guds signatur på alt nydelig og setter djevelstempel på alt ubehagelig, da gjør de livet uutholdelig. De søndersliter utmattede pasienter med opprivende utdrivelsesseremonier, og etterlater dem i knugende skam og skyldfølelse når utdrivelsen ikke lykkes.
Sykdom og besettelse
Rundt Jesus ble det tydeligvis skjelnet mellom sykdom og besettelse. Dette er et sunt korrektiv både til bortforklaring og totalforklaring. Men en felles nevner for sykdom og besettelse, er at Jesus helbreder for lidelsen.
Ryktet om ham spredte seg over hele Syria, og de kom til ham med alle som hadde det vondt og led av noen sykdom eller plage, både besatte, månesyke og lamme – og han helbredet dem. Matt 4:24
Det kan virke som besettelse er noe som enkeltmennesker over alt i verden kan oppsøke eller åpne seg for ved å leke med vonde krefter. Men så er det noen strøk hvor besettelser er fremtredende trekk i gatebildet. I misjonshistorien er besettelse fremtredende i noen kulturer, sjelden i andre kulturer, og noen steder er det helt ukjent. Besettelse finner vi omtalt i evangeliene og begynnelsen av Apostelgjerningene, men ellers er det sjelden og aldri tema i Bibelen.
Hva så hvis du tror at du er besatt?
Jesus har gitt sin kirke myndighet til å drive ut onde ånder i hans navn. Hvis du er i tvil om du er besatt, eller er ganske sikker på det, kan du oppsøke din åndelige leder og be om at han i Jesu navn driver de onde ånder ut. Han kan si ganske enkelt: "I Jesu navn byr jeg den onde ånden å fare ut av deg." Hvis du da fremdeles sliter med samme plage, er det ikke besettelse du lider av. En god sjelesørger vil vite å gi deg råd og veiledning videre på troens vei. (Mark 16:17)
Jesus er suveren
Jesus stod frem i Kapernaum med stor myndighet. Folket var slått av undring over hans lære, for han talte med myndighet, – og da han til og med viste suveren myndighet over urene ånder, ble de grepet av forferdelse. Ryktet spredte seg overalt. Til og med de onde åndene visste hvem han var, og var redde for ham.
I møte med spekulasjoner og uro omkring besettelse, må de nytestamentlige beskrivelsene få dominere alle våre tanker og teorier, følelser og fornemmelser. Jesus er den sterkeste. Hos ham er vi trygge. Ikke bare kjenner han alle onde ånder. De onde åndene kjenner også ham og skjelver. Denne skjelvingen foregår ikke bare i det skjulte. Da Jesus talte ble åndene urolige, og laget åpenlys dramatikk. (Jak 2:19)
Disse kjennetegnene bør vi legge vekt på i tider hvor så mange slags tanker kjemper om overmakten inne i oss. Når den samme synden plager igjen og igjen, når sinnet bruser opp igjen og igjen, – da kan du komme på tanken at du er besatt. Men hvis du kan lytte til Guds ord uten å lage skandale, med skrik og vill fekting, da er du ikke besatt!
Vi vet at den som er født av Gud, ikke synder (lever i synd); for han som er født av Gud (Kristus), bevarer ham, og den onde rører ham ikke. Vi vet at vi er av Gud, og at hele verden ligger i det onde. Vi vet at Guds Sønn er kommet, og han har gitt oss forstand så vi kjenner Den Sanne. Og vi er i ham, Den Sanne, vi som er i hans Sønn, Jesus Kristus. Han er den sanne Gud og det evige liv. Mine barn, vær på vakt mot de falske guder! 1 Joh 5:18-21
Mine sauer hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv; de skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Min Far som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive noen ut av min Fars hånd. Joh 10:27-29
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
