Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 10. kapittel, fra vers 38:
På sin vei kom han til en landsby, hvor en kvinne som hette Marta, tok imot ham i sitt hjem. Marta hadde en søster som hette Maria; hun satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa: “Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.” Men Herren svarte henne: “Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.” Luk 10:38-42
Akkurat her og nå har vi en annen situasjon enn hos Marta og Maria. Akkurat nå har vi mulighet til å være stille for Herren. Det slamrer ikke fra kjøkkenet. Det er ingen der ute som gir oss dårlig samvittighet. Hele kirkerommet er innrettet på én ting: Å høre Jesu ord. La oss nyte det. Og være 100 % tilstede her og nå!
Jesus har gitt sine løfter til akkurat det vi gjør nå. Ja, Jesus legger ekstra trykk på det:
Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, han har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet. Joh 5:24
Dette skjer akkurat her og nå. Vi er inne i høredelen av gudstjenesten. Vi har hørt tre tekster sammen. Og midt inni mellom dem har vi reist oss opp og trodd sammen. Vi har bekjent troen på Jesu Kristi Far, og vår Far og Skaper. Vi har bekjent troen på Jesus og hans frelsesverk, og vi har bekjent troen på Den Hellige Ånd som leder oss inn i den hellige, allmenne kirke, og der gir oss syndenes forlatelse, og fører oss videre frem til legemets oppstandelse og det evige liv. Vi hører og tror sammen akkurat nå. Slik oppe i dagen ligger Guds frelse. Frelsen er så nær at Jesus må legge ekstra trykk på det han sier. Det er om å gjøre for ham at vi skal legge merke til det som er så nær at vi mister det av syne:
Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, han har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet. Joh 5:24
Vi er her for å holde fast i det ordet han har gitt oss gjennom apostlene:
Jesus sa: “Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.” Joh 14:23
Kjære venner! Det som foregår akkurat nå er frelse! Det som foregår akkurat nå, er at vi oppfyller de betingelser Jesus ga for å frelse oss: Vi hører hans ord, vi tror på ham som sendte oss Jesus, og vi holder fast på hans ord. Det gjør vi her og nå!
Det Jesus så gjør, er å gi oss evig liv, – vi kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet. Fremtiden er allerede begynt. Det evige liv er begynt i oss. Men han gir oss ikke bare en ny fremtid. Han går inn i vår nåtid. Her og nå tar han bolig hos oss. Jesus og hans Far, og vår Far og Skaper, tar bolig hos oss.
Hvor sitter fortellingen?
Fortellingen om Marta og Maria er en av de mest kjente i Det nye testamente. Det er rart at den bare er på fem korte vers. Hver setning gir oss et stort bilde av Jesus og Marta og Maria, vi ser stua for oss, og Marta i kjøkkenåpningen. Fortellingen er én ting. Det er mer ved denne fortellingen enn innholdet i den. Fortellingen har en virkningshistorie. Den har gjort noe med mennesker gjennom snart 2000 år. Og den har vel funnet sin plass inne i mange av oss. Du som kjenner denne fortellingen: Hvor har den funnet sin plass hos deg. Hvor sitter denne fortellingen hos deg?
- Sitter den i din skjønnhetssans, som en vakker fortelling?
- Sitter den i din hjertevarme, som et tegn på Jesu vennskap?
- Eller sitter den i din vonde samvittighet, som en stadig påminnelse om at du burde be mer og lese mer i Bibelen?
- Hos ganske mange forkynnere sitter fortellingen i deres rettferdighetssans. “Stakkars Marta! Det er ille når hun blir stående med alt alene. Kunne ikke Maria ha hjulpet søsteren sin, og så kunne begge fått tid med Jesus etterpå?”
- Hos andre sitter fortellingen i deres prioriteringssans. “Jesus forsvarte ikke Marta! Han så at hvis det skulle bli tid til stillhet, måtte den tas først. Hvis de skulle vente til de hadde fått gjort det som skulle gjøres, ville de aldri få tid. Det er det som er det smertefulle ved å prioritere, det er å velge hva en skal forsømme for å få tid til det viktigste.”
La oss ta utgangspunkt i det vi opplever her og nå. Nå har alle i kirkerommet prioritert. Nå er vi samlet for å lytte til Jesu ord. Vi har valgt bort alt som ellers kunne vært fristende å få gjort akkurat i formiddag. Jesus gleder seg over oss akkurat nå. Slik han gledet seg over Maria. Hun gav ham sin lydhørhet, og Jesus kunne ikke ønske seg noe bedre.
Tema i dag er lydhørhet
Det har verdi å være stille sammen med Jesus, – å finne en stillhet, så støyen og suset kan legge seg i øregangene. Men det er ikke absolutt nødvendig å finne stillhet for å kunne kalle seg en kristen. Både Marta og Maria var Jesu nære venner, og Marta hadde en tydeligere bekjennelse enn de fleste. Den leser vi i Johannesevangeliet:
“Herre,” sa Marta, “jeg er kommet til denne tro at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.” Joh 11:27
Det er ikke absolutt nødvendig å sette seg ned og finne stillheten for å høre Jesus til. Men Jesus har et ønske om det! "Maria har valgt den gode del!" sa Jesus. Han brukte et ord med dobbeltbetyding, som ikke er så lett å få til på norsk. "Maria har gitt meg den beste rett jeg kan ønske meg, sin lydhørhet, og den skal ikke tas fra henne." – Lydhørhet og evne til stillhet er ikke et krav for å være en rett kristen, men Jesus setter pris på vår lydhørhet som en gave!
Noe av Jesu glede over lydhørhet, kan vi fornemme når vi møter mennesker som lytter, en som bryr seg om det jeg har å si, som har tid til å vente når jeg leter etter ord, og som ikke straks skal få det jeg sier til å stemme med det han selv har tenkt. En som sier: "Nå gav du meg noe å tenke på." Vi mennesker er sånn at vi blir glade når vi merker at noen vil lytte når vi snakker. Slik er Jesus også. Når vi vet hva han blir glad for, så la oss glede ham!
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
