Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 26. kapittel, fra vers 17:
På den første dag i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvor vil du vi skal gjøre i stand til påskemåltidet for deg?» Jesus svarte: «Gå inn i byen, til den mannen dere vet, og si til ham: Mesteren sier: Min time er nær; hos deg vil jeg holde påskemåltid med mine disipler.» Disiplene gjorde som Jesus påla dem, og stelte i stand til påskemåltidet. Da det var blitt kveld, satte han seg til bords med de tolv. Mens de spiste, sa han: «Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.» Da ble de meget bedrøvet, og den ene etter den andre sa til ham: «Det er vel ikke meg, Herre?» Men han svarte: «En som har dyppet i fatet sammen med meg, han skal forråde meg. Menneskesønnen går bort, som det er skrevet om ham; men ve det menneske som forråder ham! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var født.» Judas, han som forrådte ham, spurte da: «Det er vel ikke meg, rabbi?» «Du har selv sagt det,» svarte Jesus. Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket, brøt det, gav disiplene og sa: «Ta dette og ét det! Dette er mitt legeme.» Og han tok en kalk, takket, gav dem og sa: «Drikk alle av den! For dette er mitt blod, paktens blod, som utøses for mange til syndenes forlatelse. Og det sier jeg dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt før den dag jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike.” Matt 26:17-29
Slik lyder Herrens ord.
Tilnærming
Til hver helligdag i kirkeåret er det laget kollektbønner. De er finslipt gjennom århundrer, og noen av dem er som glitrende diamanter. Det gjelder særlig skjærtorsdagens bønn. La oss be:
Herre Jesus Kristus, vi takker deg fordi du har innsatt den hellige nattverd, der du gir oss ditt eget legeme og blod til syndenes forlatelse, og forener oss med deg og din kirke i himmelen og på jorden. Gi oss å ta imot disse gaver på rett måte og daglig vokse i tro, håp og kjærlighet, inntil vi samles hos deg i ditt fullendte rike, du som med Faderen og Den Hellige Ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
Herre Jesus Kristus, vi takker deg…
I mange land kalles nattverden ganske enkelt for takkemåltidet, evkjaristien. Takken hører med i nattverden, for takk er å veksle håndtrykk med den som gir. Nattverden knytter bånd mellom himmel og jord, slik vår takk til Gud knytter bånd mellom jord og himmel.
Jesus startet med å takke når han ledet et måltid, da han bespiste tusener på øde steder, da han innstiftet nattverden, og da han brøt brødet i Emmaus etter oppstandelsen. Når vi ber for maten og takker Gud for den, knytter vi maten og takken til troen. (Matt 14:19 og 15:36 og 26:27 og Luk 24:17).
Herre Jesus Kristus, du har innsatt den hellige nattverd
«Den hellige nattverd,» – ordene skaper høytid for oss, slik ordene skaper høytid ved dåpen når foreldre og faddere «får del i et hellig ansvar».
Det er høytid over nattverden, og denne høytiden inviteres vi inn i. Det er Jesus og hans ord som skaper høytid, – og så merker vi at luften dirrer av det som skjer på langfredag. Det er høy puls under dette måltidet: «Underets time er inne».(Norsk Salmebok 656)
Det er Jesus som har innsatt nattverden. Det er han som har bestemt at vi skal feire nattverd i menighetenes forsamling. Det er han som inviterer. Vi mottar vel av og til invitasjoner vi ikke helt forstår. Hvorfor ble akkurat jeg invitert?
En invitasjon er mer enn et tilbud. Et tilbud sier jeg ja eller nei til, ut fra hvilken fordel jeg kan ha av det. En invitasjon betyr at den som innbyr gjerne vil ha meg med, at det betyr noe for ham at jeg kommer, og at han blir lei seg hvis jeg sier nei.
Herre Jesus Kristus, i nattverden gir du oss ditt eget legeme og blod til syndenes forlatelse
Nattverden er mer enn et høytidelig kveldsmåltid. Jesus bruker forunderlige ord om det vi spiser og drikker: Dette er mitt legeme! Dette er mitt blod! – Her er nok å støte seg på, for en som ikke har et velvillig hjerte. Frelsen er mer enn et håndtrykk fra Gud. Frelsen kostet Jesus livet! Vi fatter ikke frelsen, hvis vi ikke fatter hva den kostet!
Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra det tomme liv dere arvet fra fedrene; det var med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte. 1 Pet 1:8-19
«Dette er den nye pakt i mitt blod, som utøses for dere til syndenes forlatelse.» Det innstiftes en ny pakt på skjærtorsdag, det skrives et nytt testamente som setter det gamle ut av kraft. Det er fra dette måltidet Det nye testamente har fått sitt navn.
Midt i måltidet skjer det en dramatisk vending. Jesus bryter idyllen: «En av dere skal forråde meg!» sier han.
Hver gang vi skal feire nattverd, når vi har sunget lovsangen og presten har bedt høytidelige bønner, så brytes stemningen også i vår nattverdfeiring: «Vår Herre Jesus Kristus, i den natt da han ble forrådt!» Midt inne i det aller helligste ligger forræderiet. Nattverden er ikke en drøm. Den handler om syndenes forlatelse. Og til syndenes forlatelse hører det å sette ord på synden: «En av dere skal forråde meg!» Jesus pakker ikke inn synden. Han kom for å avdekke den, og ta den bort.
Syndenes forlatelse er «the crucial point» – det avgjørende korspunktet på vår frelsesvei frem mot legemets oppstandelse og det evige liv. På dette punktet lyder det et «dersom», og vi blir stilt på valg.
Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. Joh 1:9
Dette «dersom» hører nattverden til. I Johannesevangeliet leser vi:
Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dersom dere ikke spiser Menneskesønnens legeme og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. Men den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. Joh 6:53-54
Jesus tvinger seg ikke inn på noen, selv om vi kanskje skulle ønske det noen ganger. Vi kunne ønske at han tvang sin frelse inn på oss, så vi slapp å velge. Og vi kunne ønske at han tvang sin frelse inn på våre nærmeste, som ikke vil velge. Men Jesus taler til oppreiste mennesker:
Se, jeg står for døren og banker. Dersom noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg. Åp 3:20
Herre Jesus Kristus, i nattverden forener du oss med deg
I nattverden knyttes vi alle til Jesus, og det skjer det som han lover alle dem som holder fast på hans ord. Han flytter inn hos oss. Han tar bolig hos oss. Han forener oss med seg. Han lever sitt liv i oss. Det skjer en mystisk forening. Gjenfødelse kalles det.
Når vi blir tilgitt, strykes syndene våre ut av de himmelske bøker. I himmelen erklæres vi rettferdige for Jesu skyld. Det er ikke sikkert at vi føler så mye ved det. Himmelen er langt borte. Men med gjenfødelsen er det annerledes. Gjenfødelsen skjer her på jorden ved at Jesus tar oss i besittelse, og legger en ny kjærlighet inn i våre hjerter. Det kan merkes.
Ransak dere selv om dere er i troen, prøv dere selv! Eller merker dere ikke at Jesus Kristus er i dere? 2 Kor 13:5
Ofte er det lettere for andre å se det enn oss. Kanskje har du en fortrolig venn du kunne spørre: «Merker du at Jesus Kristus er i meg?»
Herre Jesus Kristus, i nattverden forener du oss med din kirke i himmelen og på jorden
I epistelteksten på skjærtorsdag leser vi:
Velsignelsens beger som vi velsigner, gir det oss ikke del i Kristi blod? Brødet som vi bryter, gir det ikke del i Kristi legeme? Fordi det er ett brød, er vi alle ett legeme. For vi har alle del i det ene brød. 1 Kor 10:16-17
Her knyttes Jesu legeme i nattverdbrødet sammen med den sannhet at alle vi som hører Kristus til, er lemmer på hans menighetslegeme, og vi er hverandres med-lemmer på hans legeme.
Vi kan vel ha vanskelig for å tåle hverandre i blant. Selv disiplene unnså seg ikke for å krangle om hvem som var størst, under nattverdmåltidet. Men i nattverden knyttes vi sammen. Jo nærmere vi kommer Jesus, jo nærmere kommer vi hverandre. Vi knyttes sammen i våre menigheter på Nøtterøy, sammen med den verdensvide kirke, og sammen med alle dem som har trodd før oss. De som nå er hjemme hos Gud og venter på den store dagen da alle Guds barn skal samles til ett. Gud må ha en uendelig stor kjærlighet for å romme alle oss som har tatt imot syndenes forlatelse. Og han må ha en uendelig stor kjærlighet for å kunne skape kjærlighet i oss og mellom oss.
Herre Jesus Kristus, gi oss å ta imot disse gaver på rett måte
I Korint hadde nattverdmåltidene utviklet seg til drikkekalas og etegilde, hvor de som hadde mat kunne fråtse, mens de fattige satt og sultet. Dette kalte Paulus uverdig!
Den som spiser brødet eller drikker av Herrens kalk på urett vis, forgår seg derfor mot Herrens eget legeme og blod. 1 Kor 11:27
Det er sjelden at forskjellen på et adverb og et adjektiv har gitt så mange kvaler som i akkurat dette verset. «På urett vis» forstår alle at handler om verbene, å spise og drikke. Det er et adverb. I den forrige oversettelsen stod det «uverdig». Uverdig er et adverb. Det handler om måten en spiser og drikker på. Men det kan misforståes. På norsk kan det oppfattes som et adjektiv, at det handler om at den som eter og drikker er verdig eller uverdig. Og dermed oppstod spørsmålet: Er jeg verdig til å gå til nattverd? Eller er jeg uverdig?
I over 500 år har den lutherske kirke kjempet mot denne misforståelsen. Det handler ikke om å være verdig eller uverdig, men det handler om å spise og drikke på uverdig måte. Luther svarte dem som spurte om de var verdige nok: Hvis du har gjort en synd som du trenger tilgivelse for er du verdig!
Det virker som det lever en teologi i folket som kirken ikke har noen innflytelse på. Spørsmålet om en er verdig til å gå til nattverd virker umulig å utrydde.
Jeg husker en episode fra da nattverdbordet ble åpnet for barn for 20 år siden. Det kom to eldre damer til meg og var urolige for at barn skulle gå til nattverd. «Her har vi kjempet gjennom mange år før vi endelig fikk frimodighet til å gå til nattverd, og så går barna frem som ingen ting.» Hva skulle jeg svare? Jeg forstod at dette var et brennende spørsmål for dem. Jeg var stille lenge, og bad til Gud inni meg om hjelp til å svare. Så kom svaret. «Tenk dere at det var noen barn som lekte på gulvet i det rommet Jesus innstiftet nattverden,» sa jeg. «Tror dere Jesus ville sagt at nå måtte de gå ut, for nå skal vi voksne ha nattverd?» Damene ble stille. «Dette må vi tenke på,» sa de. Et par uker etter kom de til meg igjen, blide og glade. «Vi har tenkt på det du sa. Selvfølgelig ville ikke Jesus jaget ut barna. Og vet du, når vi ser barna ved alterringen blir vi så glade for at vi også får være med!»
Herre Jesus Kristus, gi oss daglig å vokse i tro, håp og kjærlighet, inntil vi samles hos deg i ditt fullendte rike
Tro, håp og kjærlighet er en vakker beskrivelse av kristendommen. Dette trekløveret finner vi flere ganger i Det nye testamente. I vår kirkes takkebønn etter nattverden sier vi: «Vi takker deg, himmelske Far, for dine velsignede gaver. Vi ber deg at du ved disse gaver vil bevare oss i troen på deg, forene oss i din kjærlighet og stadfeste i oss håpet om det evige liv.»
Det er håp over nattverdmåltidet, og en inderlig lengsel. Da Jesus satte seg ned med disiplene, sa han:
Jeg har lengtet inderlig etter å holde dette påskemåltidet med dere før jeg lider. Luk 22:15
Og det sier jeg dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt før den dag jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike. Matt 26:29
Om Jesus lengtet etter fellesskapet med disiplene før han skulle lide, så lengter han nok enda heftigere etter den dagen da han får berget oss inn i sin Fars rike, og kan ha oss hos seg.
Du som med Faderen og Den Hellige Ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet og til evighet.
Det er den treenige Gud vi møter i nattverden, han som har hele verden og hele universet i sine hender, og han som styrer historien frem mot en ende. Denne veldige Gud kommer oss nær i et enkelt måltid. Måltidet er tegn på vennskap og gjestfrihet i alle kulturer. I dette spesielle måltidet får vi syndenes forlatelse, liv og salighet.
La oss be kollektbønnen igjen:
Herre Jesus Kristus, vi takker deg fordi du har innsatt den hellige nattverd, der du gir oss ditt eget legeme og blod til syndenes forlatelse, og forener oss med deg og din kirke i himmelen og på jorden. Gi oss å ta imot disse gaver på rett måte og daglig vokse i tro, håp og kjærlighet, inntil vi samles hos deg i ditt fullendte rike, du som med Faderen og Den Hellige Ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
