Kirkeåret er laget så viselig at vi midt på høsten stanser for påskens oppstandelse. Fortellingen om Lasarus er detaljert og trekker oss med inn i en liten families sorg og smerte.
Derfor trer også Jesu veldige makt så sterkt frem.
17 Da nå Jesus kom fram, fant han at Lasarus allerede hadde ligget fire dager i graven.
Jesus hadde brukt flere dager på reisen, i tillegg til at han hadde blitt i ro der han var to dager før han tok på vei. I følge Joh 10,40 var Jesus øst for Jordan.
Det var skikk i Midt Østen at døde ble begravet samme dag.
18 Betania ligger nær ved Jerusalem, omtrent femten stadier borte.
15 stadier er ca 3 km, altså en halv times vandring.
19 Og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror.
Mens vi i vår tid privatiserer sorgen og har byråer som "ordner alt", var det vanlig i Israel å omslutte familier i sorg med masse besøk.
20 Da Marta nå fikk høre at Jesus kom, gikk hun for å møte ham. Men Maria satt hjemme i huset.
Med et moderne uttrykk kunne vi kalle Marta for en "oppsøkende velkomstkomité".
21 Marta sa da til Jesus: Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død!
22 Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil Gud gi deg.
For det første ligger det en mild bebreidelse i det Marta sier: Hadde du bare kommet før, ville ikke min bror vært død!
Samtidig hører vi to bekjennelser: hvis du hadde vært her, da kunne du ha helbredet ham fra denne dødelige sykdom!
For det andre ligger det en sterk bekjennelse om Jesu makt og om hans kontakt med Faderen: Også nå, i denne fortvilte situasjonen, vet jeg at Gud gir deg det du ber om.
Likevel står det ikke at Marta forventer noen dødeoppvekkelse der og da. Det var vel en altfor fjern tanke.
23 Jesus sier til henne: Din bror skal oppstå!
Jesu svar er kort, sterkt og fullt av håp. Det står ikke bare noe generelt om at døde skal oppstå, men han sier inn i den aktuelle situasjon: "Din bror skal oppstå!"
Samtidig sier ikke Jesus enda når og hvordan det skal skje.
24 Marta sier til ham: Jeg vet at han skal oppstå i oppstandelsen på den siste dag.
Marta svarer bekreftende, og bekjenner troen på at det nok skal skje en gang. Men det er kanskje så langt frem i tid.
Vi vet fra Apg 23,26-28 at saddukeerne benektet oppstandelsen fra de døde, mens fariseerne bekjente en slik tro.
Ut fra Dan 12,2 skulle saken egentlig være helt klar: "Og de mange som sover i jordens muld, skal våkne opp, noen til evig liv, noen til skam og evig avsky."
25 Jesus sa til henne: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.
26 Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?
Jesus gir henne og oss tre sterke forsikringer. Vi merker oss at alle de tre løftene om evig liv er knyttet til Jesu person: Det er Jesus som er oppstandelsen og livet, og det er de som "tror på meg” som skal leve evig.
Jesus spør veldig direkte: "Tror du dette?" Ytterst få der og da ville svare ja, for de ville ikke knytte håpet om oppstandelse så direkte til Jesus.
27 Hun sier til ham: Ja, Herre! Jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.
Så klart var det ikke mange som bekjente troen i Jesu levetid. Men de onde åndene gjorde det (Mark 1,24), og Peter gjorde det, i alle fall ved én anledning (Matt 16,16).
(Her hopper søndagsteksten som regel over 10 vers der det fortelles om Jesu møte med søsteren Maria, og om at Jesus og følget gikk bort til graven.)
37 Men noen av dem sa: Kunne ikke han som har åpnet den blindes øyne, også ha gjort det slik at denne mannen ikke var død?
Teksten lar oss få innblikk i folks tanker og reaksjoner. Det er som om deres tro nådde et stykke, men ikke helt frem. Syke folk kan han nok helbrede, men med døde mennesker er det for sent.
38 Jesus ble da igjen opprørt i sitt indre. Han kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran den. 39 Jesus sier: Ta steinen bort!
Skikken med å begrave folk i huler i fjellet kjenner vi også fra fortellingen om Jesu død.
Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre, han stinker allerede, for han har ligget der fire dager.
Jesu ordre virket meningsløs. Mange sørgende har ønske om faktisk å se den døde, noen for å ta et siste farvel, andre for virkelig å ha sett med egne øyne at han/hun var virkelig død.
Men Marta vil likesom ha advart Jesus.
40 Jesus sier til henne: Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?
Jesu svar åpner for at han har tenkt å gjøre noe spesielt, noe som skal vise henne Guds herlighet.
41 De tok da steinen bort.
Troen har også med lydighet å gjøre, selv om frelsen aldri er "lønn" for vår lydighet.
Jesus løftet sine øyne mot himmelen og sa: Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg.
42 Jeg visste jo at du alltid hører meg, men for folkets skyld som står omkring meg, sa jeg det, for at de skal tro at du har sendt meg.
Bibelen viser oss ofte at Jesus bad. Bønnen er kort, og det ser ut til at Jesus samtidig vil vise folket at det som nå skal skje er Faderens gjerning gjennom ham, jf Joh 12,30.
43 Og da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut!
44 Da kom den døde ut, ombundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svetteduk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå!
På Jesu ord skjedde underet. Med sitt ord hadde han skapt hele verden, Sal 33,6. Jesus vekket også opp fra de døde Jairus` datter og enkens sønn i Nain. Men denne detaljerte beskrivelsen utgjør et høydepunkt i hele Johannes-evangeliet.
Likevel blir det bare et foreløpig høydepunkt. For med Jesu oppstandelse skjer enda mye mer enn (bare) enkeltstående mirakler: Jesu oppstandelse baner vei for alle troende ut av graven.
45 Mange av jødene, som var kommet til Maria og hadde sett det han gjorde, trodde da på ham. 46 Men noen av dem gikk av sted til fariseerne og sa til dem hva Jesus hadde gjort.
Igjen ser vi hvor stor publisitet det var omkring Jesus. Og det gjør godt å lese at «mange» kom til tro. Johannes forteller litt senere, i forbindelse med Palmesøndag, at flere av dem «vitnet» omkring dette med Jesus og Lasarus.
Rapportene nådde også til fariseerne. Og hendelsen skjedde rett før påske, den påsken da Jesus døde og sto opp igjen.
