I en av de kjæreste julesangene våre synger vi:
Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom…
Kom, la min sjel dog finne sin rette gledes stund,
at du er født her inne i hjertets dype grunn. (Norsk Salmebok 45,8)
Den samme Jesus, han som kom så enkelt og stille som et lite nyfødt barn, som vi kan løfte opp og holde inn til oss, han er også den som en dag skal komme igjen og dømme levende og døde.
Da skal han gjenopprette Guds gode skaperverk i oss og rundt oss. En dag skal han gjenreise rett og rettferdighet i hele universet! Det er denne fremtiden vi har for øye når vi ber: «La ditt rike komme! La din vilje skje på jorden som i himmelen!»
Derfor er det med god grunn vi tente vårt tredje adventslys i dag for frihet og for rett!
Tenn lys! Tre lys skal brenne for alle som må sloss
for rettferd og for frihet. De trenger hjelp fra oss.
Må ingen miste motet før alle folk er ett.
Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett. (Salmer97 nr 2,3)
Vi har lest en profeti om at Gud selv kommer og tar oppgjør med uretten. Vi har lest Pauli ord om at Gud skal «bringe frem i lyset det som er skjult i mørket, og avsløre alt menneskene har hatt i sinne». Og nå skal vi lese om en som ble fengslet fordi han sa sannheten til landets konge.
Prekenteksten
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det 11. kapittel, fra vers 2:
[Døperen] Johannes, som satt i fengsel, fikk nå høre om alt det Kristus gjorde. Han sendte bud med disiplene sine og spurte: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» Jesus svarte: «Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser: Blinde ser, lamme går, spedalske renses og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige; og salig er den som ikke tar anstøt av meg.» Etter at de var gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: «Hvorfor drog dere ut i ødemarken? For å se et siv som svaier i vinden? Nei! Hvorfor gikk dere dit ut? For å se en mann kledd i fine klær? De som bærer fine klær, er på kongenes slott. Hvorfor gikk dere da ut? For å se en profet? Ja, jeg sier dere: Mer enn en profet! Det er om ham dette er skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg.» Matt 11:2-10
Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
Overflaten
På overflaten har det norske folk en lykkelig tid. De fleste har nok å kjøpe for og det er nok av varer å kjøpe. Mange av oss kan si at vi har det bra, vi har det både trygt og godt, vi har til mat og hus og klær, og har glade mennesker rundt oss. Hvis vi kjenner det slik, så la oss takke for det!
- La oss takke for at vi kan åpne konvolutter fra Kirkens Nødhjelp, Norsk Misjon i Øst og SOS-barnebyer. Midt i vår velstand gir de oss mulighet til å være med i kampen for frihet og for rett.
- Og la oss takke for Frelsesarméen og Kirkens Bymisjon og Kirkens Fengselsarbeid som gir oss kanaler til å gi til de ulykkelige i vårt eget land, de som ikke takler hverdagen.
- Og la oss takke for at vi har Nøtterøy kirke, hvor det er plass til akkurat oss som er samlet til gudstjeneste i formiddag, hver med vår lykke og ulykke.
Alle har sitt!
Noen vil kanskje si at en gudstjenesteforsamling bekrefter den lykkelige overflate i det norske folk. Det er bare fordi de bare ser overflaten. Alle har sitt! Heldigvis må vi ikke gå med innsiden ut. Men alle har vi kontakt med ulykken, enten i oss selv, eller i vår nærmeste familie, – alle har kjent på panikken ved ikke å takle hverdagen, og den himmelropende urettferdigheten. Vi har tett innpå oss og blant oss de mange synlige tegn på at verden er gått av hengslene: blinde, lamme, spedalske, døve, døde, fattige og de fortvilte. Det var dem Jesus møtte med himmelrikets krefter:
Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser: Blinde ser, lamme går, spedalske renses og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige; og salig er den som ikke tar anstøt av meg. Matt 11:4-6
Slik var Jesu komme en foreløpig oppfyllelse av profetien. En dag skal han komme igjen med den endelige oppfyllelse, når misjonens tid er omme. Da skal han gjenreise skaperverket, og gjenreise rett og rettferdighet.
Undertrykkende samfunn og kulturer
Vi er flinke til å klage i Norge, og det er rett å kjempe mot urett også i vårt land. Men vi må erkjenne at vi lever i et velferdssamfunn. Hos oss er i hvert fall målsettingen klar. På Nøtterøy kommunes internettsider kan vi lese hvilket verdigrunnlag hjemmetjenesten arbeider etter. Vi som har nærkontakt med denne tjenesten vet at det ikke bare er tomme ord, selv om alle har noe å strekke seg etter:
«Hjemmetjenesten i Nøtterøy kommune gir bistand og tilrettelegger slik at den enkelte får dekket sine grunnleggende behov og opplever mestring, trygghet og respekt. Brukeren skal ha innflytelse på eget tjenestetilbud, og pårørende skal motta nødvendig støtte og veiledning.»
Vi må innse at det er himmelvid forskjell mellom samfunn. På den ene side vårt samfunn, som kan formulere slike verdier uten å gjøre forskjell på rik og fattig, høy og lav, – og på den annen side samfunn som setter skille mellom noen som fortjener omsorg og noen som ikke fortjener den.
40 millioner kristne lever under forfølgelse. Norsk Misjon i Øst regner at 160 000 mennesker hvert år mister livet på grunn av sin kristne tro. Og det er ikke bare kristne som forfølges. I mange samfunn er det herskende klasser og raser som undertrykker sine landsmenn. Kvinner og barn selges som soldater og prostituerte.
En kongsvei
Han som ble født i Betlehem, og kom som et lite barn som alle mennesker kan løfte opp og ta inn til seg, han har lagt en kongsvei gjennom verden! Der skal alle mennesker kunne være trygge for urett og urenhet. Jesaja profeterte om denne kongsveien:
Den hellige vei skal den kalles. Ingen uren skal ferdes på den, den skal være en pilegrimsvei for Guds folk; selv ikke dårer skal gå seg vill. Jes 35:8
Jesus hadde et glødende engasjement mot uretten, både kongers og statsmenns urett, religiøse lederes urett, og urett mellom rik og fattig. Han erklærte ved sin dåp at han skulle «oppfylle all rettferdighet.» (Matt 3:15) På en forunderlig måte kobler Jesus sammen frelse og rettferdighet. Det er et mysterium vi gjør klokt i å dukke inn i. Frelse og rettferdighet er en og samme sak for Jesus.
Lidenskap mot urettferdigheten
I evangeliene har vi flere fortellinger om mennesker som står foran den stengte døren inn til himmelens rike. De banker på og mener at de skulle være innenfor og ikke utenfor. Jesus hadde jo undervist på gatene deres, de hadde spist og drukket med ham og gjort store gjerninger i hans navn. Men det var én ting som diskvalifiserte dem: «Bort fra meg, dere som gjør urett!» (Matt 7:23; Luk 13:27)
Kjære venner! Alle vi som ønsker å følge Jesus, må gå på rettferdighetens vei. Vi må ikke tåle uretten, uansett hvem gjør urett og hvem som lider urett. Hvis vi ikke er smittet av Jesu lidenskap mot uretten, da er vi langt borte fra ham!
Vi skal ikke la de uoverstigelige oppgavene ta motet fra oss. Vi har kanaler til kampen for rettferdighet og frihet i våre postkasser. Kirkens Nødhjelp, Misjonsorganisasjoner og Amnesty International gir oss anledning til å kjempe mot internasjonal urett. Frelsesarméen, Kirkens Bymisjon og Evangeliesentrene hjelper oss å kjempe mot urett og skjev fordeling i vårt eget samfunn. Vi har så mange kanaler at alle kan velge en de har tillit til.
Kan jeg få gi et konkret råd? Jeg vil anbefale at du velger deg en organisasjon som står ditt hjerte nærmest, og at du leser ett organisasjonsblad nøye i stedet for å bla gjennom mange. Da kan du engasjere deg på en overkommelig måte i stedet for at samvittigheten din drukner i verdens nød.
Og så har vi øyne til å se med, i nærmiljøet, i familie og nabolag, og vi har aviser og fjernsyn. Vi vet nok. Og vi har mulig til å velge de rette stier. Vi stilles daglig på valg, og utfordres til å velge kjærlighetens vei, så Guds vilje kan skje på jorden som i himmelen.
Enkeltmennesket
I evangelieteksten møtte vi et enkelt menneske, hans spørsmål til Jesus og det svaret Jesus gav ham tilbake. Johannes døperen, han som alle strømmet ut til i ørkenen, han som ikke la fingrene i mellom, men sa sannheten til høy og lav, – han satt nå i fengsel på grunn av sannheten.
Et fengsel er et sted for ydmykelser. Og Johannes sendte bud til Jesus: «Er du den som skal komme eller skal vi vente en annen?» Vi vet ikke hva som rørte seg i Johannes, var det tvil, eller var det gryende håp? Men vi vet i hvert fall at han var fengslet på grunn av sannheten og ikke på grunn av en synd. Og vi vet at Peter og Paulus fulgte etter. De vitnet om Jesus og frelsen for domsstoler og i fengselsceller. Jesus sa om Johannes:
Det er om ham dette er skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg. Matt 11:10
Vi er vitner
Døperen Johannes var en veirydder og et vitne om han som skulle komme. Disiplene ble sendt til Johannes for å vitne om hva de hørte og så. Vi er også kalt til å vitne. Det brukes store ord om vår vitnetjeneste:
Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som er Guds eiendom, for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys. 1 Pet 2:9
Du skulle kanskje ønske at du også kunne fortelle at du har sett at «blinde ser, lamme går, spedalske renses og døve hører, døde står opp.» Jeg tror at hvis du øver deg til å vitne om hva Jesus har gjort i ditt liv da kan kalte deg «fra mørket til sitt underfulle lys», da vil han kanskje i neste omgang gjøre større ting, som du kan vitne om.
Jesus kom for å gjenopprette skaperverkets fullkommenhet. Hans mål er noe vi kjenner som godt. Ikke først og fremst å få has på ufordragelige mennesker, men å gi mennesker syn, førlighet, hørsel, helbredelse, oppstandelse fra de døde, oppreisning for fattige og tro til de fortvilete! Det er dette vi er kalt til å være med på!
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
