Kap 13 i 1. Korinterbrev kalles «Kjærlighetens høysang». Det er antagelig Bibelens mest populære avsnitt. Derfor kan det lett bli offer for overfladisk lesning og utleggelse. Kapittelet står midt mellom to nådegavekapitler. Det faller i tre naturlige avsnitt. Både første og tredje avsnitt viser at kapittelet handler om å fylle nådegaveutfoldelse med kjærlighet. Bibelens ur-definisjon på kjærlighet er Jesu stedfortredende soningsdød (Joh 15:13, Rom 5:8, 1Joh 3:16, 4:9). Første tredjedel advarer, i forlengelsen av det, mot kjærlighetsløs nådegaveutfoldelse:
1 Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle.
2 Om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg ingenting.
3 Og om jeg gir alt det jeg eier til mat for de fattige, og om jeg gir legemet mitt til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg ingenting.
Etter vanlig tellemåte nevner apostelen her seks nådegaver: (a) tungetale av flere slag (inkludert «engletunger» = den gjevest tenkelige tungetalen), (b) profetgave og hemmelig viten = viten om Guds frelsesplan, (c) kunnskapstalens nådegave = god innsikt i kristen troslære og pedagogisk utleggelsesgave, (d) troens nådegave = mer enn sterk tro, tro sterk nok til mirakler, Mt 17:20, Luk 17:6, (e) diakoniens nådegave («gi alt jeg eier til mat for de fattige»), (f) martyriets nådegave («gi legemet mitt til å brennes»).
Om alle disse seks nådegavene sier apostelen: Uten kjærlighet som grunnvoll og innholdsfylde er de helt unyttige. «Lydende malm» er et bass-instrument med klokkelignende klang. «Klingende bjelle» er et lyst sopraninstrument med spe bjelleklang. Begge instrumentene illustrerer her typer av vellyd som er uten reell virkekraft.
Tekstens mellomste tredjedel lister opp elleve definisjonskjennetegn på kjærlighet, pluss et oppsummeringsvers:
4 Kjærligheten er tålmodig, er velvillig. Kjærligheten misunner ikke. Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp.
5 Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde.
6 Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet.
7 Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
Kort om alle elleve: (a) tålmodig = tålende sinnelag, (b) velvillig = opptre godlynt, motsatt av vrangvillig, (c) misunner ikke = begjærer ikke det andre har, (d) skryter ikke = ikke æresyk på egne vegne, (e) blåser seg ikke opp = grov selvovervurdering, (f) gjør ikke noe usømmelig = provoserer ikke skam-reaksjoner, (g) søker ikke sitt eget = anti-egoisme, (h) blir ikke bitter = en langvarig vredereaksjon mot noen som har provosert oss, (i) gjemmer ikke på det onde = det motsatte av å tilgi og legge bak seg, (j + h) gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet = to delvis motsvarende former for meddelaktig glede (grunnteksten: «.. men sam-gleder seg ved sannhet»).
Legg merke til hvor totalomfattende oppsummeringsverset er (vers 7) i forlengelsen av disse elleve definisjonskjennetegnene. Det fins bare ett menneske i hele verden som har oppfylt alle sammen. Og han heter Jesus Kristus.
Kjærlighetshøysangens tredje tredjedel handler om vår helliggjørelses vekst og modning i kjærlighet, fra vårt ufullkomne utgangspunkt og henimot voksende likhet med Jesu fullkomne kjærlighetsforbilde:
8 Kjærligheten faller aldri bort. Men om det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, skal de opphøre, eller det er kunnskap, skal den ta slutt.
9 For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis.
10 Men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende.
11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.
12 For nå ser vi som i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg selv er fullt ut kjent.
Avsnittet handler om vår modning i kjærlighet. Vers 8 ordlegger seg svært radikalt om endestasjonen: sann kjærlighet tar aldri slutt. Den fortsetter på den andre siden av død og grav. Det gjør derimot ikke nådegaver som tungetale, profetisk tale og kunnskaps tale. Vers 9-10 beskriver modningsveien fra det stykkevise (= basert på bare bruddstykker) mot det fullkomne (= Jesus). Vers 11 illustrerer denne modningsveien ved å sammenligne barn og voksne. (Barn ser for eksempel det samme trafikkbildet som de voksne, men de oppfatter bare små deler av det de voksne oppfatter). Og vers 12 illustrerer kjærlighetens modningsvei med bildet av et speil og en gåte.
«Se som i et speil» = se kjærlighetens vei ufullkomment og speilvendt. «Se som i en gåte» = se kjærlighetens vei gjennom uklare hint og tvetydige symboler slik som i gåter. «Ansikt til ansikt» dvs med Jesus = uten noe filter imellom som fordunkler og utydeliggjør. «Kjenne stykkevis» (grunnteksten: kjenne ut fra deler, kjenne bruddstykkevis) = en erkjennelse som ikke får med seg hele bildet av Guds kjærlighetsfylte virkelighet. «Kjenne fullt ut» = oppstandelseslivets fulle innsyn i Guds råd. «Selv være fullt ut kjent» = være godkjent av Gud på grunn av Jesu forangående kjærlighet.
Endemålet for kjærlighetens modningsvei kan vi med andre ord først nå i det hinsidige.
13 Så blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.
