Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 8. kapittel, fra vers 2:
Tidlig neste morgen kom han til tempelet igjen. Hele folkemengden samlet seg om ham, og han satte seg og begynte å undervise dem. Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. De førte henne fram og sa: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?» Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren. Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden. Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. Til slutt var Jesus alene igjen, og kvinnen sto foran ham. Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!» Joh 8:2-11
Slik lyder Herrens ord.
Vi har lest en dramatisk beretning
En hel folkemengde var samlet på tempelplassen, og hørte Jesus undervise. Det var vel den mest offentlige sitasjonen på den tiden: på tempelplassen og en hel folkemengde. Kvinnen som var grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd ble stilt frem for alle, omtrent som en pressekonferanse på fjernsynet og førstesideoppslag i landets aviser. Det må ha vært skrekkelig og pinlig. I det ene øyeblikk kjente hun seg trygg nok til å være alene og være intim med en annens mann – og så i neste øyeblikk ble dørene slått opp – og det hun turte fordi det var mørkt, ble en stor skam i lyset. Hun ble til og med trukket ut til den store folkemengden, så alle fikk se hennes skam.
Slike situasjoner kan hente frem grumset i mennesker
- Noen grafser i slike skandalehistorier og kjenner en frydefull forargelse over dyneløfting og saftige avsløringer: «Er det ikke fælt!».
- Andre kjenner at de får utløp for oppdemt aggresjon: «Det var til pass for dem!»
- Og noen henter frem verdens verste setning: «Tenkte jeg det ikke!»
- Noen bruker enhver avsløring av andre som unnskyldning for sin egen likegyldighet: «Ha! De er ikke bedre selv, de som likesom skal være moralens voktere på jorden!»
Felles for slike grumsete reaksjoner er at de ikke har interesse for menneskene det gjelder. De tror at moral handler om å være best og tenker ikke at moral handler om mennesker. Moralens hensikt er ikke å gjøre noen mennesker bedre enn andre. Moralens hensikt er å ta ansvar for sitt liv og å vise hensyn mot andre.
Dømmesyke
Jesus advarte stadig mot dømmesyke. Dømmesyke var kanskje særlig aktuelt i den kulturen han levde i. Sånt går i bølger i et folk. Nå for tiden er kanskje ikke dømmesyke det nærmeste i vårt folk. Det var kanskje mer av det for en generasjon siden. Nå er det heller frykten for å bry seg og frykten for å bruke ordet «synd». Men det henger igjen i uttrykk og vendinger fra dømmesykens tid i språket vårt. For eksempel: «De skulle skamme seg!» «Det går da ikke an!» «De har ikke respekt for noe lenger!» «Sånn går det!» «Har du hørt på maken!» – Folkesnakk kalles det.
Folkesnakk er det motsatte av omsorg. De som kom slepende til Jesus med kvinnen, hadde ingen omsorg for henne, eller for mannen, eller for kona hans, eller for barna hans. De var bare ute etter å ta Jesus. De visste at Jesus var «tolleres og synderes venn» og samtidig utga han seg for å være Guds Sønn, Gud som hadde gitt jødefolket deres dyrebare lov. Der stod det at en sånn kvinne skulle steines. Så benyttet de kvinnen og skandalen som en sak og et middel så de kunne anklage Jesus for ikke å ta loven på alvor. – Hvordan taklet Jesus det?
Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren. Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden. Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. Joh 8:6-9
Hva skrev Jesus?
Det er mange som har lurt på hva Jesus skrev i sanden. Den svenske forfatterinnen Selma Lagerløf tenker seg at det var kvinnenavn han skrev i sanden. Etter hvert som mennene så navn på kvinner de selv hadde hemmeligheter med, tuslet de bort, én etter én. Noen så navnet på en de selv hadde brutt ekteskapet med, andre så navn på kvinner de hadde fantasier om.
Sak eller medmenneske
Mennene som kom slepende med kvinnen behandlet henne som en sak. Jesus behandlet henne som et medmenneske. Han demonstrerte at han i første omgang ikke var kommet for å dømme verden, men for å frelse verden. (Joh 3:17) Nå er frelsens tid. Siden kommer dommen. En dag skal Jesus komme igjen for å dømme levende og døde. (2 Tim 4:1) Men inntil dommens dag er det tid til å søke frelse fra dommen.
Frelser og dommer
Men hva betyr det Jesus sa til denne kvinnen? Betyr det at det ikke var så farlig det hun gjorde?
Tenk hvis kona og barna til mannen stod i der folkemengden, de som hadde fått familien sin revet opp både av mannens utroskap og av at utroskapen ble brettet ut for alles øyne. Jeg tror de ville spisset ørene for å høre hva Jesus skulle si til kvinnen som familiefaren hadde sveket dem med. Ville Jesus tilgi henne uten tanke på dem som betalte prisen for det hun hadde vært med på?
Jeg tror de kjente en stor lettelse da Jesus satte ord på hva hun hadde gjort. Han brukte et ord som viser at slikt ikke skal tåles. Ingen har rett til å bryte inn i en annens ekteskap og inn i en annens familie på den måten! Han brukte et ord som skal være et stolt ord å ha i språket: «Synd»! «Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!» sa han.
Synd er et stolt ord!
Det er et forfallstegn når et samfunn slutter å bruke ordet synd. Et overgrep skal kalles synd. Synd er noe som ikke skal forekomme i et samfunn. Null-toleranse er et annet ord for det samme. Hvis synd går ut av språket vårt, sitter offeret igjen med skaden, uten samfunnets støtte og samfunnets dom over ulykken og skaden. Barn skal slippe å skamme seg over sin far.
Jesus tok både vare på kvinnen og på mannens kone og barn. Han gav kvinnen frelse og han gav mannens familie støtte på at det var synd det hun hadde gjort mot dem.
Denne beretningen handler om å håndtere sine fristelser
Denne beretningen handler ikke om at noen har fristelser og andre har ikke fristelser, eller at noen bryter ekteskapet og noen bryter ikke ekteskapet.
Beretningen handler heller ikke om at alle har sine svin på skogen, og at alle forsøk på si hva som er rett og galt ender i moralisme og hykleri.
Det beretningen utfordrer oss på, er at vi alle har våre fristelser, tilbøyeligheter og tendenser. Hvis vi slutter å se oss selv ansvarlige for våre liv, og hvis vi roter oss inn i forhold som ikke tåler dagens lys, da kan vi alle utvikle umenneskelige trekk. Historien har vist at vennlige og kjærlige familiemennesker kan være sadistiske torturister på jobben, og elskelige medarbeidere på jobben kan være voldelige i hjemmet.
I dag handler det om å håndtere sine fristelser. Noen er ekstra disponert for alkoholisme, men alle kan bli alkoholikere. Noen er ekstra disponert for pengebegjær, kjøpesyke, spillegalskap, maktbegjær, skadefryd, selvopptatthet, sex-avhengighet, popularitetsjag og arbeidsnarkomani, men vi kan alle utvikle avhengighet hvis vi ikke håndterer våre fristelser. Det mest tragiske med slike menneskelige egenskaper, er at det alltid er andre som betaler.
Bibelen gir oss realistiske ord på den kampen vi alle står i – eller må gå inn i:
Den som blir fristet, lokkes og dras av sin egen lyst. Når lysten er blitt svanger, føder den synd, og når synden er moden, føder den død. La dere ikke føre vill, mine kjære søsken! Jak 1,14-16
«La dere ikke føre vill!» I vår tid og kultur bedras vi til å tro at det ikke nytter. «Det nytter ikke å stå imot fristelser.» «Vi er alle syndere.» «Ingen er fullkommen.» «Alt flyter.» «Ingen skal være sin brors vokter.» «Pass dine egne saker!» Det høres så sant ut. Men det er et stort bedrag!
«Er jeg min brors vokter?» Det er blitt et slagord i vår tid. Hvem var det som sa det først? Jo, det var Kain. Men han hadde akkurat drept broren sin. Det er den skrekkelige bakgrunnen for slagordet. Det burde skremme oss fra å bruke det. (1 Mos 4:8-9)
Du skal være herre over synden!
Straks etter syndefallet skjøt Gud et lyn inn i alt begjær.
Herren sa til Kain: «Hvorfor er du harm, og hvorfor stirrer du ned for deg? Hvordan er det? Har du godt i sinne, kan du løfte blikket. Men har du ikke godt i sinne, ligger synden på lur ved døren. Den vil ha makt over deg, men du skal være herre over den.» 1 Mos 4:6-7
«Du skal være herre over synden!» sa Gud. Den setningen er et lyn som flerrer gardinene og lar lyset flomme inn i all lummerhet og hemmelighetskremmeri og alt vi tillater oss fordi andre ikke er noe bedre.
«Gå bort og synd ikke mer fra nå av!» sa Jesus til kvinnen som var grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. Slik bekreftet han Guds ord til Kain. Guds ord gjør oss ikke til hjelpeløse stakkarer som er underlagt syndens lov. Guds ord reiser oss opp til ansvar. Ansvar gjør oss ikke syndfrie, med det gjør oss til oppreiste mennesker som lever i oppgjør med Gud og mennesker og som søker det gode. Det er det som heter å vandre i lyset. Jesus vil gjøre oss til lysets barn. Det betyr at alt vi gjør skal tåle dagens lys. (1 Joh 1:8-2:2)
Vi har alle våre muligheter til å gjøre ting i det skjulte
Du får tenke på dine livsområder og jeg får tenke på mine. Som prest har jeg samtaler på tomannshånd om ganske dype og personlige spørsmål. Det er en risikosituasjon. Ingen skal vite hva jeg får høre i en slik samtale, men alle skal kunne se på ti meters avstand hva jeg gjør. Derfor foregår en slik samtale på prestekontoret, og et rødt lys utenfor døren er tegn på at det foregår en samtale, og det er et bord mellom meg og den jeg samtaler med. Det er en sikkerhet for meg, en sikkerhet for den som kommer og en sikkerhet for kirken som er min arbeidsgiver. Å være profesjonell betyr ikke å være upersonlig, men å vite hvem du er og hva din oppgave er, og vise respekt for egne og andres grenser og tilbøyeligheter.
Lysets barn
Kjære venner! I dag er dagen for å våkne og komme ut i lyset hos Jesus. Slik står det i Efeserbrevet:
Dere skal vite at ingen som driver (på med) hor, lever i urenhet eller er grådig, skal arve Kristi og Guds rike. Dette er jo avgudsdyrkelse. La ingen narre dere med tomme ord! For slikt gjør at Guds vrede rammer de ulydige. Gjør ikke felles sak med dem! En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn! Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet. Prøv hva som er til glede for Herren! Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Avslør dem heller! Det som slike folk driver med i det skjulte, er det en skam bare å nevne. Men alt kommer for dagen når det blir avslørt av lyset, og alt som kommer for dagen, er lys. Derfor heter det: Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg. Ef 5:5-14
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
