Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 14. kapittel fra vers 15:
Jesus sa: Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal bli hos dere for alltid: sannhetens Ånd. Verden kan ikke ta imot ham, for verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham; han blir hos dere og skal være i dere. Jeg skal ikke la dere bli igjen som foreldreløse barn, jeg kommer til dere. Om en liten stund ser ikke verden meg mer. Men dere ser meg, for jeg lever, og dere skal også leve. Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere. Den som har mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal elskes av min Far. Også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.” Joh 14:15-21
Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
Kjenner du deg igjen i denne teksten? Kjenner du igjen den store forskjellen mellom verden og Jesu venner?
- 17 Verden kan ikke ta imot Sannhetens Ånd, for verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham; han blir hos dere og skal være i dere.
- 19 Om en liten stund ser ikke verden meg mer. Men dere ser meg, for jeg lever, og dere skal også leve.
- 20 Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere.
Dere kjenner. Dere ser. Dere skal skjønne. – Men det gjør ikke verden. Er det noe vi som kjenner Jesus kjenner og ser og skjønner, som verden rundt oss ikke skjønner?
Det lugger litt i mange av oss når Jesus taler slik. Vi vil så nødig gjøre oss bedre enn alle andre. Og det er bra. Vi skal ikke gjøre oss bedre enn andre. Beskjedenhet er en dyd.
Men når det er Jesus som sier det, må det være noe viktig han vil si oss, noe som ikke strider mot beskjedenhet. Det er snakk om en gave: Jesus gir oss en kunnskap vi ikke kan lære av denne verden. Han gir oss kjennskap, innsyn og forståelse til å kjenne, se og skjønne noe som verden rundt oss ikke kan lære oss, fordi den ikke kjenner og ser og skjønner det Jesus vil dele med oss.
Hva er dette for slags erfaringer?
- Jo, vi kan kjenne Sannhetens Ånd, fordi han blir hos oss og skal være i oss. Ånden er Guds gave.
- Vi kan se Jesus, fordi han fremdeles lever og vi skal også leve. Vi skal se at han er virksom i våre liv. Ja, han sier han vil åpenbare seg for den som strekker seg mot ham.
- Vi skal skjønne enheten mellom Faderen og Sønnen, og at vi trekkes inn i denne enheten, og opplever en enhet med Faderen og Sønnen, fordi vi merker at hans Ånd er øst inn i våre hjerter.
«Vi har denne skatten i leirkar,» skriver Paulus.
Men vi har denne skatten i leirkar, for at det skal bli klart at den veldige kraft er fra Gud og ikke fra oss selv. 2 Kor 4:7
Vi bærer Guds skatter i skrøpelige legemer og i skrøpelige tanker og i en skrøpelig forstand. Men vi bærer Guds skatter! Vi må vokte oss så ikke vår skrøpelighet tar all oppmerksomhet fra skatten vi bærer med oss.
Er dette en festtale? Er dette bare store ord? Eller snakker jeg om ditt og mitt liv? Er det bare en drøm? Er dette noe vi skal tro av alle krefter, selv om vi ikke erfarer det? Eller er det noe vi faktisk erfarer?
Kjenne, se og skjønne
Vær ikke for rask med å svare. Mange av oss er så opplært i å se på vår skrøpelighet, at vi skjuler skatten. Vi har så lett for å si: «Jeg er bare en nybegynner! Jeg kjenner så lite av Ånden! Jeg kan jo ikke se Jesus! Og jeg skjønner så lite!»
Men Jesus talte disse ordene til like skrøpelige mennesker som oss. Det var en forskremt liten gjeng han talte til da han tok avskjed med dem. Men han talte til dem om det de kjente, og det de så, og om det de skulle skjønne når Ånden ble gitt dem.
Kjenne, se og skjønne. Jeg lærte noe for noen dager siden av en erfaren prest. Du skal gjøre det samme når du leser Bibelen som du gjør når du er bekymret! Når du er bekymret, tenker du de samme tankene om igjen og om igjen. Når vi leser Jesu ord, skal vi lese den om igjen og om igjen. Det er det som heter å grunne på Guds ord. La oss grunne på disse tre ordene: Kjenne, se og skjønne!
- Jo, vi kan kjenne Sannhetens Ånd, fordi han blir hos oss og skal være i oss. Ånden er Guds gave.
- Vi kan se Jesus, fordi han fremdeles lever og vi skal også leve. Vi skal se at han er virksom i våre liv. Ja, han sier han vil åpenbare seg for den som strekker seg mot ham.
- Vi skal skjønne enheten mellom Faderen og Sønnen, at vi faktisk trekkes inn i denne enheten, og opplever en enhet med Faderen og Sønnen, fordi vi merker at hans Ånd er øst inn i våre hjerter.
Verden og vi
Det lugger litt i mange av oss når Jesus taler så tydelig om at det er noe vi skjønner, som verden ikke skjønner. Vi er ikke vant med å sette opp så tydelige skiller mellom oss og verden. Men jeg tror vi aner hva Jesus mener, likevel. Jeg tror de fleste av oss har sagt til oss selv:
- Tenk om jeg kunne forklart for dem, så de kunne kjenne noe av hva troen betyr i livet mitt, og kjenne at troen er for dem også!
- Tenk om de kunne se! Tenk om de kunne se og merke at Jesus lever i dag.
- Tenk om andre hadde skjønt hva troen betyr for meg! Tenk om de hadde skjønt hva de går glipp av, de som ikke vil ha med Jesus å gjøre!
Når vi tenker slike tanker, da er vi på sporet!
Vi vil så gjerne gi verden noe den mangler. Når vi har problemer med å få sagt det og gitt det videre, da viser vi at vi har fått noe som verden ikke har. Vi skal holde fast på at dette er en gave som vi ikke kan rose oss av. Men da må vi også holde fast på at vi ikke ser ned på dem som ikke har fått det enda. Vi tror ikke vi er bedre enn andre fordi om vi har fått Guds gave, men vi ønsker å gi den videre til verden, fordi Gud vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne. Vi må ikke underslå Guds gave!
Vi trenger å grunne på Jesu ord denne dagen. Vi trenger å lytte til de ord Jesus setter på våre erfaringer med Gud! Vi trenger å øve oss i å sette ord på det Gud har gitt oss, og som verden ikke har, fordi vi er sendt til verden med Guds gave!
Og vi trenger å hjelpe hverandre til å se hva vi eier sammen i menigheten, og som verden ikke har. Hvis vi mister alle ordene for Guds gave til oss, da blir vi handlingslammet, og vårt vitnesbyrd blir utydelig. Folk ser kirken, men den hører oss ikke, fordi vi rett og slett ikke sier noe, og vi vet sant å si ikke hva vi skal si heller.
Vi skal bringe det gode
Legg merke til hva Jesus vil! Han sier det tydelig. Det handler om kjærlighet. Det er et språk som verden forstår! Jesus lukker sine skrøpelige disipler inn i den guddommelige kjærligheten. Intet mindre!
Det er ikke mystiske, indre ritualer med et utilgjengelig språk, han vil lære oss. Det er ikke det som skiller oss fra verden. Han sender oss til verden med Guds kjærlighet og velsignelse.
Jesus sa: Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Den som har mine bud og holder dem, han er det som elsker meg.
Legg merke til at det er offentlig og åpent, det Jesus sier. Det Jesus vil lede oss inn i, det sier han mens alle hører på. I disse dagene får vi rullet opp hva som kan skje når Ånden løsrives fra Guds bud. Dommen er ikke falt ennå i Knutby-saken [prekenen er fra 2004, red.anm], men vitnesbyrdene vi har hørt viser hva som skjer når et samfunn blir innelukket, og når ledere tiltar seg en myndighet på linje med Guds ord.
Jesus underviste i offentlighet. Alle mennesker kjenner de bud som skal gjelde i Jesu menighet. De ti bud er kjent for alle, og alle kan kontrollere hva som skjer i menigheten etter de ti bud.
Det er heldigvis Guds gode bud vi er satt til å bringe til verden, ikke mystiske ritualer. Budene setter oss i forbindelse med Guds gode vilje for menneskelivet: De gir meg sammenheng i livet, de gir meg en å rope til når jeg er i nød, de verner om fridagen min, de fremmer respekt mellom barn og foreldre, de verner livet og ekteskapet, eiendom og rykte, de verger mot lure knep og misstemning mellom dem som hører sammen.
Mennesker vi møter vil kjenne igjen de gode gjerningene, for de ti bud tar vare på livet, respekten og det gode. Kjærligheten bryter selvopptattheten og egoismen og nytelsessyken, som er verdens vei. Kjærligheten kaller mennesker tilbake til den drømmen Gud har lagt ned i alle mennesker: drømmen om det gode liv, i fred med Gud og medmennesker.
Gjennom budene strekker vi oss ut i denne verden. Lovsang = å strekke seg ut mot Gud!
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
