Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» «Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund. Matt 15:21-28
Det er ingen ting som kan gjøre en mor mer fortvilet enn å ha et sykt barn: Datteren er syk, hun vet ikke hva hun skal gjøre! Kanskje Jesus kan hjelpe? Kyrie eleison! Vær barmhjertig! Hjelp meg, Jesus! Men han svarer henne ikke et ord!
Kvinnen fra Kanaan roper til Jesus, men får ikke svar. Og hun er ikke den eneste. Mange har bedt til Gud og opplevd å bli møtt med taushet. Noen har gitt opp. Noen har tenkt: Gud bryr seg ikke om meg! Og andre har tenkt: Det nytter ikke å be, det finnes jo ingen Gud!
Eller: Er det meg det er noe galt med, som ikke får bønnesvar? Den kanaaneiske kvinnen tilhørte et annet folk, med en annen religion, Jesus er ikke klar til å ta imot henne, men hun gir ikke opp.
Hva er bønnesvar? Er det å få det du ber om? Nei, Gud har jo flere svar, akkurat som andre foreldre: Når barna spør sier vi noen ganger Ja, noen ganger Nei, andre ganger Vent. Da kvinnen hører Jesus sin stemme går hun direkte i forhandlinger. Hun kaster seg ned for Jesus og ber nok en gang: Kyrie eleison! Ha barmhjertighet med meg!
Men Jesus svarer: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene! I Midtøsten er hunden sett på som et ureint dyr. Jesus sammenlikner denne fortvilte kvinnen med en hund! Å kalle sin egen folkegruppe for barn, og andre folkegrupper for hunder, det høres ikke bra ut i våre ører. Men hun holder fast på Jesus, og maser på ham. «OK, når han nå sammenlikner meg med en hund, så la oss ta det som utgangspunkt. Selv hundene får jo spise smulene som faller fra bordet når barna spiser!» Herre, har du noen smuler til meg? Hun kaster seg på kne, hun trygler og ber for sin syke datter, og Jesus sier: Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil! Og datteren ble frisk i samme stund.
Gud har en frelsesplan for alle de fortapte menneskebarna. Men Han har sin egen tidsplan. Da Jesus gikk på jorden var strategien å nå sitt jødiske folk først. Så, etter at hans død og oppstandelse gav han oppdraget til disiplene: Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler. Døp dem og lær dem!
Kvinnen fra Kanaan kom for tidlig, før skjema.
Men hun trenger seg på. Hun sloss for sin datter og lar seg ikke stanse. Hvorfor lar Jesus det gå så langt? Hvorfor må hun krype og tigge som en hund ved bordet for å få hjelp? Vi vet ikke. Men kanskje Jesus så hennes tro. Og kanskje han ønsket at hennes tro skulle komme tydelig fram, slik at alle skulle se, at også de som er utenfor, har et håp. De som er fordømt av alle andre, de som er oppgitt av familien, oppgitt av samfunnet, eller oppgitt av legene. Historien ble skrevet opp, den kom i evangeliet etter Matteus og Markus. Og den blir fortalt for at de som kjenner seg utenfor, f.eks utenfor det norske samfunnet, utenfor kirken, utenfor troen, utenfor alt som har med Den treenige Gud å gjøre, de skal høre: Hos Jesus er det håp for selv den mest håpløse!
Også i dag ber vi for syke. Mange steder skjer det i gudstjenesten. Den som er syk kan også ta kontakt med presten/pastoren eller andre kristne for å komme og be. Noen ganger kun med håndspåleggelse, andre ganger også med salving. Dette er ikke noen erstatning for vitenskapelig basert behandling på våre sykehus. Men det er en kristen omsorg for syke som Bibelen lærer oss å praktisere: Jeg har opplevd at mennesker jeg har bedt for blir friske. Vi kan ikke bevise at forbønnen var til hjelp men takker uansett Gud for helbredelse og bønnesvar. Andre blir ikke friske. De kan bli skuffet. Jeg har også opplevd at noen som blitt bedt for opplevde seg møtt av Gud, selv om de ikke ble friske fra sykdommen. Det er godt å ha noen å komme til, en å klage til, en hånd å holde i som har kontrollen, også når jeg ikke får det svaret jeg lengter etter.
I gudstjenesten vår roper vi sammen til Gud: Kyrie eleison, Herre, miskunne deg. Tre ganger roper vi, ja vi maser på Gud. Kvinnen har lært oss at det nytter å mase på Gud. Den som ikke gir opp, og kommer til Gud i sin nød, har fortsatt håp. Mange frykter framtida. Noen er redd for global oppvarming. Noen er redd for at far og mor skal gå fra hverandre. Noen er ensomme, midt i overflodssamfunnet. Noen har angst for å leve, og angst for å dø. Noen er redd for å miste den de er glad i, eller miste jobben, eller miste helsa. Noen kjenner seg utenfor fordi de kommer til kort i forhold til verdens ideal om å være pen, slank, frisk og vellykket. Utenfor vårt eget land lever mange i krig, undertrykkelse, forfølgelse og fattigdom. Millioner av flyktninger står ved Europas grenser, og håper å komme innenfor.
Jesus forteller oss i dag at vi har en adresse for vårt rop, et sted å komme til, uansett hvor utenfor vi kjenner oss. Kyrie eleison, Kriste eleison, Kyrie eleison, Herre Jesus Kristus ha barmhjertighet med oss, med den enkelte, i familien, i samfunnet i Norge, med vår verden, med den sårbare jordkloden, som er vårt hjem. Kyrie eleison, ha barmhjertig mot oss, Herre Jesus! Vi gir ikke opp, før vi får svar!
