Å preke over "saligprisningene" i Matteus 5 på "Alle helgens dag" er en stor utfordring. Bare navnet på dagen kan villede grovt. Det er ikke slik at alle døde blir frelst. Og ordet helgen har fått en annen mening på norsk enn "hellig" = frelst.
Likevel skal vi med glede få bringe videre Jesu merkelige gratulasjoner til kjempende kristne.
1 Da han så folket, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og hans disipler kom til ham.
2 Han tok til orde, lærte dem og sa:
Bergprekenen (Matt 5-7) var rettet til Jesu disipler. Likevel leser vi at "da Jesus hadde endt denne talen, var folket slått med undring over hans lære", Matt 7,28. Kanskje kan vi si at Jesus talte til disiplene, mens også folket hørte på. Jødiske lærere pleide å sette seg når de talte.
3 Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres.
"Salighet er en tilstand heller enn en følelse", sier teologene ofte. Det handler mer om gledens grunnlag enn om en gledesfølelse. "Alltid salig, om ei alltid glad!"
Jesus gratulerer dem som er "fattige i sin ånd", det er et paradoks. Det står ikke at de er fattige på Guds Ånd, for "om noen ikke har Kristi Ånd, da hører han ikke Kristus til", Rom 8,9.
Å kjenne seg fattig i sin (egen) ånd, i seg selv, handler om å se ærlig og realistisk på forskjellen mellom meg selv, slik jeg arme synder er, og de krav den Hellige Gud stiller: "Vær da fullkomne, likesom deres himmelske Far er fullkommen", Matt 5,48.
Bibelen selv forklarer saken slik, Jes 57,15: "I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er sønderknust og nedbøyd i ånden, for å gjenopplive de nedbøydes ånd og gjøre de sønderknustes hjerter levende."
4 Salige er de som sørger, for de skal trøstes.
Det er aldri kjekt å ha sorg. Men der er mange slags sorg, alt etter bakgrunnen. 2 Kor 7,10 forklarer det slik: "For bedrøvelsen etter Guds sinn virker omvendelse til frelse, som ingen angrer. Men verdens bedrøvelse virker død."
I vår iver etter å trøste og se glade ut må vi aldri motarbeide Guds Ånd, når han arbeider for å overbevise oss om synd, dom og rettferdighet, Joh 16,8. For bedrøvelsen etter Guds sinn driver til omvendelse, driver til Herren. Bare der er virkelig trøst å finne, evig frelse.
5 Salige er de saktmodige, for de skal arve jorden.
Bokstavelig talt ser det norske ordet "saktmodig" ut til å handle om et langsomt, tregt, sinn. Men her gjelder det ikke psykologiske særtrekk eller personlighetstyper. Vi skal bøye oss under Guds dom og gi ham rett.
Også Sal 37,11 gir oss dette løftet: "Men de saktmodige skal arve landet og glede seg ved mye fred."
6 Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.
Ordet kan lett misbrukes politisk, som om det gjaldt viljen og motet til å stå opp mot politisk urett. Det kan være sant og rett ut fra andre forhold, men her gjelder løftet en høyere rettferdighet enn den politikk og menneskerettigheter kan gi.
Bibelen bruker ofte "tørst" og "hunger" billedlig (metaforisk), f.eks. i Joh 4,14: "Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv."
Grunnteksten sier uttrykkelig at de tørster etter «rettferdigheten», bestemt form entall. Det er ikke allment et ønske om litt mer rettferdighet (bare), men ganske spesifikt det Bibelen kaller «rettferdigheten».
7 Salige er de barmhjertige, for de skal finne barmhjertighet.
Det er mange paralleller til Bergpreken i Jakobs brev. Til dette verset passer Jak 2,13: "For dommen skal være uten barmhjertighet mot dem som ikke har vist barmhjertighet. Men barmhjertighet roser seg mot dommen."
Akkurat som synden kan slå tilbake på en selv (er refleksiv), kan også de gode ordene og gjerningene gi en god refleks. Men i denne onde verden har mange erfart at "utakk er verdens lønn".
8 Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.
Verset handler ikke om et syndfritt liv. Vi er "av naturen vredens barn", Efes 2,3. Slike hjerter kan aldri bli rene for Gud.
De eneste hjerter Gud vil kalle rene er de han har fått føde på nytt, "gjenføde". Vår bønn må bli den samme som David bad, Sal 51:12: "Gud, skap i meg et rent hjerte, og forny en stadig ånd inne i meg!"
Så er det også sant for vårt liv som kristne: "Men budets endemål er kjærlighet av et rent hjerte og en god samvittighet og en oppriktig tro", 1 Tim 1,5.
9 Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn.
Igjen finner vi en nær kommentar i Jakobs brev 3,18: "Og rettferds frukt blir sådd i fred hos dem som stifter fred."
10 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres.
Det hender vi blir straffet for urett vi selv er skyld i. Men her tales det om den urett kristne må lide for Jesu skyld.
I slike situasjoner skal vi huske 1 Pet 3,14: "Men om dere og skulle lide for rettferdighets skyld, er dere salige. Frykt ikke for dem, og la dere ikke skremme, men hellige Kristus som Herre i deres hjerter."
11 Ja, salige er dere når de spotter og forfølger dere, og lyver allslags ondt på dere for min skyld.
Mange år senere kunne en av Jesu tilhørere selv si: "Om dere blir spottet for Kristi navns skyld, er dere salige". Og løftet i neste setning er aldeles praktfullt: "for herlighetens og Guds Ånd hviler over dere", 1 Pet 4,14. Det er salighet!
12 Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. For slik forfulgte de profetene før dere.
Det står mange steder om hvor ofte profetene ble misforstått og forfulgt. Hebr 11 forteller en mengde slike fortellinger.
Stefanus sier i Apg 7,52 "Hvem av profetene ble ikke forfulgt av deres fedre? De drepte dem som forut forkynte at Den Rettferdige skulle komme, han som dere nå har forrådt og myrdet."
Igjen og igjen ser vi kontrasten mellom den behandling verden gir Guds folk og de løfter Herren lover oss. Jesus vil lære oss å se bakenfor den ytre virkelighet. Guds verden er ikke mindre virkelig, bare litt mindre synlig.
Den som skal forkynne over denne teksten på Alle helgens søndag har en stor utfordring: Først og fremst må teksten få lyde. Dernest er dette en søndag som berører dem spesielt som har mistet noen av sine kjære.
Under enhver omstendighet må Bibelens alvor om livet og døden og dommen får lyde. Og vi skal frimodig gi videre invitasjonen til å ta imot frelsen tomhendt fra Gud selv. Og så må ærlige kristne som kjenner seg fattige få trøsten som ligger i Jesu egen gratulasjon.
