Publisert

Miskunn fra slekt til slekt (2) Luk 1:50-53


Ca leselengde:
10 min

17. mai
Tekstrekke 1
 
Lesetekster: Salme 127,1-3
 Apg 17,22-25 og/eller 26-31
Prekentekst: Luk 1,50-53
Fortellingstekst: Luk 15,1-10
Poetisk tekst: Salme 127,1-2

I dag skal vi lese fra Marias lovsang. Da Maria hadde fått vite at hun skulle bli mor til Jesus, sa hun frem en lovsang. Maria må ha vært en gløgg pike. Lovsangen hennes er noe av det mest spennende å lese i hele Bibelen, for det hun sier er som et puslespill av biter fra Det gamle testamente. Da hun fikk vite at hun skulle bli mor til Jesus, må det ha vært som hun plutselig fikk alt til å stemme, - alt det hun hadde lært om Gud hjemme og i tempelet.

Hun hadde hørt så mye om Guds planer med folket hennes og landet de bodde i. Og nå skulle hun få være med på oppfyllelsen av alle de spennende løftene de hadde fått. Dere vil merke at lovsangen hennes passer spesielt godt på vår 17. mai.

Liturg: La oss høre Herrens ord!
Menighet: Gud være lovet. Halleluja, halleluja, halleluja.

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det første kapittel, fra vers 50:

Guds miskunn varer fra slekt til slekt for dem som frykter ham. Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som gikk med hovmodstanker, og støtte herskere ned fra tronen, men de små opphøyet han. Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg. Luk 1:50-53 

Slik lyder Herrens ord.

Preken

Marias lovsang handler om å gi en god arv videre til dem som kommer etter oss. Når vi feirer gudstjeneste i kirken, og feirer 17. mai i kirken, er det fordi det beste vi voksne kan gi videre til barna våre, er at de blir kjent med Jesus. Jesus gikk rundt og gjorde godt. Han brukte alt han hadde fått av Gud til å hjelpe alle mennesker som ville ta imot hjelp.

Jesus lærte menneskene hvor viktig det er å spille på lag med han som har skapt oss, og gir oss liv hver dag. Det er Gud som gir oss livet hvert sekund.

Det er han som gir krefter til hver muskel i kroppen vår,

  • enten vi bruker armen til å slå med eller til å hjelpe med,
  • enten vi bruker føttene til å gå dit noen trenger en håndsrekning eller vi bruker dem til å stikke av med,
  • enten vi bruker tunga til å gi noen et godt ord eller vi sårer noen med den,
  • enten vi bruker munnen til å be eller banne,

- så er det Gud som gir krefter til hver muskel, hvert eneste sekund vi lever.

Derfor er det ganske naturlig og logisk at det er best at vi spiller på lag med vår Skaper, best for oss selv og best for barna våre. Jesus brukte et spesielt ord om å spille på lag med skaperen: Å frykte Gud. Å frykte Gud kan bety to ting. Det kan både bety å være redd for Gud, og det kan bety å være redd for å ødelegge det han holder på med. Å frykte Gud er å ha respekt for Guds måte å ordne skaperverket sitt på.

Jeg har stor respekt for elektrikere.

For det første har jeg ikke greie på hva strøm er, selv om jeg bruker det hver dag. Jeg har spurt mange om de kan forklare det slik at jeg forstår det, og det er mange som har prøvd. “Det er elektroner på vandring,” sier de. Jeg blir ikke noe klokere av det.

Jeg har lært noe om elektrisitet, og jo mer jeg lærer, jo mer forstår jeg de forskriftene som er satt opp.

For det andre er  jeg redd for å ødelegge det han holder på med, for eksempel ved å sette en spiker gjennom ledningen han har strukket i veggen. Jeg vet også at det er farlig å tukle med det elektriske anlegget, fordi jeg ikke har greie på det:

  • Jeg kan få støt.
  • Hvis det begynner å brenne fordi jeg har tuklet med det elektriske anlegget, får jeg ikke dekket skadene av forsikringsselskapet.
  • Men det alvorligste er at jeg setter familien min i fare.

Vi som bor i Nøtterøy og Tjøme kommuner har fått en bibel fra NØTTERØY OG TJØME ENERGI AS. Der står det hva vi har lov til og ikke har lov til. Jeg kaller det en bibel, fordi den slutter med Jesu siste ord: “Vi leverer strøm ... helt til Verdens Ende” I § 1-13.1 står det at strømleverandøren kan frakoble et anlegg uten nærmere varsel dersom kunden bruker elektrisk kraft til å skade strømleverandøren eller andre kunder.

Det skulle bare mangle! Hvis jeg bruker strømmen fra NØTTERØY OG TJØME ENERGI AS til å ødelegge strømnettet, eller til å ødelegge for naboen min, så må NØTTERØY OG TJØME ENERGI AS være temmelig dumsnille hvis de ikke skrur av strømmen min.

Dere skjønner sikkert sammenligningen: Hvis det virkelig er slik at Gud er min skaper og er den som gir meg krefter hvert sekund,

  • da er det temmelig risikabelt hvis jeg bruker Guds krefter i beina mine til å stikke av når noen trenger meg,
  • da er det temmelig risikabelt å bruke Guds krefter i armene mine til å slå med,
  • og bruke Guds krefter i tunga mi til å såre dem som Gud er glad i,
  • og bruke Guds krefter i tunga til å banne med.

Det er risikabelt, for Gud kan snu om på alt:

Han gjorde storverk med sin sterke arm,” sa Maria i lovsangen sin, “han spredte dem som gikk med hovmodstanker, og støtte herskere ned fra tronen, men de små opphøyet han. Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg.” (Luk 1:50-53)

“Guds miskunn varer fra slekt til slekt for dem som frykter ham,” sa Maria. Guds miskunn betyr Guds godvilje. Dersom vi spiller på lag med Gud, og tar på alvor at han gir oss krefter hvert sekund, da har vi Guds godvilje. Dersom vi bruker kreftene han gir til å motarbeide hans gode vilje for oss og våre medmennesker og skaperverket, da kan vi ikke vente at godviljen hans varer særlig lenge. Gud er ikke dumsnill, heller!

Mange av oss mener at vi vet best selv, hva som er best for oss selv og våre medmennesker og naturen rundt oss. Og det er klart at når vi vil det gode, så kommer vi veldig langt på veien til det gode. Men vi har godt av å tenke på at det er ting vi ikke forstår, og at vi derfor må ta hensyn til reglene til dem som forstår og har ansvaret. Når jeg ikke forstår hva elektrisitet egentlig er, så må jeg følge reglene fra dem som forstår hva det er, og som har ansvaret.

Det er mye ved livet jeg ikke forstår. Jeg har gjort mye som jeg mente var bra, men som gikk galt allikevel. Derfor må jeg ikke bare bruke min forstand, - jeg må lytte til han som har skapt menneskelivet, og som holder denne verden sammen.

Vi må innrømme at vi ikke får til alt som vi ville. Jeg har ikke hørt noen som mener at abort er bra, - likevel har vi 15000 aborter i året. Jeg har ikke hørt noen som mener at skilsmisse er bra, likevel er skilsmisse blitt en folkesykdom. 40% av ekteskapene går i stykker. Vi må innrømme at vi ikke får det til når vi bare skal bruke vår forstand.

Et annet eksempel: Gud har bestemt at mennesker ikke skal lyve for hverandre. Det er noen som mener at det er greit å lyve for barna sine, når de mener det er best at barna ikke får vite sannheten. Jeg tror nok at noen av dere har opplevd det, og har opplevd den enorme skuffelsen når dere oppdaget at mamma løy for meg. Gud vet bedre enn oss hvordan livet skal leves, og vi må kontrollere vår fornuft mot hans bud!

Gud har lovet at hans godvilje vil vare fra slektsledd til slektsledd. Hvis min oldemor spilte på lag med Gud, da hentet hun Guds godvilje over bestemor og hennes søsken, over mor og hennes søsken og søskenbarn, og over meg og mine søsken og søskenbarn og tremenninger. De som spiller på lag med Gud, legger en vifte av godhet etter seg i familien sin og i slekten sin. Hvis du tenker etter, så finner du kanskje en oldefar eller bestemor som har hentet Guds godvilje inn i slekten, så den har gått i arv, fordi de har spilt på lag med Gud.

Vi finner også helt sikkert noen i slekten som har sagt at de har vært kristne, men som ikke spilte på lag med Gud likevel. Det er ganske trist. Det finnes hyklere over alt. Men vi må vel innrømme at vi ofte bruker hyklerne til å unnskylde oss selv. Noen ser bare på hyklerne, og glemmer å se på de ekte menneskene. De finnes jo de også! Heldigvis er det mange som er mer opptatt av Guds gode vilje enn å skryte av seg selv. Og vi er takknemlige for å ha slike i familien.

Guds godvilje varer fra slektsledd til slektsledd for dem som frykter Gud, og ikke vil ødelegge for hans måte å lede verden på.

Nå sitter det kanskje noen her som kjenner et stikk inne i seg: Jeg spiller ikke på lag med Gud. Jeg bruker kreftene som han gir meg, til å ødelegge det fine han har skapt og de menneskene han er glad i. Jeg har nok noen som har hentet Guds godvilje inn i slekta mi, men jeg har i hvert fall ikke økt Guds godvilje i familien min.

Det har Gud gjort noe med. Og han gjorde på en måte som alle kan forstå, - i hvert fall kan vi forstå nok til at det kan hjelpe oss. Gud sa til Maria at hun skulle bli mor til Jesus. “Du skal kalle hans navn Jesus,” sa han, “for han skal frelse sitt folk fra deres synder.” Jesus betyr “Gud frelser”. Og Jesus kom, han var til glede for alle som tok imot ham. Han spilte på lag med sin Far som er alle menneskers skaper. Og så kom han og ville bytte skjebne med hvert enkelt menneske. Det er en gave til alle som vil ta imot den:

For så høyt har Gud elsket verden, at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes men få evig liv. Joh 3:16

Jesus kom og ville bytte skjebne også med deg og meg som er her i Veierland kirke i dag. Han kom for å ta mitt liv og alt jeg har gjort som har ødelagt for Guds gode vilje, og spikre det opp på korset. Det er jo der det hører hjemme. Og så ville han gi meg et liv som kan vare evig. Til det livet hører at vi får en ny vilje, og et nytt ønske om å spille på lag med vår skaper.

Selv om det er ganske skjebnesvangert om vi slipper Jesus til eller ikke, så er han så høflig at han venter på svar:

Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst, og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham. Åp 3:20

Kjære Gud! Takk for at du sendte din Sønn til oss. Vi ber deg for oss selv og for hverandre: La din vilje skje på Veierland som i himmelen! Amen.


Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.


 


Støtt foross.no
Ca leselengde
10 min
Ressurstype

  Søndagens tekst

Skrifthenvisning

  Lukas´ evangelium  1: 50-53

Forfatter
forfatter_fotoSkrevet av: Harald Kaasa Hammer.
  Harald Kaasa Hammer er pensjonert prest i Den norske kirke. Han var sekretær under arbeidet med Tekstboken 2011. Han har skrevet flere bøker og har gitt ut oversettelser av Den norske kirkes bekjennelsesskrifter. Han driver nettstedet www.tekstboken.no med mange ressurser til tekstene i kirkeåret.
   Ressurser av Harald Kaasa Hammer
Vil du støtte foross.no?

  Du kan gi via kredittkort

  Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

  Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.