Mange liker dårlig at juleforberedelsene begynner tidlig. Vi skal ikke "bruke opp julen" på forskudd.
Men fra Guds side begynte juleforberedelsene veldig tidlig. Hit til jorden kom forberedelsen i alle fall ni måneder før jul. Teksten vår fra Lukas 1 handler om at Maria får bud fra himmelen om Jesus-barnet som skal fødes.
26 Men i den sjette måned, ble engelen Gabriel sendt av Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
Vi trer inn i fortellingen et halvt år etter at engelen hadde varslet Sakarias om at Elisabet skulle føde en sønn (Johannes Døperen). Hvis Jesu fødsel settes til 24 des. er det logisk nok at Døperen Johannes´s fødsel settes et halvt år før. Det er derfor vi kaller 24. juni for Sankt Hans (=den hellige Johannes´s dag, eller Jonsok).
27 til en jomfru som var trolovet med en mann som hette Josef, av Davids ætt. Og jomfruens navn var Maria.
Troloving var et hakk mer forpliktende enn vår tids forlovelse. En har til alle tider gjettet på Marias alder. Normalt ble jenter bortgiftet midt i tenårene, kanskje mellom 14 og 16 år gamle.
Jødene la stor vekt på sin avstamning. Prester skulle være av Levi stamme, og innenfor den stammen av Arons ætt. Apostelen Paulus var stolt over å være av Benjamins stamme, slik også kong Saul hadde vært. Josef var av Judas stamme, og innenfor denne stammen av Davids ætt. Både Matteus og Lukas gjengir Jesu stamtavler, Matt 1,1-17 og Luk 3,23-38.
28 Engelen kom inn til henne og sa: “Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner!”
Å være en som har fått nåde fra Gud er uendelig stort. Også Paulus hentet sin identitet fra Guds nåde, 1 Kor 15,10: "Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves."
Det blir en talende kontrast å stille dette opp mot en gammel jødisk lære som sa slik: "Hvis bare hele Israel kunne holde én sabbat fullkomment, da ville Gud sende sin Messias." I så fall ville alt hvile på vår oppfyllelse av Herrens bud.
Men i Bibelen ligger initiativet hos Gud. Han sendte oss Jesus ubedt.
29 Men hun ble forferdet over hans ord og grunne på hva slags hilsen dette kunne være.
Selv om troen på åpenbaringer og engler kanskje var noe større i det gamle Israel enn i dagens Norge var det ikke rart Maria ble forskrekket.
30 Og engelen sa til henne: “Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.
Hilsenen "Frykt ikke!" står nærmere femti ganger i Bibelen, svært ofte i forbindelse med spesielle årenbaringer. Det er naturlig og rett at en synder frykter når den hellige Gud eller hans engel åpenbarer seg for ham eller henne.
31 Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.
Lukas gjengir hele denne fortellingen gjennom Marias perspektiv, Matteus mer fra Josefs perspektiv. Også Josef fikk slik melding om navnet, og da var også tolkningen av navnet med, Matt 1,21: "Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder."
32 Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,
Bak denne hilsenen aner vi Natans budskap til David i 2 Sam 7,12 ff: "Når din tid er til ende, og du hviler hos dine fedre, da vil jeg la din sønn og ætling stå fram som din etterfølger, og jeg vil stadfeste hans kongedømme. Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil trygge hans kongetrone til evig tid. Jeg vil være en far for ham, og han skal være en sønn for meg."
33 og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; og det skal ikke være ende på hans kongedømme.
Igjen ligger det flere gammeltestamentlige profetier bak engelens hilsen, bl.a. disse ordene om "en som lignet en mennesksønn" som "kom med himmelens skyer" fra Dan 7,14: "Han fikk herredømme, ære og rike; folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skal tjene ham. Hans velde er et evig velde, det skal ikke forgå; hans rike går aldri til grunne."
34 Men Maria sa til engelen: “Hvordan skal dette gå til når jeg ikke vet av mann?”
Det er ikke godt å vite hvor mye Maria oppfattet av dybden i engelens hilsen. Men hun var ikke mer forfjamset enn at hun naturlig spurte etter logikken i dette siden hun ikke ennå var gift.
35 Engelen svarte og sa til henne: “Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.
Igjen får vi høre nesten helt samme sak hos Matteus, og igjen sett gjennom Josefs perspektiv, Matt 1,20: "Mens han nå tenkte på dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å føre Maria hjem som din hustru. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd."
36 Og se, Elisabet, din slektning, har også unnfanget en sønn i sin høye alder. Hun som ble kalt ufruktbar, er nå alt i sin sjette måned. 37 For ingenting er umulig for Gud.”
Igjen har vi nokså klare paralleller i GT. Herrens ord til Abraham i 1 Mos 18,14 var slik: "Er det noe som er umulig for Herren? Neste år på denne tid kommer jeg igjen, og da skal Sara ha en sønn.»
Også den gangen gjaldt det en unaturlig fødsel, og også den gangen understrekes det at ingen ting er umulig for Gud.
Da sa Maria: “Jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt.” Så forlot engelen henne.
Marias reaksjon forteller at hun var villig til å gå inn i oppgaven Gud kalte henne til. Samtidig viser det at hun alt har forstått at det er en Herrens gjerning hun kalles inn i.
Mer om innholdet i Marias bønner, tanker og velsignelser kan vi lese i de neste versene, der Maria, Sakarias og kona Elisabet snakker sammen, v.46-79.
