Publisert

Når Sønnen herliggjøres Joh 17:1-5


Ca leselengde:
7 min

Hva er det egentlig vi tenker på når vi hører ordet «herliggjøres»? Det er nok mye forskjellig, men til felles vil jeg regne med at vi alle har at vi tenker på noe positivt. Når noe eller noe herliggjøres så gis det stor ære. Det prises høyt og roses, og alle ser på denne tingen eller denne personen og tenker at det er flott. Men når Jesus i dagens tekst snakker om at han skal herliggjøres, da er det noe ganske annet han har i tankene.

Dette talte Jesus, og han løftet sine øyne mot himmelen og sa: Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn for at din Sønn kan herliggjøre deg. Joh 17:1

Vi skjønner hva det betyr når Jesus sier at timen er kommet. Det er ikke noe hyggelig som nå skal skje. Jesu ord er innledningen på hans yppersteprestelige bønn. Det Jesus har foran seg nå er en stor lidelse og et veldig mørke. Hvordan kan dette være noe herlig? Jesus står på terskelen til sin siste påske, hvor han skal lide mye og dø en grusom død som han på ingen måte hadde gjort seg skyldig til.  Men i denne bønnen som Jesus ber, ser vi klart at Jesus forstod hva som var nødvendig og hva som var Faderens vilje.

Vi ser også hvordan det vi mennesker tenker at er rett og rimelig, ikke alltid strekker til i møte med Guds evige visdom. Hvordan står vel menneskets fornuft seg mot Guds visdom? For dersom vi skulle svart på hva det vil si at Jesus skal herliggjøres, så ville vi vel kanskje sagt at det betød at han skulle få sin kongsmakt her i verden. At han skulle bli rik og mektig, likt av alle og rettferdig i sitt styre. Men død og lidelse er hva Jesus har i vente. At dette kan kalles en herliggjørelse viser det paradoksale mysterium som ligger i Evangeliet. At død blir til liv og tap til seier.

likesom du har gitt ham makt over alt kjød, for at han skal gi evig liv til alle dem som du har gitt ha. Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus. Joh 17:2-3

I kirken har man tradisjonelt snakket om «Jesu yppersteprestelige embede». Dette er noe som ganske enkelt betyr at Jesus utfører den tjeneste som lå til ypperstepresten – han ber for oss og han ofrer for oss. Når Jesus ber sin yppersteprestelige bønn, så innvier han seg til denne tjenesten som han nå går inn i. Og det offer han skal gjøre er stort. Jødenes yppersteprest ofret dyr og grøde for folkets synder. Dette offeret måtte gjentas jevnlig. Men Jesus kommer med et helt annet offer. Han ofrer seg selv en gang for alle. Når vi ser dette begynner vi kanskje å se litt av hva den herligheten Jesus faktisk snakker om består i. For dette er faktisk en veldig herlig sak. Dette er sann herliggjørelse, og jeg kan ikke se for meg noen bedre måte å vise hvor herlig Jesus er. Dette er jo en ting som på mange måter harmonerer vår menneskelige fornufts oppfatning av hva det vil si å være herliggjort, og Guds store plan for Jesu herliggjørelse.

Når Jesus løftes opp på korset og der gir sitt liv, så renner blodet hans for å forsone hele verdens synder. Tenk på det. En som gir sitt liv for mange. Mange, i den virkelig store betydningen: hele verden. Det er stort, ja, faktisk det største som kunne skjedd. Her løftes Jesus Kristus opp som en frelser for hele verden, slik at alle mennesker skal ha muligheten til å gå over fra døden til det evige liv. For det er jo slik at Jesus var nødt til å dø. Våre synder var mange og store. Våre synder er fremdeles mange og store. Vi bærer med oss syndens natur fra fødselen av og preges daglig av at vi er syndige og onde mennesker. Det er svært lite godt vi klarer å gjøre av oss selv.

Men Bibelen vitner om at Gud er nådig. Når Jesus herliggjøres så er det virkelig stort. Han stråler frem som solen selv og viser oss i den dype lidelse den store herlighet, at om vi er aldri så store syndere så er han stadig en større frelser. Så består altså dette i at Jesus vinner for oss det evige liv. Når Jesus ofrer seg som vår yppersteprest så er det et offer som aldri trenger å gjentas. Det er fullbrakt, som han sa på korset. Det evige liv består ganske enkelt i å kjenne Gud. Det er ganske interessant. Vi mennesker kan ha det med å tenke og synse om hvordan det evige liv skal være. Vi lurer på hvordan det er i himmelen og prøver å se det for oss. Hvorfor skal vi bry oss med det? Om det evige liv blir sånn eller sånn tror jeg ikke er så farlig. Jesus viser oss her dybden i hva det består i – det evige liv handler om å kjenne Gud som vår himmelske Far, og Jesus Kristus som hans kjære sønn.

Jeg har herliggjort deg på jorden idet jeg har fullført den gjerning som du har gitt meg å gjøre. Og nå, herliggjør du meg, Far, hos deg selv med den herlighet jeg hadde hos deg før verden ble til! Joh 17:4-5

For bare i Jesu navn er det frelse. Det er kun ved troen på det Jesus har gjort for oss på korset at vi kan vinne det evige liv, for det er bare der vi kan kjenne Gud. Det finnes ingen andre veier til Gud. Det finnes ingen andre måter å kjenne Gud på enn gjennom Jesus Kristus. Dette må jo også være noe av kjernen i herliggjørelsen Jesus snakker om. At han som Guds sønn er vår eneste vei til frelse, det gjør ham fullstendig unik. Ingen andre er som Jesus. Det er et uendelig stort vitnesbyrd om hans herlighet.

Fra Faderen kom Jesus ned til jorden for å leve og virke iblant oss. Med sine gjerninger og med sin forkynnelse om Guds nåde og tilgivelse for syndene herliggjorde han virkelig Faderen. En herliggjørelse som får sin endelige fullbyrdelse i korsfestelsen og oppstandelsen, den gjerning som var målet for alt Jesu virke her på jorden. Og dit Jesus kom fra dit går han tilbake. Han går tilbake til sin Fader for der å fortsette sin gjerning i bønn for oss som vår yppersteprest. Han går tilbake til den herlighet i himmelen som han kom fra og hadde del i fra evig av, og som han ga avkall på for en tid for å frelse oss mennesker. Slik er herliggjørelsens sirkel på mange måter sluttet. Eller er den det? For Kristi Himmelfart minner oss også på en annen ting. Ja visst er Jesus gått til himmelen, men han skal også komme igjen. Slik vi bekjenner i den Nikenske trosbekjennelse: Skal komme igjen i herlighet for å dømme levende og døde, og hans rike skal være uten ende.

Vi kan se tilbake på alt det Jesus gjorde for oss og alt han vant for oss. Frelsen og det evige liv. Samtidig kan vi se frem mot den dagen han kommer igjen for å hente sine til seg, til det evige liv og den evige glede.


 

Ingen tekstrekke spesifisert. ref: kk_tr2011(),switch(tekstrekke),default:
AktueltSakarias Ingolfsson
  • BibelutleggelseVegard Soltveit



  • Støtt foross.no
    Ca leselengde
    7 min
    Ressurstype

      Søndagens tekst

    Skrifthenvisning

      Johannes´ evangelium  17: 1-5

    Forfatter
    forfatter_fotoSkrevet av: Mikael Bruun.
      Mikael P. V. Bruun kommer fra Oppegård og er prest i DELKs menighet i Kristiansand. Han er engasjert i FBB og Johanneskretsen, og har tidligere vært prest i Luster, Nordreisa og Sogndal.
       Ressurser av Mikael Bruun
    Vil du støtte foross.no?

      Du kan gi via kredittkort

      Du kan benytte Støtt foross via Vipps! med Vipps-nummer: 70979

      Mer info og andre alternativ finnes på siden STØTT OSS.