Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett. Luk 9:28-36
Vår verden er full av bilder. Synsinntrykk som flimrer forbi sinnet, som brokker av virkelighet for våre rastløse sjeler.
Men det er noen bilder som trer klart fram. Noen bilder som bærer virkeligheten vår. Særlig er det noen ansikter jeg har sett, og som har sett meg.
De små barna er eksperter på ansikt. De søker etter øynene, etter blikket, og de preges av det de ser. Det ansiktet som først fester seg er mammas ansikt. Hva ser den lille i mammas ansikt? En ømhet, en kjærlighet, kanskje med en undertone av smerte. Ved siden av mors ansikt er et et litt mer kantete ansikt, som hører sammen med en dypere stemme, som i begynnelsen hørtes litt mer fremmed ut.
Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham! Matt 17:5
Det er Far i himmelen som taler, så Peter, Jakob og Johannes blir grepet av stor frykt og kaster seg ned med ansiktet mot jorden.
Men Guds enbårne Sønn stråler. Han er sett av Faderen, og han skinner av Faderens herlighet. Mellom Faderen og Sønnen er det en forbindelse, mellom hjerte og hjerte, tanke og tanke, vilje og vilje.
Da Moses hadde vært på Sinaifjellet i 40 dager og mottatt lovtavlene lyste det av ansiktet hans. Det førte til frykt og han måtte dekke til ansiktet.
Med Jesus er det annerledes. Når disiplenes øyne blir åpnet, og de ser at Jesus lyser av Guds herlighet, fører det først til frykt, men frykten blir til ærefrykt, tro og glede.
Vi så hans herlighet, skriver Johannes i sitt evangelium, og også Peter forteller om dette synet i sitt 2. brev.
Jesus hadde 12 apostler. Det var bare tre av dem som fikk se dette spesielle synet vi hører om i dag. Jesus åpenbarer seg for den han vil.
Vi som er her i Sandvikskirken i dag har sikkert ganske forskjellig erfaringer med Jesus. Noen få av oss kan fortelle om spesielle visjoner som førte til et nytt og levende forhold til Jesus. Andre kan fortelle om en tro som bygger mer på rasjonell tanke enn på syner og åpenbaringer. For andre igjen er Jesus kun en fjern figur de har hørt om og som de ikke kjenner.
Før du kunne se var det en som så deg. Barnet er sett før hun kan feste blikket. Men ingen av oss har sett Jesus ansikt til ansikt, verken med eller uten glorie. Fortellingen fra forklarelsens berg har vi jo bare hørt om. Hvordan kan vi se, hvordan kan vi tro? Kanskje vi skulle lære av det lille barnet. Søke det ansiktet som så oss først. Om du ikke er åpen for Gud ser du han ikke. Men om du søker han, hvor skal du da rette blikket?
Hvis du søker Gud, hvis du ønsker å se Jesus slik han egentlig er, hvor skal du da stille deg for å se? Det første stedet jeg vil nevne er korset. Moses og Elia talte med Jesus om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem.
Korset forteller den mørke virkeligheten om oss, det forteller at vi mennesker er en del av en slekt som valgte det onde. Vår historie både som fellesskap og individer er en kamp mellom ondt og godt. Og til sist blir vi innhentet av døden. Mot det onde og mot døden kan vi ikke seire uten hjelp. Jesus måtte stige ned i vår synd, i vår dom, i vår død, for å rense oss, reise oss opp, og løfte oss til Gud.
Gjennom Jesu død og oppstandelse kan vi bli det vi egentlig er, Guds barn, helt og fullt. Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger, straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Herligheten stråler skjult fra frelseren på korset.
For det andre: Etter at Jesus har fortalt om korset, kaller han oss til å følge han. Hvis du vil se Jesus bør du komme på nært hold. Jo mer du lærer ham å kjenne, jo større blir han for deg.
Vil noen følge meg, må han si nei til seg selv, ta opp korset og følge meg, sier Jesus. For den som vil berge sitt liv skal minste det, og den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. Hvordan kunne de tre disiplene se Jesu herlighet, hvis de ikke hadde fulgt ham opp på det fjellet?
Når Jesus kaller deg til å følge ham er det et kall til å leve nær Gud. Det er å be som Jesus ber: La ditt navn bli helliget. La ditt rike komme. La din vilje skje.
For det tredje: På forklarelsens berg ser Peter, Jakob og Johannes at Moses og Elia, disse to representantene for Guds folk i den gamle pakt, loven og profetene, stå sammen med Jesus. Du må altså se Jesus sammen med Moses og Elia.
Moses gav oss loven som viser oss at det største i livet er å elske Gud og vår neste, og Elia er profet som etter fortellingen ble tatt opp til himmelen. Jesus med Moses og Elia viser at Jesus er kommet til verden for å fullføre Guds frelsesplan for verden.
For det fjerde: Hør ham! Sannheten om meningen med livet, om alle tings sammenheng, hva som er helt, sant og verdt å elske, kan du finne om du lytter til Jesus Ord.
Forrige søndag samlet vi inn penger til bibler til mennesker som er rammet av krigen øst i Ukraina. Hungeren og. tørsten etter Bibelen der er stor, og gleden desto større når flyktninger får en bibel og barnehagebarn får sin egen barnebibel.
I Bibelen møter du Guds levende ord. Jesus, Kristus. Om du leser Bibelen kan du oppdage at du ikke bare leser Bibelen men at Bibelen leser deg.
For det femte og siste. Jesus bøyde seg ned i det lave. Han lot seg føde som en av verdens fattige og små, han eide ikke mer en klærne han gikk i, og han ble pint og fornedret og uskyldig henrettet på et kors. Han møter oss i det lave. Du ser han kanskje først når du bøyer deg.
Disiplene kastet seg ned med ansiktet mot jorden. Barnet må bøyes ned til døpefonten for at den nye fødselen i dåpen skal skje, vi bøyer oss og bekjenner våre synder, vi bøyer oss når vi tar imot den hellige nattverd.
Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus.
Om du fester blikk på Jesus er du festet i en virkelighet som bærer. Under hans nådefulle åsyn kan du møte livet, døden, dommen, helt til du ser han, ansikt til ansikt i det evige liv.
Til ære for Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var og er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet!
Teksten er en tidligere holdt preken.
