Dette ordet dreier seg ikke om Jesus. Det er Jesus som sier ordene; om Døperen Johannes. Johannes levde et veldig spesielt liv. Han levde ikke for å oppnå noe selv. Tvert om gav han avkall på dette livets goder. Han holdt til i ørkenen, spiste ørkenmat, gikk i ørkenklær. Og det var alt. Ingen jordomseiling, ingen koldtbordbuffet, ingen fyldig garderobe.
Det er imponerende å tenke på at denne typen, uten internett forbindelse og uten innlagt vann og strøm (med unntak av Jordanelven da), samlet så mange mennesker med det enkle budskapet om omvendelse. Det er desto mer imponerende at han, da han var på sitt beste, frivillig overlot scenen til en annen. Livet til Johannes Døperen ble et vitnesbyrd om Jesus. Han samlet folk slik at han kunne vise dem til Jesus. Når noen av Johannes’ disipler synes Jesus tok litt for mye av oppmerksomheten svarte Johannes med ordene: Han skal vokse, jeg skal avta. Hans glede lå i at Jesus fikk etterfølgere, mens han selv fikk mindre og mindre oppmerksomhet.
Denne Johannes er det Jesus snakker om når han sier at «de gjorde med ham alt det de ville». Jesus referer til Døperens død. Et hode på et fat. Hvordan kunne dette skje? Guds største tjener i den gamle pakt (Matt 11:11). Guds Profet. Johannes ga livet sitt til Jesus. Ikke bare ordene hans. Livet hans. Han levde for Jesus. Han pratet ikke om Jesus. Han jobbet ikke for Jesus. Han var ikke supporter for Jesus. Han levde for Jesus, og for at mennesker skulle komme til tro på ham. Hvorfor skulle det ende med et hode på et fat?
Jo, nettopp derfor.
Husk det ordet som jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, så vil de også forfølge dere. Har de holdt fast på mitt ord, så skal de også holde deres. Joh 15:20
Ja, salige er dere når de spotter og forfølger dere og lyver allslags ondt på dere for min skyld. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. For slik forfulgte de profetene før dere. Matt 5:11-12
Denne teksten er tidligere trykket i bladet Utsyn som en kommentar til søndagens tekst.
