Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det femte kapittel, fra vers 24:
Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, han har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den tid kommer, ja, den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve. For likesom Faderen har liv i seg selv, har han også gitt Sønnen å ha liv i seg, og han har gitt ham myndighet til å holde dom, fordi han er Menneskesønnen. Dere må ikke undre dere over dette, for den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom. Joh 5:24-29
Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
Dette er en av de klareste tekstene i Det nye testamente om legemets oppstandelse og betingelsene for at legemets oppstandelse skal være en oppstandelse til det evige liv.
Det er to betingelser Jesus setter frem. Nå vet jeg litt om hvor vanskelig det er for mange å gripe evangeliet, så derfor ber jeg dere innstendig: Lytt etter evangeliet i disse to betingelsene. Dette er Jesu måte å frelse på, det er ikke Jesu måte å få deg til å miste motet! Dette er evangelium, det er ikke lovens dom!
Når Jesus frelser deg, så er det ikke fordi han elsker deg mer enn andre, men fordi han elsker både deg og din neste høyt nok til å frelse dere begge!
Hvis Jesus ikke brød seg om andre enn deg, kunne han si: "Jeg frelser deg, samme hva du har gjort og hvor mange du har ødelagt livet for, – jeg bare setter en strek over din fortid."
Dette kan kanskje høres vakkert ut i dine ører. Men hva synes naboen din om at du blir frelst på den måten? "Jasså," tenker naboen din, "er det sånn Jesus er? Bryr ikke Jesus seg om grensemerket som du flyttet? Bryr ikke Jesus seg om all ubehag som du har gitt meg med komposthaugen din, og all kjeften du har gitt ungene mine? Hvis Jesus bare slår en strek over fortiden din, så er det meg og ungene mine han slår en strek over!"
Fordi Jesus elsker naboen din like mye som han elsker deg, så kan han ikke bare frelse deg med et fingerknips, og glemme alt du har gjort mot naboen din. Nei, han stiller to betingelser:
- Den som hører mitt ord og setter sin tro til den frelsende Gud, han har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet
- de som har gjort det gode, skal stå opp til livet.
Jesus kunne ha frelst på en annen måte:
- Han kunne ha kuttet ut alt snakk om at du skal høre hans ord, for “Bibelen er jo så vanskelig å forstå!” Og han kunne kuttet ut alt snakk om at du skal sette din tro til ham, for “Det er jo så vanskelig å tro!” Han kunne frelst deg uten noen som helst betingelse. Da hadde han redusert deg til et null. Da hadde han ikke brydd seg om hva du ville.
- Han kunne ha sagt at “bare du ber om tilgivelse, så skal du få det. Jeg er ikke så nøye med om du gjør det gode, du er jo en svak synder uansett.” Da ville han ha redusert naboen din til et null. Da hadde han ikke brydd seg om naboen din.
Når Jesus setter opp disse betingelsene for å frelse deg, så frelser han på en måte som tar både deg og naboen din på alvor. Jesus reiser mennesker opp. Han reduserer oss ikke til et null. Han reiser oss opp til ansvar på korset, og han reiser oss opp til evig liv i oppstandelsen.
De to betingelsene henger sammen med de to sidene av frelsen: rettferdiggjørelse og gjenfødelse. Rettferdiggjørelsen betyr at Gud henger din urettferdighet på korset, og gjør deg rettferdig ved å bytte din urettferdighet med Jesu rettferdighet. Gjenfødelsen betyr at han skaper det nye livet i deg, – at han setter deg på sporet igjen, og gir deg kraft til å gjøre det gode.
Hvis du bare vil ha tilgivelsen og ikke det nye livet, da er Gud så glad i naboen din, at han avlyser hele saligheten for deg! Jesus vil at din frelse skal være et evangelium for naboen din. Din frelse skal ikke fjerne naboen din fra evangeliet.
Hvis du slipper Jesus inn i personligheten din, så vil han ta dine lemmer i bruk til å gjøre Guds gode vilje på jorden, – til glede for naboen din, og for oss andre.
Både rettferdiggjørelsen og gjenfødelsen er Guds nådige handlinger. Men han venter på ditt ja før han setter i gang. Dagens tekst er en blankpussing av frelsens betingelser for oss alle. Og det er en sterk oppfordring til å få vår sak med Gud i orden i tide! Teksten er rett på sak: Den som har gjort det gode skal stå opp til livet. Den som har gjort det onde skal stå opp til dom. Nå er tiden for å slippe Gud inn på seg og be:
Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte,
prøv meg og kjenn mine tanker.
Se om jeg er på den onde vei,
og led meg på evighetens vei.
Sal 139:23-24
Det er ikke noen lettvint bønn å be, men det går an! Og det er helt nødvendig å gjøre det! Det gjelder enten du har bedt bønnen før, – eller ikke har turt å be en slik bønn før.
For alle som er kommet inn på evighetens vei gjelder det: Hver dag sniker selvopptattheten seg inn på oss, så vi fristes til å glemme Gud og naboen. Og for deg som vet med deg selv at du ikke går på evighetens vei, – nå har du sjansen! Alt ligger klart for deg: Du har hørt Jesu klare ord, du er i en kirke som er bygget for å vise deg evighetens vei, og du har en prest som er ansatt for å hjelpe deg inn på evighetens vei.
i trenger å velge evighetens vei hver eneste dag.
Når dagen atter sender
sitt lysvell over jord,
vi rekker våre hender
mot deg, vår konge stor.
Hjelp oss i dag å vandre
på sannhets faste vei,
hjelp oss å glede andre
med hjertet vendt mot deg!
Norsk Salmebok 782
Og så over til legemets oppstandelse
Hvordan skal vi se ut i oppstandelsen? Skal vi sveve rundt som legemsløse ånder? Er det en salighetstilstand, hvor vi er utenfor kroppen? Er det en tilstand som er så annerledes, at vi bare kan gi opp å forestille oss den?
Det er tydelig at Gud gir oss flere svar enn vi kanskje er i stand til å motta.
Vi mennesker må ikke se på kroppen vår som et misfoster! – selv om det ikke er til å unngå når vi sammenligner oss med alle de lekre reklamekroppene. Vi er skapt i Guds bilde. Adam og Eva hadde kropper, akkurat som vi.
Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. 1 Mos 1:27
Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er. Joh 1:18
Når vi leser om Jesus, da får vi vite hvordan Gud er, for han er sin Far opp av dage!
Guds mål er at gudbilledlikheten skal bli fullkommen hos oss!
Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter hans Sønns bilde, så han skulle være den førstefødte blant mange søsken. Rom 8:29
Kle dere i det nye menneske, det som er skapt etter Guds bilde til et liv i rettferd og hellighet etter sannheten. Ef 4:24
Jesus er den første med oppstandelseslegeme
Det som sier oss mest om hvordan våre nye kropper skal bli, er beskrivelsene av Jesus etter oppstandelsen.
For det første er han ikke til å kjenne igjen.
Men Maria ble stående og gråte like utenfor graven. Gråtende bøyde hun seg fram og så inn i graven, … I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var han. “Hvorfor gråter du, kvinne?” sier Jesus. “Hvem leter du etter?” Hun trodde at det var gartneren, og sier til ham: “Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.” “Maria,” sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: “Rabbuni” – det betyr mester. Joh 20:11, 14-16
Maria kjente Jesus igjen på stemmen!
For det andre kjenner disiplene ham igjen når de bare får summet seg!
Åtte dager etter påskedagen var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket; han stod midt iblant dem og sa: “Fred være med dere.” Så sier han til Tomas: “Kom med fingeren din, og se mine hender, og kom med hånden og stikk den i min side. Vær ikke vantro, men troende!” “Min Herre og min Gud!” sa Tomas. Jesus sier til ham: “Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser og likevel tror.” Johannes 20:26-29
Jesus har en kropp som ikke er bundet av dører. Likevel er det en håndgripelig kropp! Akkurat det er det maktpåliggende for Jesus at disiplene skal oppfatte og fortelle videre til oss.
Mens de talte om det som hadde skjedd på veien til Emmaus, stod Jesus midt iblant dem og sa: “Fred være med dere!” De ble forskrekket og redde, for de trodde de så en ånd. Men han sa til dem: “Hvorfor er dere forferdet, og hvorfor lar dere tvilen stige opp i dere? Se på mine hender og mine føtter; det er meg. Ta på meg og se! En ånd har da ikke kjøtt og ben, som dere ser at jeg har.” Dermed viste han dem sine hender og føtter. Men enda kunne de ikke tro for bare glede og undring. Da spurte han: “Har dere noe å spise?” De gav ham et stykke stekt fisk, og han tok det og spiste mens de så på. Luk 24:36-43
Derfor kan Johannes presentere evangeliet slik:
Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med våre øyne,det vi så og våre hender tok på, om det bærer vi bud, om livets ord. 1 Joh 1:1
Du er ikke til å kjenne igjen
En dag jeg kom hjem, gikk jeg intetanende inn i stua. Der satt datteren min med oppspilte øyne. Jeg lyste opp og sa: "Hei, Irene!" Da sluknet hun i ansiktet: "Nei, men pappa da! Du skulle ikke kjenne meg igjen! Jeg har tatt solarium i dag, og jeg trodde ikke at noen skulle kjenne meg igjen etterpå!"
På oppstandelsens dag skal vi si: "Nei, så godt du ser ut! Du er jo ikke til å kjenne igjen! Du verden, som du er kommet deg!" Og likevel skal vi kjenne hverandre igjen! Vi ser at alt det gode har fått fullstendig overtaket, og at det gode får våre kjære til å springe ut i full blomst!
Og så skal vi få kjenne etter hvordan vi selv er blitt
Tenk på alt vi slipper å ha med oss da!!
Jeg tenker på det jeg har på meg akkurat nå, for å klare meg:
- Briller
- Høreapparat
- Lommetørkle
- Pastiller
- Nøkkelknippe
Kanskje trenger vi ikke lommer og vesker i det hele tatt!
Jeg har tatt med noen andre ting som jeg skal slippe:
- Pilleglass og tabletter
- Nesedråper
- Kløsalve
- Plaster
- Munnbind – Noen bruker andre bind.
- Luke-klo!
- For ikke å snakke om tran!
Det skal bli fint å bli kvitt alt dette! Jeg gleder meg til legemets oppstandelse!
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
