I tekstrekkene av 2011 heter denne søndagen ikke lenger «første søndag etter påske», men «andre søndag i påsketiden», nemlig fordi selve Påskedag nå regnes som første søndag i påsketiden.
Prekenteksten faller i to deler. Første del (v 24-29) skildrer Jesu møte med Tomas, nettopp på andre søndag i påsketiden. I dette møtet nedkjempet Jesus Tomas’ tvil og erstattet den med trygg oppstandelsestro. Tekstens del to (v 30-31) er Johannes’ oppsummering av formålet med Johannesevangeliet. Og der handler det også om å nå frem til trygg og sikker tro.
Foran vår tekst har Johannes beskrevet hvordan Jesus allerede påskedag om kvelden møtte ti av disiplene bak låste dører og oppmuntret dem til å komme til hektene igjen etter den lammende sorgbedøvelsen. Men da var Tomas fraværende, sitat:
24 Men en av de tolv, Tomas, det er tvilling, var ikke sammen med dem da Jesus kom. 25 De andre disiplene sa da til ham: Vi har sett Herren! Men han sa til dem: Dersom jeg ikke får se naglemerket i hendene hans og stikke fingeren min i naglegapet og legge hånden min i siden hans, vil jeg ikke tro!
Johannes nevner på tre steder at Tomas hadde tilnavnet «tvilling» (11:16, 21:2 og her). Tilnavnet betyr antagelig at han VAR tvilling.
Setningen «Vi har sett Herren» handler naturligvis om oppstandelsen: «Vi har sett Herren oppstått». Og det er oppstandelsen Tomas deretter nekter å tro på. Johannes siterer ham med en forsterket dobbel nektelse: Hvis ikke Tomas fikk se Jesus selv, ville han «overhodet ikke» (gr: «oú mée») tro. Det bor en voldsom tvilekraft i Tomas’ tre vilkår: Han krever: (1) å få se naglemerkene, (2) å få stikke fingeren i naglegapet, og (3) å få legge hånden i Jesu side. Johannes siterer nok alt dette for at alle som strever med ærlig tvil skal kunne kjenne seg igjen i Tomas.
For det fins noe som heter ærlig tvil. Det bør alle troende ta alvorlig og ha respekt for. Men vi bør ikke dyrke tvilen eller degge for dem. Det er tvert imot en god ting å få hjelp til å vinne over tvil. Slik som Tomas.
Johannes fortsetter slik:
26 Åtte dager deretter var disiplene hans igjen inne, og Tomas var med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han stod midt iblant dem og sa: Fred være med dere!
Uttrykket «åtte dager deretter» (v 26) er Bibelens navn på en uke. Disiplene har nå en ny søndagssamling. Som gode jøder er det ingen tvil om at de fulgte sabbatsreglene og hadde hviledag på lørdagen. Trolig var sabbaten av den grunn ikke noen god dag for egne disippelsamlinger. Men det er dessuten ikke utenkelig at skikken med å feire søndag som Jesu oppstandelsesdag har de eldste røttene sine allerede her i vår tekst. I Åp. 1:10 brukes uttrykket «Herrens dag» åpenbart i betydningen «Herrens oppstandelsesdag» dvs. søndag.
Og på denne disiplenes andre søndag i påsketiden er de altså elleve til stede, ikke bare ti. I likhet med i 20:19 går Jesus gjennom en låst dør. Teksten fortsetter slik:
27 Deretter sier han til Tomas: Rekk fingeren din hit, og se hendene mine. Og rekk hånden din hit, legg den i siden min, og vær ikke vantro, men troende!
I dette verset demonstrerer Jesus et høreunder. Jesus har, til tross for at han ikke var til stede i v 25, hørt hva Tomas sa. Trolig er dette et høreunder på linje med det Natanael en gang tidligere opplevde (se 1:48).
Beretningen om tvileren Tomas fokusere så dypest sett på trosbegrepet. Jesus inviterer Tomas til å utføre den tredoble testen han hadde stilt som vilkår. Og Jesu konklusjon lyder: «Vær ikke vantro, men troende». Det må forkynnelsen også fremheve. Vi skal ikke romantisere tvilen, men hjelpe til med å overvinne den.
De ti andre hadde fritt fått se Jesu sår en uke tidligere. De trodde etter å ha sett. Påskemorgen hadde Peter og Johannes til og med sett linklærne inne i graven. Også om dem står det at de «så og trodde» (se 20:8). Egentlig gjør derfor ikke Jesus her noe annet enn å gi Tomas den samme sjansen som de andre hadde fått.
Og Tomas kapitulerer straks:
28 Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!
Takket være Tomas får vi i dette verset en viktig læreerklæring. For Tomas bekjenner her at Jesus ikke bare er sant menneske, men også sann Gud (sml Mt 16:16). Med to eiendomspronomener («min») gjør Tomas bekjennelsen sin dypt personlig. Slik må vi alle lære å bekjenne vår tro som en personlige eiendom.
Så fører Jesus tanketråden et skritt videre:
29 Jesus sier til ham: Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.
Grunntekstutgiver Nestle-Aland plasserer et spørsmålstegn etter første setning i dette verset. Da klinger Jesu ord som en irettesettelse: «Fordi du har sett meg, tror du?».
Men originalteksten hadde ikke tegnsetting. Tekstutgiverens spørsmålstegn er bare en antagelse. Og Jesus mener ganske sikkert ikke å irettesette Tomas, men derimot å forberede disiplene på en ny situasjon. For vi som er kommet til tro etter disse elleve første disiplene, vi må komme til tro UTEN først å få se. Vi kommer til tro «ved deres ord» (se 17:20). Det vi får å holde oss til, er øyenvitneberetningene deres.
Det minner Johannes om også i sluttavsnittet sitt:
30 Også mange andre tegn gjorde Jesus for disiplenes øyne, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken. 31 Men disse er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.
I disse to versene informerer Johannes oss om selve formålet med hele Johannesevangeliet. Det er skrevet «for at dere skal tro at Jesus er Messias. Guds Sønn». Johannes har skrevet fordi han selv var øyenvitne. Han skriver for å hjelpe oss til tro. Og Johannes fremhever at vi ved å tro på Jesus samtidig «har liv (= evig liv) i hans navn».
Derfor er det som om denne søndagsteksten sier til alle kolleger av tvileren Tomas: Les Johannesevangeliet. Så skal du få se Jesus slik Tomas og de andre øyenvitnene fikk se ham.
