Den annen dag, da meget folk som var kommet til høytiden, hørte at Jesus kom til Jerusalem, tok de palmegrener og gikk ut mot Ham, og ropte: Hosianna! Velsignet være Han som kommer i Herrens navn, den Israels konge! Men Jesus fant en (aseninnes) fole og satte seg på den, således som det er skrevet: Frykt ikke, Sions datter! Se, din Konge kommer ridende på aseninnens fole. Men dette forsto ikke disiplene i førstningen; men da Jesus var forklaret, da kom de i hu at dette var skrevet om Ham, og at de hadde gjort dette for Ham. Men folket, som var med Ham da Han kalte Lasarus ut av graven og opreiste ham fra de døde, bar vitnesbyrd (om dette). Derfor gikk også folket Ham i møte, fordi de hadde hørt at Han hadde gjort dette tegn. Da sa fariseerne til hverandre: I ser at I intet utretter, se, all verden går etter Ham. (Joh. 12:12-19)
Denne dag kalles palmesøndag. Da red vår kjære Herre Jesus Kristus inn i Jerusalem og oppfylte således profetenes skrifter, som spådde at Han skulle ride inn på et asen. Profeten Sakarias forkynte dette, og det anføres både av Matteus og Johannes. Denne historien skal de kristne lære og holde fast ved.
Denne dag burde rettlig kalles Kristi inntogsdag. Han reiste fra Galilea og Kapernaum og gjennom hele landet til Jerusalem, og dro denne dagen inn i byen på et asen. Han ville nemlig være i Jerusalem på påskefesten og ta imot sitt kongerike, likesom konger og fyrster pleier å holde sine inntog, når hele landet skal hylle dem og avlegge troskapsed.
Men da Kristi rike er et åndelig og fattig rike, må profeten Sakarias’ spådom komme først. Han forkynte folket at dets Konge ville holde inntog, ikke prektig og herlig som de verdslige konger pleier å gjøre, men saktmodig og ringe. På den måten kunne ikke jødene unnskylde seg og si: Vi jøder visste ikke at denne var vår Konge! Hvordan kunne vi ta imot Ham, da Han ikke gjorde sitt inntog som verdslige konger, men red inn på et asen, fattig og elendig?
Derfor sier profeten det forut, og inntoget skjedde etter profetens utsagn, for at jødene ikke skulle ha noen grunn til å unnskylde seg. Dessuten kalte Hans disipler Ham offentlig en Konge. Og skjønt Han ikke har noen eiendom, strør de likevel palmegrener på veien og brer sine klær under Ham. På den måten blir Han jo æret som konge. Men mest blir Han æret da folket gikk Ham imøte og sang om Ham:
Hosianna! Velsignet være Han som kommer i Herrens navn, den Israels Konge!
Her ser du den hyllest som denne Konge får av sine disipler og av folket. Derfor sier Han:
Frykt [224] ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, ridende på aseninnes fole.
Det er som Han vil si: Hør og merk, du Sions datter! Messias’ inntog skal være slik. Din Konge skal ride inn på et asen. Om Han vel er fattig, vil Han likevel la seg ære som konge. Gi derfor flittig akt på at du ikke forakter Ham, men tar imot Ham som din Konge. Han vil ride inn fattig, Han vil gråte over byen Jerusalem, fordi den ikke vil ta imot ham, fordi den forakter sin Konge og ikke vil kjenne sin besøkelsestid.
Men for oss er det skrevet, for oss blir det prediket år etter år, for at vi skal lære å gjøre forskjell på Kristi rike og verdens rike, på Kongen Kristus og andre verdslige konger. Denne Kongen, Kristus, kommer til Sions datter, fattig og ridende på et esel. For Han regjerer ikke slik i sitt rike at man kan samle penger og gods, føre krig, bli rik og mektig på jorden — som verdslige konger lærer og gjør. De må se til at de kan holde fred i landene, så deres undersåtter kan leve i ro og enighet og passe hver sitt embete og håndverk. Kristus forkaster og fordømmer ikke dette. For Han spiser og drikker som en gjest her i verden. Men i det riket der Han er Konge, der lærer Han ikke hvordan vi skal pløye, så, høste, holde hus, samle penger, føre krig og regjere land og folk. Det overlater Han til de verdslige konger og herrer.
Derimot lærer Kristus i sitt rike ved sitt ord at vi er fortapte syndere, fordømt til døden og under djevelens makt. Men Han har ved sitt blod og sin død forløst oss fra alle synder og djevelens makt, for at vi ved troen på Ham skal bli rettferdige og salige. Dette er en annen lære, visdom og kunst enn den alle jurister og vise folk på jorden har. De kan nok lære hvordan man skal regjere hus og gård, samle penger, forsvare land og folk, men mer kan de heller ikke. Om vi lever lenge og samler oss meget gods, så må vi likevel engang forlate det alt sammen.
Grunnen til at Kristus uten verdslig prakt, og fattig gjorde sitt inntog i Jerusalem, er denne at Han ikke bare ville oppfylle profetenes skrifter, men også vise sitt rikes natur og egenskap. Dermed viser Han at Han ikke kom til verden for at vi skulle være rike, samle penger osv., men for at vi skal tro at Han er kommet for å forløse oss fra synd, død og djevel og gjøre oss rike i det evige liv. Dette er om å gjøre for Ham. Derfor kom Han til jorden, og det er Hans rikes natur, kraft og frukt at vi av dette elendige, dødelige og syndige liv skulle komme til hint salige, klare og evige liv.
En slik Konge var det også at Gud ved profetene hadde lovt Jerusalem. For skulle Han bare vært en verdslig konge og regjert på verdslig måte, så var det ikke nødvendig at Han var forjettet av Gud. Men fordi Han er lovt av Gud, kan Han ikke være en verdslig konge og heller ikke regjere på verdslig måte. David og andre konger regjerte på verdslig måte. De hadde land og folk, de samlet skatter osv. Men denne Konge er den rette Konge, som er lovt av Gud. Han har et åndelig, evig kongerike, som Han med egen kraft og makt regjerer ved sitt ord og ved sin Hellige Ånd. Men jødene ville ikke ta imot denne [225] Konge, skjønt Han kom til dem, som profeten Sakarias sier, rettferdig og som en hjelper som ville gi dem evige, himmelske gode ting. Fordi Han kom ridende fattig på et asen, ga de ikke akt på ham.
Men vi kristne skal lære rett å kjenne denne Konge, og bygge all vår trøst og glede på hint liv, da vi blir evig salige og fri fra alle synder og skrøpeligheter. For derfor er Kristus korsfestet, død, oppstanden fra de døde og oppfaren til himmelen. Han inntok sitt rike for å overvinne synden, døden og djevelen for vår skyld, og feie ut av oss all urenhet ved sitt blod og sin Hellige Ånd, for at alle som tror på Ham, skal bli rettferdige og salige, og gjennom den timelige død gå inn i Hans evige, himmelske rike.
Denne Konge, Kristus, skal vi ta imot således at vi anerkjenner Ham som rettferdig, og som en hjelper, og nyte Hans gode ting ved ordets, sakramentenes og troens kraft. For en kristen er ikke døpt til å samle penger og bli rik her på jorden — det kan han bli uten evangelium og dåp. Men han er døpt for at han ved Kristus skal få det evige liv. Derfor skal vi og bruke evangeliet og dåpen til det evige liv. Jeg er dertil døpt og en kristen, at jeg skal arve og få det evige liv. Har jeg midler, skal jeg bruke dem til legemets behov, men dermed skal jeg ikke tenke på å fortjene himmelen.
Verden forakter denne Konge og Hans rike med de evige, gode ting og streber bare etter timelig gods, makt, ære og rikdom. Vi kristne derimot skal arbeide her på jorden og bruke denne verdens gods til det som er nødvendig, men våre tanker skal være vendt på hint liv. For vi må engang forlate denne verden. Og derfor skal vi tenke på hvordan vi kan få det godt hisset hos vår evige Konge, Kristus. Mottar vi Ham her, tror vi på Ham og adlyder Hans evangelium, så vil Han hisset motta oss og si:
Kom hit, min Faders velsignede! Arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll ble lagt (Matt. 25, 34).
Dette har vår kjære Herre Jesus Kristus villet vise oss med sitt inntog i Jerusalem, så vi skal lære å kjenne Ham rett, og bare med den venstre hånd være her på jorden i verdens rike, men med den høyre hånd være hisset i hint liv, da vi jo er døpt til det tilkommende liv.
Gud gi oss sin nåde til å motta og anta denne Konge og bli hos Ham evig! Amen.
Denne teksten er hentet fra Martin Luthers “Predikener over alle søn- og helligdagers evangelier”, utgitt 1968 av DELK. Språkføringen bærer preg av at den ikke er oppdatert til vår tid. Hans prekentekster er også lange. Likevel velger vi å publiserer dette som en ressurs på foross.no. Luthers budskap er kraftfullt, innholdsrikt og frigjørende, og vi håper det kan være til glede for nye lesere.
