Evangelieteksten i dag er en av de kjæreste vi har, en drøm for alle søndagsskolelærere. Det er fortellingen om Sakkeus. Han som var så liten – men Jesus fikk øye på ham likevel. Han som ingen likte – men Jesus ville besøke ham likevel.
Denne fortellingen er ikke en fortelling som går an å kunne, slik at vi kan tenke: «Å ja, er det den om Sakkeus?» Denne trøsterike fortellingen åpner dørene til hele frelseshistorien, og den tar tak i oss som bygger menighet i dag. Det er en fortelling vi aldri blir ferdig med. Den gjør noe med oss.
Prekenteksten
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 19. kapittel, fra vers 1:
Jesus kom inn i Jeriko og dro gjennom byen. Der var det en mann som het Sakkeus. Han var overtoller og svært rik. Han ville gjerne se hvem Jesus var, men han kunne ikke komme til for folkemengden, for han var liten av vekst. Da løp han i forveien og klatret opp i et morbærtre, for å få se ham på et sted hvor han måtte komme forbi. Og da Jesus kom dit, så han opp og sa til ham: «Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag må jeg ta inn hos deg.» Han skyndte seg da ned og tok imot ham med glede. Men alle som så det, murret og sa: «Han har tatt inn hos en syndig mann!» Men Sakkeus sto fram og sa til Herren: «Herre, halvparten av alt jeg eier, gir jeg til de fattige, og har jeg presset penger av noen, skal de få firedobbelt igjen.» Da sa Jesus: «I dag er frelse kommet til dette hus, for også han er en Abrahams sønn. For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem.» Luk 19:1-10
Slik lyder Herrens ord.
«Menneskesønnen er kommet for å lete etter å lete etter de bortkomne og berge dem»
«Menneskesønnen» – Jesus brukte denne tittelen mange ganger. Det var en tittel som brakte tankene til Guds veldige makt. Gud kunne gi all makt i himmel og på jord til Menneskesønnen, alle folk og stammer og folkeslag, for «riket er hans, og makten og æren i evighet!». (Matt 6:13 og 28:18-20; Åp 1:6) Profeten Daniel fikk sine åpenbaringer 600 år før Kristi tid, og han skrev slik:
Videre så jeg i mine nattsyner: Se, med himmelens skyer kom det en som var lik en menneskesønn. Han nærmet seg den gamle av dager og ble ført fram for ham. Han fikk herredømme, ære og rike; folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skal tjene ham. Hans velde er et evig velde, det skal ikke forgå; hans rike går aldri til grunne. Dan 7:13-14
Og her er vi ved det forunderlige: Menneskesønnen kan være uendelig og nær på en gang. Menneskesønnen – han som har verdensvide og kosmiske fullmakter – gir seg på leting etter ett enkelt menneske, etter en etter en. Den gang var det Sakkeus. I dag er det deg og meg, og våre nærmeste. Det er forunderlig at Menneskesønnen kan ha kapasitet for så mange enkeltmennesker! I dag er det seks milliarder av oss. Men Menneskesønnen demonstrerte de veldige ordene som møter oss hos profeten Jesaja:
Så sier han som er høyt opphøyet, som troner evig og heter Den Hellige: I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Jeg vil vekke de nedbøydes ånd til liv og gjøre de knustes hjerter levende. Jes 57:15
Sakkeus tilhørte Abrahams ætt. Han tilhørte det folket som Gud hadde dannet for å bringe velsignelse til andre folkeslag. Han hørte til Guds spesielle eiendomsfolk. Men han var bortkommen, og trengte å bli berget. Vi nordmenn regner oss som et kristent folk. Vi er et av de folkeslag som apostlene skulle gjøre til Jesu disipler ved å døpe oss og lære oss å holde alt Jesus hadde befalt dem. Noen jøder åpnet sitt hjerte for Guds Sønn og noen åpnet ikke sitt hjerte for Guds Sønn – selv om alle tilhørte Guds utvalgte folk. Slik er det også hos oss. Vi tilhører et folk som har fått høre evangeliet, de fleste av oss er døpt og har fått opplæring i de viktigste tingene som Jesus befalte apostlene. Men også for oss er det avgjørende om vi lukker Jesus inn når han banker på vår dør. Noen av oss er kommet bort og trenger å bli berget.
«I dag er frelse kommet til dette hus»
Kristendom handler ikke bare om å gjøre evangeliet synlig og tilgjengelig i hvert folk. Jesus har gått foran og gitt oss en modell for oppsøkende virksomhet. Han står for døren og banker. Han viser tydelig at han ønsker å komme inn, men han trenger seg ikke på.
Alle som jeg har kjær, dem refser og tukter jeg. La det bli alvor og vend om! Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg. Åp 3:19-20
Det skjer noe med den som lukker opp sitt hjerte for Jesus. Han kommer inn og tar bolig i oss. Det oppleves forskjellig. For Sakkeus ble det store omveltninger i hans økonomi. Andre kan oppleve oppgjør på andre livsområder. Noen bare merker at det er godt å ha Jesus med seg i hverdagen.
Jesus møtte så mange mennesker i Det nye testamente, og de reagerte så forskjellig. Vi trenger alle fortellingene om dem som møtte Jesus. Det er fristende for oss å sette opp ett mønster som vi ønsker at alle skal inn i. Særlig hvis vi er blitt begeistret over en sterk omvendelse, sånn som Sakkeus’ omvendelseshistorie, eller vår egen måte å bli kristen på. Vi skal ikke sette opp et mønster for hvordan andre skal reagere. Men vi kan oppmuntre hverandre til å åpne oss for den levende Jesus, og se hva som skjer!
«Også han er en Abrahams sønn»
Fortellingen om Jesus og Sakkeus åpner de frelseshistoriske perspektivene for oss. Guds frelsesplan settes ut i livet i flere etapper. Han begynte med Abraham og skapte et eget folk til å bringe frelse til alle andre folkeslag. Gud dannet og formet dette folket for sin oppgave gjennom 2000 år.
Da Jesus sendte ut disiplene første gang – altså mens han gikk sammen med dem, og før påsken – da sendte han dem bare til dem som Gud hadde hatt en pakt med i 2000 år, til jødefolket:
Jesus sendte ut de tolv og påla dem: «Ta ikke veien til hedningene og dra ikke inn i samaritanenes byer! Gå heller til de bortkomne sauene i Israels folk.» Matt 10:5-6
Men så – da påsken var over, og Jesus hadde fullført frelsen – da sendte han disiplene ut til alle folkeslag.
Til jøde først – og så til greker. Det var en parole blant apostlene at evangeliet først skulle forkynnes for jødene på hvert sted de kom, og når jødene hadde fått sjansen, skulle evangeliet gå videre til andre folkeslag på stedet. Vi ser dette som en rytme på misjonsreisene i Apostlenes gjerninger. Når de kommer til et nytt sted, går de først til jødenes synagoge, og så går de til de andre folkeslagene på stedet. For eksempel i Antiokia i Pisidia:
Paulus og Barnabas sa: Det var nødvendig å forkynne Guds ord til dere først. Men siden dere avviser det og selv ikke finner dere verdige til det evige liv, så går vi nå til hedningene. Apg 13:46
Da Paulus la frem sin sak for kong Agrippa, sa han:
Jeg har forkynt, først i Damaskus og Jerusalem, så i hele Judea og for folkeslagene, at de må gjøre bot og vende om til Gud og gjøre gjerninger som svarer til omvendelsen. Apg 26:20
Og i begynnelsen av Romerbrevet skrev han:
For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for alle som tror, jøde først og så greker. Rom 1:16
Dette perspektivet trenger vi å ha med i all vår misjonsvirksomhet. Vi må aldri glemme det folket som ble dannet for å bringe Guds velsignelser til alle folkeslag. Jødefolket er Guds demonstrasjonfolk i historien. Til alle tider har dette folket vært med i nyhetsbildet. De er en demonstrasjon både av Guds nåde og han trofasthet, og en demonstrasjon av hvordan Gud trekker sitt folk til ansvar for sine ja og nei. Det er ikke bare et privilegium å være Guds folk, det er et skjebnesvangert ansvar. Både jødefolket selv og jødefolkets venner kan lett miste perspektivet, og se det som et mål i seg selv å samle jødefolket til et land – eller å få vår egen menighet til å fungere knirkefritt. Gud har høyere mål med sitt folk. Slik står det hos profeten Jesaja:
Det er ikke nok at du er min tjener som skal reise opp igjen Jakobs stammer og føre de bevarte av Israel tilbake. Jeg gjør deg til et lys for folkeslag, så min frelse kan nå til jordens ende. Jes 49:6
Når vi hører ordet ansvar, her vi lett for å se på vår utilstrekkelighet. Men det er ikke en umulig oppgave for et folk å bringe Guds velsignelse til andre, det er jo Guds misjon det handler om. Ingen kan drive misjon uten ham som har lovet å være med oss alle dager i misjonens tid.
Den enkeltes møte med Jesus – og fellesskapet
Fortellingen om Sakkeus er en sterk fortelling om Menneskesønnen – han som har fått all makt i himmel og på jord – og hvordan han gir seg tid til å lete etter de bortkomne og berge dem. Det er en sterk beretning om et enkeltmenneskes møte med Jesus og Jesu møte med et enkeltmenneske.
Men hva med fellesskapet? Vi møter fellesskapet på tre måter. For det første skygget fellesskapet for Jesus. Sakkeus måtte klatre opp i et tre for å få et glimt av ham. For det andre stod fellesskapet rundt Sakkeus og Jesus og murret.
Men fortellingen åpner også for de mulighetene som ligger i fellesskapet. Sakkeus tilhørte et folkefellesskap som Gud elsker, og som Gud ønsker skal være hans folk. Gud gi at menighetsfellesskapet kan gi en god opplevelse av å høre til, og være elsket, at fellesskapet vårt kan åpne for Guds nåde. I en menighet skiller vi ikke mellom helter og tapere. Vi trenger alle Guds nåde. Det er Guds nåde som knytter oss sammen!
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
