«Det som ingenting er, det utvalgte Gud seg for å gjøre til intet det som er noe.» (1 Kor 1:28) Slik hørte vi det fra korinterbrevet. Uansett hvor langt nede vi føler oss, og uansett hvor dypt ned vi faktisk er sunket, – så er vi aldri så dypt nede at Guds frelserhender ikke når under oss og kan løfte oss opp. Dette viser Gud igjen og igjen med det folket han har skapt til sitt demonstrasjonsfolk i verden, jødefolket.
Når Herren i sin godhet utvalgte dere, var det ikke fordi dere var større enn andre folk; for dere er det minste av alle folkene. Nei, Herren elsket dere og ville holde den ed han hadde sverget deres fedre. Derfor førte han dere ut med sterk hånd og fridde deg ut av trellehuset, av faraos, egypterkongens hånd. 5 Mos 7:7-8
Det er dette som er det sterke budskapet denne søndagen. Det er med dette budskapet det bankes på din hjertedør i dag. Når Gud banker på din dør i dag, er det ikke fordi han tror at du er mer spennende enn andre mennesker. Du trenger ikke være redd for at han skal bli skuffet, når han ser hvem du egentlig er. Grunnen til at han banker på din hjertedør er at han elsker deg.
Vi som er vokst opp i den vestlige del av verden, har lett for å tenke oss Gud som en kraft. En kraft som vil frelse alle sine skapninger. Men kan en kraft elske? Kan en kraft få øye på den aller minste? Jesus åpenbarer at Gud er mer enn en kraft. Han er en person, en himmelsk far med et bankende farshjerte for hver enkelt. Både i dag og neste søndag skal vi åpne oss for denne åpenbaringen. Neste søndag skal vi lese om den bortkomne sønn og hans lengtende far, og i dag skal vi lese om Jesus og Sakkeus.
Prekenteksten
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 19. kapittel, fra vers 1:
Han kom til Jeriko og drog gjennom byen. Der var det en mann som hette Sakkeus; han var overtoller og svært rik. Han ville gjerne se hvem Jesus var, men han var liten av vekst og kunne ikke komme til for folkemengden. Da løp han i forveien og klatret opp i et morbærtre for å få se ham, på et sted hvor han måtte komme forbi. Og da Jesus kom dit, så han opp og sa til ham: «Sakkeus, skynd deg ned! For i dag vil jeg ta inn hos deg.» Han skyndte seg da ned og tok imot ham med glede. Men alle som så det, mumlet forarget og sa: «Han tar inn hos en syndig mann!» Men Sakkeus stod fram og sa til Herren: «Herre, halvdelen av alt jeg eier, vil jeg gi til de fattige, og har jeg presset penger av noen, skal han få firedobbelt igjen.» Da sa Jesus: «I dag er frelse kommet til dette hus. For også han er en Abrahams sønn, og Menneskesønnen er kommet for å oppsøke det som var fortapt, og frelse det.» Luk 19:1-10
Slik lyder Herrens ord.
«Så dypt som ingen vet…» (Norsk Salmebok 200)
I dag retter evangeliet seg særlig til den som føler seg liten og ubetydelig. Legg merke til hvor vennlig Jesus henvender seg til Sakkeus. Sakkeus ønsket seg bare å få et glimt av Jesus – og så fikk han Jesus på besøk i hjemmet sitt. Sakkeus klatret opp bak ryggene på alle de andre i byen, opp i et morbærtre, og tittet ut gjennom løvet. Men Jesus fikk øye på ham likevel. Det var ham Jesus så denne dagen. «I dag!» sa Jesus. To ganger sa Jesus «I dag!» Og to ganger sa han «Deg!» «Sakkeus, skynd deg ned! For i dag vil jeg ta inn hos deg.» «I dag er frelse kommet til dette hus.»
Kanskje kjenner du at du ikke hører hjemme blant dem som flokker seg om Jesus? Kanskje vet du det også, fordi du har opplevd det som Sakkeus opplevde, at folk stod rundt huset hans og mumlet. Kanskje har så mange revet ned din selvfølelse at du kjenner salmen mellom tekstlesningene som din salme:
Jeg kan ikke bruke de dristige ord, jeg har ikke dekning for dem,
men levn meg en plass ved det bakerste bord – sett døren til salen på klem!
Min tro er så spinkel og tvilen så nær, jeg har ikke noe å gi.
Men inni meg vet jeg at Jesus er her, og ber ham om lov til å bli.
Ragnar Leivestad, Salmer 1997, nr 74
Dagens evangelium er en spesiell håndsrekning til deg som kjenner det slik. Uansett hvor langt nede vi føler oss, og uansett hvor dypt ned vi faktisk er sunket, – så er vi aldri så dypt nede at Guds frelserhender ikke når under oss og kan løfte oss opp. Det er ikke vår vellykkethet, men Guds kjærlighet som er grunnen til at han oppsøker oss med evangeliet.
Er vi bare noen stakkarer?
Et kjerneord om Guds nåde finner vi i Efeserbrevet, i det 2. kapittel:
For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg. Ef 2,8-9
Men betyr dette at vi er noen stakkarer, og at vi skal stå som tiggere for Gud resten av livet? Betyr det at Jesus dytter oss ned i skitten om igjen og om igjen for at vi skal huske hvem vi egentlig er?
Nei. Men nåden betyr at alt stort og stolt som reiser seg mot Gud er latterlig. Forrige søndag leste vi om den rike bonden som stolte på sin egen rikdom, og bygget et enda større lager for å få plass til rikdommen sin. Og så fikk han høre: «Uforstandige menneske! I natt kreves ditt liv tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet? – Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud.» (Luk 12:20-21)
Guds mål er ikke å dukke oss ned i skitten, men å reise oss opp til det vi er skapt til: Å være Guds barn! Jesu mål med Sakkeus, og med alle andre han tok inn i sitt følge, var å gi dem Fadervår! Å gi hver enkelt av oss barnekår hos Gud, så vi med barnet selvfølgelige rett kan snakke til Gud som vår kjærlige, himmelske Far.
En kristen er ikke en stakkar. Han og hun er blitt det vi var skapt til og ment å være: Guds barn som er satt opp på sporet igjen etter menneskehetens skjebnesvangre avsporing!
Hør fortsettelsen på de sterke nådeversene i Efeserbrevet:
For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem. Ef 2:8-10
Guds drøm
Det er ikke bare det vi er skapt til i Kristus som gir oss verdi. Det er det vi er skapt som, og det som har ligget som Guds drøm for oss fra evighet av! Legg merke til den lille bisetningen i Jesus avslutningsord i teksten: «For også han er en Abrahams sønn.» Jesus så forbi Sakkeus’ sine synder, han så forbi at han hadde samlet seg rikdom på andres bekostning, og han så 2000 års frelseshistorie bak Sakkeus: «For også han er en Abrahams sønn.»
Og det var tydelig at Sakkeus fikk se noe som forandret hele livet hans. Han fikk se at han var en Abrahams sønn, – Abraham, han som ble kalt Guds venn! (Jak 2:23) Og så ble det orden på livet til Sakkeus! Han hadde fått en ny Herre! Før hadde pengene herredømmet i livet hans, men nå hadde han møtt sin Herre og sin Gud! «Herre,» sa Sakkeus til Jesus, «halvdelen av alt jeg eier, vil jeg gi til de fattige, og har jeg presset penger av noen, skal han få firedobbelt igjen.»
Når Gud vil at «alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne,» betyr det ikke at du er en strek i boka, at du bare er ett menneske av alle seks milliarder mennesker. (1 Tim 2:4) Du har et navn, akkurat som Sakkeus. Gud har skapt deg med flid og omtanke, og han lengter etter deg.
Mange slags omvendelser
Legg merke til måten Sakkeus omvendte seg på. Han var toller, og vant med tall og penger og prosenter. Og omvendelsen foregikk i tall og penger og prosenter:
Herre, halvdelen av alt jeg eier, vil jeg gi til de fattige, og har jeg presset penger av noen, skal han få firedobbelt igjen. Luk 19:8
Her var det ikke store ord om Jesus som frelser og forløser. Det møter vi hos andre som vender om til Jesus. Omvendelsen vil være forskjellig mellom oss fordi vi er skapt så forskjellig, og har utviklet oss så forskjellig. Johannes skriver:
Mine barn, vår kjærlighet må være sann, ikke tomme ord, men handling. 1 Joh 3:18
Omvendelsen til Sakkeus var ikke tomme ord. Den var handling. Det var en omvendelse som fikk konsekvenser for mange mennesker. I noen tilfelle kan nok mennesker fristes til å komme med sterke ord om tro og frelse og kjærlighet, – og så slippes ikke omvendelsen over på handlingsplanet. «Det siste som blir omvendt på en mann, er lommeboka,» sier et gammelt ord.
Hos andre kan nok munnen være det siste som blir omvendt. De kan nok legge om kursen, gjøre opp for seg med tall og penger og prosenter, men de klarer liksom ikke å få de to ordene over leppene: «Tilgi meg!» Stoltheten ligger der som siste skanse, enda de vet at stolthet er kjærlighetens verste fiende, – både i forhold til Gud og i forhold til mennesker.
Rikdommens farer
«Det er vanskelig for en rik å komme inn i himmelriket,» sa Jesus, etter at en rik mann hadde gått bedrøvet bort. (Matt 19:23) Vanskelig, men ikke umulig. Vi har heldigvis Sakkeus, som eksempel på at det går an!
Vi blir litt rørt når Jesus går til fattige og blinde og stanser ved en enfoldig stakkar i grøfta. Men rike mennesker trenger også en frelser. Velutrustede mennesker trenger også å få orden på livet sitt, både i forhold til Gud og sine medmennesker.
I vår menighet er det både fattige og rike. En del av oss er økonomisk ubekymret. Men noen sliter med å holde regningene unna. Heldigvis er det ikke slik at det synes utenpå at vi sliter med regningene. Men det har også den bakside at folk kan tro at alle de andre i menigheten er så vellykkede. Det er bare jeg som sliter! De skulle bare visst! Litt større åpenhet oss imellom, ville kanskje gjøre at flere våget seg innenfor kirkedørene.
«Vi trenger flere morbærtrær!»
En gammel prestevenn sa en gang at vi trenger flere morbærtrær i menighetene, noe som folk kan klatre opp i, så de får se Jesus. Vi har noen slike morbærtrær: Vi har et kor som heter Infantimus, vi har Aspirantkoret og Barne-kantoriet, Ungdomskantoriet og Kammerkoret. Når korene samles og synger, er det mange som kommer i kirken, som ikke kommer ellers. Det er mye godt som skjer rundt korene våre. Og så har vi skolegudstjenester og konserter som gir mange en god grunn til å være i kirken. Dåp og konfirmasjon, bryllup og begravelser kan også være slike morbærtrær. La oss være takknemlige for disse morbærtrærne, og gjøre som Jesus: Stanse, se og ta vare på mennesker!
Den ene
Jesus stod på valg mellom Sakkeus og folkemengden. Han kunne valgt den store folkemengden. Så valgte han Sakkeus. De som hadde stått langs veien og hyllet ham, vendte seg mot ham. Det var betalingen for at Jesus valgte akkurat Sakkeus denne dagen: Mumlende mennesker. Det er ingen som ønsker seg mumlende og murrende medmennesker. Det som skjedde i Jeriko denne dagen, var et forvarsel om påsken. På palmesøndag ropte mange «Hosianna!» – På langfredag ropte de «Korsfest!» Hvorfor ville Jesus risikere folkets velvilje? Jo, for å frelse! Han gjorde det for å frelse enkeltmennesker. I dag er det deg som hører hans ord. I dag er det du som kan få Jesus inn i livet ditt, om han ikke har vært der før!
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
