Denne dagen har to preg: Allehelgensdag og alle dødes dag.
Det er mange som går på graven denne dagen og minnes en slektning eller venn som er død.
I kveld blir det minnegudstjeneste i Nøtterøy kirke, hvor vi først og fremst minnes dem vi har mistet. De som har mistet en av sine nærmeste det siste året, har fått en spesiell invitasjon. Men det er åpent for alle, både minnegudstjenesten og samlingen på Borgheim menighetssenter hvor vi vil snakke om sorg, om å leve med sorgen og arbeide seg gjennom sorgen.
Nå, i formiddag, preges gudstjenesten av at det er Allehelgensdag. Navnet har denne dagen fått fordi vi minnes de kristne som har levd før oss, hverdagshelgener og høytidshelgener, de som ved sitt forbilde hjelper oss å tro, de som hjelper oss til å bevare håpet, og de som inspirerer oss til å leve et hellig liv i tjeneste for Gud og vår neste.
Hvem har du som ved sitt forbilde har hjulpet deg til å tro, hvem har du som hjelper deg til å bevare håpet, og hvem har du som inspirerer deg til å leve et hellig liv i tjeneste for Gud og vår neste?
Vi har tatt sats i Karl Marthinussens flotte salme om håpet:
I et krystallklart hav av lys forsvinner tidens natt og gys,
forvandlet blir hver gåte her til lovsangsjubel der.
(Norsk Salmebok 863)
Jeg kan ikke si at jeg kjente Karl Marthinussen. Men minnet om ham sitter spikret i minnet mitt. Jeg var en usikker skolelagsgutt i begynnelsen av puberteten, med kviser og Ola-bukser, og skulle ta imot Karl Marthinussen som skulle holde andakt. Han kom med hvitt skjortebryst, sjakett og diplomatbukser. Han kom som en ambassadør for Kristus, og kastet lys inn i skolelaget vårt! – Han kom og inspirerte oss til å leve et hellig liv for Gud og vår neste! – Og med sin mektige salme slår han dørene opp for håpet.
Prekentekst
Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Matteus i det femte kapittel, fra vers 1:
Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham. Han tok til orde og lærte dem:
Salige er de som er fattige i seg selv, for himmelriket er deres.
Salige er de som sørger, for de skal trøstes.
Salige er de tålsomme, for de skal arve jorden.
Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.
Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet.
Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.
Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.
Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres.
Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver på dere og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere. Matt 5:1-12
Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
Hvem er disse ordene talt til? Og hva gjelder det?
Det er Jesus som taler. Han som kom til verden for å frelse verden, for å løse ut en etter en, løse oss ut av alle bånd som binder oss. Han kom for å samle seg et folk av alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål. (Åp 7:9)
Hvem er det han taler til i bergprekenen? Vi hører om masse folk.
Ryktet om ham spredte seg over hele Syria, og de kom til ham med alle som hadde det vondt og led av noen sykdom eller plage, både besatte, månesyke og lamme – og han helbredet dem. Store folkemengder fulgte Jesus fra Galilea og Dekapolislandet, fra Jerusalem og Judea og fra området øst for Jordan. Matt 4:24-25
Men Jesus benyttet ikke denne storslåtte anledningen. Det var ikke folkemengden han talte til.
Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham. Han tok til orde og lærte dem. Matt 5:1-2
Bergprekenen er Jesu tale til sine disipler, hvor han sender dem ut i den store folkemengden som allerede er berørt av Jesus.
Hvor er vi i denne teksten?
Det er vanligvis 100 mennesker som samles til gudstjeneste i Teie kirke. Vi er her for å høre Jesu ord og undervisning, slik Jesus samlet disiplene rundt seg, avsides fra folkemengden, før han sendte dem ut til folkemengden. Og vi er her for å samles rundt nattverdbordet, slik disiplene samlet seg rundt Jesus på Skjærtorsdag, før han skulle lide.
Hvor er folkemengden i dag?
Den nærmeste folkemengden er de 6119 som er medlemmer i Teie sogn i Den norske kirke, i tillegg til de 100 som vanligvis går til gudstjeneste. Det er ikke slik at bare vi hundre er disipler, og alle de andre er bare folkemengden. Noen av oss i kirken føler seg kanskje mer som en av mengden enn en av disiplene.
Denne folkemengden på over 6000 mennesker, er berørt av Jesus. De kommer med sine barn til dåp, de konfirmeres her i kirken, og familiene samles i kirken når de mister en av sine. Flere hundre samles til begravelser på Nøtterøy hver uke. Jesu ord blir lest og forkynt, og den store folkemengden blir tydeligvis berørt av Jesus.
Vi som møter noen av disse hver uke, møter stundom disipler som nesten ingen vet om. Vi ser dem sjelden og aldri til gudstjeneste, men de gjør en tjeneste for Gud i sin familie og på arbeidsplassen, i nabolag og venneflokk.
Det er et spørsmål som vibrerer hos mange i Teie menighet for tiden: "Hvordan kan det komme flere til gudstjenester i Teie kirke?"
Ja, vi kan spørre enda tydeligere: "Hvordan kan flere bli frelst, og komme inn i Guds gode vilje med livet sitt?"
Bergprekenen til oss
Og så samles vi, disippelflokken, om vår Herre og mester, og han forbereder oss til tjeneste i den store folkemengden. Vi har vel like blandede følelser, her vi er samlet, som disiplene hadde den gang, – alt fra Peters usminkede stolthet og glede, til Thomas’ tvil, og til den praktiske Andreas: "Hva er fem byggbrød og to fisker til en folkemengde på 5000?" (Joh 6:9) Hva kan vi gi til 6119 mennesker på Teie?
Vi sitter med like mange spørsmål som disippelflokken den gang.
Hva har vi å fare med? – Vi kjenner oss så fattige i oss selv?
Hvordan kan jeg gi det glade budskap, når sorgens tårer renner av øynene mine?
Hvordan kan jeg få forkynt noe, jeg som aldri synes det passe å si noe, jeg som synes det eneste jeg kan er å vente tålmodig på det rette øyeblikk?
Hvordan kan jeg vise Jesu milde sinn, jeg som kjenner urettferdigheten fortære meg innvendig?
Og Jesus taler til oss:
Salige er de som er fattige i seg selv, for himmelriket er deres.
Salige er de som sørger, for de skal trøstes.
Salige er de tålsomme, for de skal arve jorden.
Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes. Matt 5:3-6
Men hva er det vi har å gi? Evangeliet er så alt for stor til at jeg får plass til det i min lille munn? – Og vil mennesker ta imot det? Vil de like det de hører og erfarer, når jeg skal gi dem evangeliet? Eller er det det beste for evangeliet om jeg holder munnen igjen?
Og Jesus taler til oss, og ber oss gi videre det som alle hungrer etter:
Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet.
Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.
Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn. Matt 5:7-9
Det mennesker hungrer etter er barmhjertighet, etter mennesker som har rene motiver, og etter noen som kan skape fred.
Menighetsrådet er inne i en prosess, hvor vi prøver å hjelpe hverandre frem til å få øye på den tjenesteutrustning Gud har lagt inn i hver enkelt. Vi bruker et hjelpemiddel som heter nådegavetesten, med masse spørsmål vi selv skal svare på, og spørsmål til noen som kjenner oss godt.
Det dreier seg ikke om våre personlige fortrinn, men om hvilke gaver han gir til menigheten gjennom den enkelte av oss, gaver til fellesskapet, som vi ikke har rett til å holde for oss selv.
Det er en ganske merkelig prosess. En av de gavene som dukker frem hos meg, er noe jeg ikke har tenkt på som nådegave for min del, – og det er beredskap til å lide. Det er vel flere enn meg som synes saligprisningene er flere nummer for store i forhold til det vi kan risikere for evangeliets skyld her på Teie:
Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres.
Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver på dere og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere. Matt 5:10-12
De fleste av oss vet at det ikke venter oss slike lidelser for evangeliets skyld. Men det gir trygghet at Jesus har tatt høyde for at det kan koste å være hans disippel, slik det kostet å komme som verdens frelser.
Salige! De døve har et tegn for salighet som betyr "å eie en glede hjemme hos Gud". Den gleden vi eier hjemme hos Gud, kaster et helt spesielt lys over dagen i dag, og gir oss frihet til å ofre, dersom det er nødvendig, og frihet til å vente med det vi ellers så gjerne ville, – for hjemme hos Gud skal vi ha rikelig tid til å folde oss ut på alle områder som ligger ubrukt mens vi gjør tjeneste i dette livet.
En annen ting er at mange gjør den erfaringen at når de kommer inn i den tjeneste Gud har lagt ferdig for dem, så slår de ut i full blomst, fordi de kommer inn i sitt rette element. For det er den samme Gud som gir oss både vuggegaver og nådegaver! Det er en av de store opplevelser for en prest, å se mennesker slå ut i full blomst!
I dag minnes vi våre forbilder, alle våre hverdagshelgener, kristne som har levd før oss, de som ved sitt forbilde hjelper oss å tro, de som hjelper oss til å bevare håpet, og de som inspirerer oss til å leve et hellig liv i tjeneste for Gud og vår neste. Og vi ser frem til den dagen da vi skal møtes, – og virkelig få takke dem.
Tenk om det også kommer noen bort til deg på den store dag og sier: Hadde det ikke vært for deg, så hadde ikke jeg vært her! Tenk når vi skal få møte dem som forkynte Guds ord for oss. og tenk når vi skal få møte dem vi har forsøkt å forkynne for!
Å, tenk når Herrens vitnehær, hans tjenere på jord,
de millioner møter der som hørte deres ord!
Å, tenk dog hvilken jubellyd, en strøm av kjærlighet!
Tenk hvilken takk og pris og fryd og salighet og fred!
(Norsk Salmebok nr 508)
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
