Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 12. kapittel, fra vers 1:
Seks dager før påske kom Jesus til Betania der Lasarus bodde, han som Jesus hadde vakt opp fra de døde. Der ble det holdt et gjestebud for ham. Marta vartet opp, og Lasarus satt med til bords.
Da kom Maria med et pund ekte, kostbar nardussalve, og med den salvet hun Jesu føtter og tørket dem med sitt hår. Hele huset ble fylt av duften.
Da sa Judas Iskariot, en av disiplene, han som siden forrådte ham: “Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?” Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde kassen, og han pleide å ta av det som ble lagt i den. Men Jesus sa: “La henne være! Hun har gjemt salven til den dag jeg skal begraves. De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.”
Det ble kjent i den store mengden av jøder som var samlet, at Jesus var i Betania. Nå kom de dit, ikke bare for hans skyld, men også for å se Lasarus som han hadde vakt opp fra de døde. Da la overprestene opp planer om å drepe Lasarus også, for mange av jødene drog dit for hans skyld og kom til tro på Jesus.
Dagen etter ble det kjent i den store folkemengden som var kommet til festen, at Jesus var på vei inn i Jerusalem. Da tok de palmegrener og gikk ham i møte, og de ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer, i Herrens navn, han som er Israels konge! Joh 12:1-13
Slik lyder Herrens ord!
Stille før stormen
Teksten om palmesøndagen starter så stille. Jesus er i selskap i Betania. Marta varter opp, som hun pleier. Lasarus sitter til bords. Og Maria viser enda en gang hvor glad hun er i Jesus. Det er så stille rundt dette selskapet på en palmesøndag.
Men vi vet hva som skal skje i timene og dagene som kommer. Det er mange lyder som trenger gjennom veggene og inn i den stille søndagsfreden på palmesøndag. Vi hører jubelen som kommer senere på dagen når Jesus rir inn i byen. Vi hører Jesu varme stemme når han innstifter nattverden på skjærtorsdag. Vi hører skrikene fra folkemengden på langfredag: «Korsfest! Korsfest!» og vi hører hammerslagene fra Golgata. Og så hører vi et stille sus gjennom hagen på påskedag, og Jesus som kommer ruslende, lys levende!
Vi kan ikke feire palmesøndag, og late som vi ikke vet hva vi samles om om fire dager, og om fem dager og om syv dager.
Jesus gir seg tid med den enkelte
Men i dag er det palmesøndag, og mellom alle påskelydene, sitter Jesus ned med sine kjære venner i Betania. Tre søsken: Marta, Maria og Lasarus. (Joh 11:5)
Marta varter opp. Vi kjenner henne igjen fra fortellingen om Marta og Maria. (Luk 10:38-42) Marta ordner opp, men hun vet hvor hun hører til, og hun vet hvem hun tror på. Det husker vi fra vi leste om Lasarus. (Joh 11:24) Hun vartet opp, står det. På gresk står det at hun gjorde diakoni-tjeneste. Det er en hilsen til alle dere som er med i diakonatet.
Og så skjer det noe underlig. Husker dere de vise menn som kom til Jesus straks han var født. De hadde med seg gull, røkelse og myrra. Myrra brukes når en konge skal salves til tjeneste, og når noen skal begraves. På palmesøndag salves Jesus av Maria. Selv om hun bor i Betania, som betyr de fattiges by, har hun samlet salve for 300 denarer, 300 dagslønner, altså en hel årslønn. Og nå bruker hun opp en hel årslønn, like mye som en fin bil koster, til å salve Jesus. En tredjedels kilo salve. Og duften av salve fylte hele huset. Jeg vet at det er noen i vår menighet som er så glad og takknemlig for at Jesus er deres venn, at de ville ha gjort det samme som Maria. Selv om Maria måtte tåle at andre ble forarget, så tok Jesus imot hennes kjærlighet.
Og så var Lasarus der. Han bare var der. Vi vet ikke om noe Lasarus sa. Men det var et under, bare det at han var der. Jesus hadde vakt ham opp fra de døde. Folk strømmet til for å se ham. Og de kom til tro på Jesus, bare ved å se ham. Det er noen i blant oss også som går rundt som levende under. Ikke akkurat fordi de er stått opp fra de døde, men fordi de har tålt påkjenninger som ingen skulle tro at det gikk an å tåle. Men så er de holdt oppe likevel, og går rundt som levende Guds under. Og andre sier: Når de kan gå oppreist, så skal vel jeg også kunne leve videre.
Små mennesker
Det er folksomt på denne palmesøndagen. Men det er en til som blir nevnt ved navn. Judas. Han nekter seg ingen ting. Og han gjør seg så liten med det han sier. Han vet at han er i de fattiges by, Betania. Og så sier han at salven heller skulle vært solgt, og pengene gitt til de fattige. Tenk å gjøre seg så liten som å lyve på en sånn dag. «Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv.» Vi vet at fire dager etter solgte han Jesus for en tredjedel av det salven kostet, for tretti sølvpenger. (30 sølvpenger (stater) = 120 drakmer (denarer)) Kanskje kjenner du deg som en Judas, som forstyrres av penger og beregninger langt inn i ditt forhold til Jesus. Det er håp for deg også. Hvorfor tror du Jesus holdt ut så lenge med Judas, selv om han visste hva han drev med? I det siste han sa til Judas, gav han en mulighet til omvendelse. Den siste setningen han sa til Judas begynte med ordene «Min venn!» (Matt 26:50)
Det er flere små mennesker på palmesøndag. Overprestene i templet likte ikke at folk strømmet til Betania for å se Lasarus. Nå la de planer om å drepe Lasarus også, siden mange jøder dro til Betania for hans skyld, og kom til tro på Jesus. Det går an å bli like forherdet som overprestene, selv om vi vasser i gudsord hver dag. Det er en kraftig advarsel for oss alle, for vi har mer enn nok gudsord å vasse i, både i kirken og i radio og aviser. Hvis vi ikke finner fram til troen på Jesus, er ikke gudsordene til noen hjelp for oss!
Folkemengden hyller Jesus
Dagen etter selskapet blir det kjent i folkemengden at Jesus er på vei inn i Jerusalem. Mellom Betania og Jerusalem ligger Oljeberget. Og Jesus tar veien over bakketoppen, slik mange har gjort både før og siden. Det er en fantastisk opplevelse å komme akkurat over toppen, og så ser du byen på neste bergetopp. Den ligger der som en Guds gave. Bymuren slynger seg som et sløyfebånd rundt den.
Og folket begynte å synge den flotteste hurra-sangen de kunne: «Hosianna! Velsignet være han som kommer, i Herrens navn, han som er Israels konge!» Og Jesus tok imot sangen deres, selv om de fleste ikke skjønte hvor sant det var, det de sang. (v 16) Jesus er den som kommer fra Herren vår Gud. Jesus er den som er konge for alle som tror på Israels Gud, han som er Gud i Det gamle testamente og Det nye testamente.
En dag…
Palmesøndag er en dag for alle som lengter, – for alle som lengter etter Gud, for alle som lengter etter Jesus, og for alle som lengter hjem til Gud. En dag skal vi få oppleve en ny palmesøndag, uten noe kors i det fjerne. (Norsk Salmebok 334) Så sant vi bare holder oss nær til Jesus, og setter all vår tillit og tro til ham.
Hør hva apostelen Johannes fikk se på sine gamle dager, da han var forvist til en øy ute i havet, på grunn av sitt vitnesbyrd om Jesus. Han fikk se inn i det som skal komme:
Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål. De stod foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper og med palmegrener i hendene. Og de ropte med høy røst: Seieren tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet. Åp 7:9-10
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
