«Bot» betyr «omvendelse». Den klassiske kristne definisjonen på omvendelse og bot inkluderer to ting: Anger og tro. Anger over syndene våre, pluss tro på Jesu syndsforlatende nåde.
Første tekstrekkes bønnedagstekst overlapper med en av tekstene på andre søndag i faste. Teksten er hentet fra et kapittel der det i forveien har handlet om både omvendelse (13:1-9) og om Guds rikes vekst (13:18-21). Så får vi av Lukas en innledende reisenotis, sitat:
22 På vandringen sin mot Jerusalem dro han (= Jesus) gjennom byer og landsbyer og lærte.
Her betyr ordet «lære» det samme som «undervise». Så tar en tilhører ordet:
23 En sa da til ham: Herre, er det få som blir frelst? Men han sa til dem: 24 Strid for å komme inn gjennom den trange døren! For mange, sier jeg dere, skal søke å komme inn og ikke være i stand til det.
Spørsmålet om hvor mange som ville bli frelst, ble diskutert en del blant fariseerpartiets medlemmer på Jesu tid. Jesus selv uttalte seg om saken i Bergprekenen (Matt 7:13f): Bare få går inn gjennom den trange porten og vandrer på den smale veien. I utenombibelske kilder fortelles det om ledende fariseere som ordla seg like pessimistisk.
Spørsmålet i v 23 inneholder uttrykket «bli frelst». I Jesu svar tolkes det som identisk med «Guds rike» (se v 28f). Jesus svarer ikke i v 24 direkte og med tørr statistikk. Men han vinkler svaret med individuell og eksistensiell adresse til tilhørerne i den jødiske småbyen. På samme måten må predikantene på Bots og bønnedag vinkle forkynnelsen av Jesu ord individuelt og eksistensielt til dem som skal høre.
Jesus ber oss «streve» eller «stride» for å bli frelst (grunnteksten kan bety begge deler). Jesus omtaler veien inn til frelsen med uttrykket «den trange døren». Den er så trang at vi bare slipper inn en og en. Derfor må vi ikke nøle, men straks ta plass i køen.
Først etter dette gir Jesus to svar på det mer statistiske spørsmålet. Første svar står i v 24b og andre svar følger nedenfor i v 28-29. I første svar tegner Jesus bildet av mange som først etter at det er for sent, tar plass foran den trange døren. Dette var sikkert en særlig utfordring til de jødiske tilhørerne i småbyen der Jesus var på gjennomreise. I det andre svaret (v 29) er det de hedningekristnes inntog i Guds rike i store flokker som representerer utfordringen. De kommer fra nord og sør og øst og vest.
På samme måten må bededagspredikantene utfordre oss nordmenn. I tusen år er vi blitt så husvarme i Guds hus at vi ikke lenger strider for å komme inn gjennom den trange døren. Mens nyomvendte i Afrika og Asia kommer i store skarer.
Jesus fortsetter slik:
25 Når husbonden har reist seg og stengt døren, begynner dere å stå utenfor og banke på døren, og si: Herre, lukk opp for oss! Og han skal svare og si til dere: Jeg vet ikke hvor dere er fra.
Her utdyper Jesus bildet av den stengte døren. Også det må bededagspredikantene utfordre oss på. Ikke bare er døren trang, slik at vi må gå inn én og én. Men dertil er der en tidsfrist. En dag reiser husbonden seg og stenger døren. Her kommer altså tanken om Guds nådefrist til uttrykk. Vi må ikke utsette søkingen etter Guds nåde. For vi vet ikke når nådefristen går ut.
Samtalen mellom de utestengte og husbonden begynner midt i v 25 og fyller resten av teksten. Husbonden er bilde på Jesus. Legg merke til at Jesus tvers igjennom samtalen ordlegger seg i futurum og i tiltaleform, annen person flertall: «Dere skal begynne å si…». Jesus forutsier en samtale som først skal finne sted etter at nådefristen er gått ut og døren stengt. Jesus forutsier den for at vi skal la oss advare og omvende oss.
Samtalen består av til sammen to innlegg fra de utestengte (v 25b og 26) og to svar fra Herren (v 25c og 27-30). I det første innlegget ber de utestengte om å få slippe inn. Jesus avviser dem med at han ikke vet «hvor dere er fra». Antagelig er dette et semittisk preget uttrykk som betyr «Jeg anerkjenner dere ikke» (dvs: som rette borgere av Guds rike, dvs som sant troende). I neste innlegg prøver de utestengte å argumentere:
26 Da begynner dere å si: Vi åt og drakk for øynene dine, og du lærte på gatene våre.
Det litt tunge uttrykke «begynner dere å si» skal antagelig vise at det dreier seg om en kort sammenfatning av langvarig argumentasjon. Verset gjengir to argumenter: (1) måltidsfellesskapet med Jesus på jorden og (2) møtet med ham i bygatene. Begger argumentene er svake. For de hørte altså ikke etter hva Jesus faktisk sa. I parallellteksten i Matt 7:22 møter vi ytterligere tre argumenter av mer karismatisk slag. Men også de avvises av Jesus. Det avgjørende adgangsvilkåret til Guds rike er sann omvendelse, dvs: anger og tro. Sitat:
27 Men han skal svare: Jeg sier dere: Jeg vet ikke hvor dere er fra. Gå bort fra meg, alle dere som gjorde urett.
I dette verset gjentar Jesus begrunnelsen i v 25c og føyer til nok en begrunnelse: De utestengte «gjorde urett». Her dreier det seg usminket om dom etter gjerninger. Ingen må tro at dommen etter gjerninger er avlyst. Jesus fortsetter:
28 Dere skal gråte og skjære tenner, når dere får se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, mens dere selv er kastet utenfor. 29 Og de skal komme fra øst og vest og fra nord og sør og sitte til bords i Guds rike.
Uttrykkene «gråte og skjære tenner» samt «kastes utenfor» advarer mot evig fortapelse og evig pine. Gjestelisten i den himmelske festsalen omfatter (1) patriarkene (2) profetene (3) hedningekristne fra alle himmelretninger (messianske jøder nevnes i Rom 11:25f = Sak 12:10). Alt i alt er det derfor til slutt likevel ikke få, men mange, som skal bli frelst (sml Åpb 7).
Jesus avslutter med et ordtak, som det også bor hellig botsalvor i:
30 Og se, noen av de siste skal bli de første, og noen av de første skal bli de siste!
