Innledning
I går opplevde jeg noe fint! Jeg har en sønn på 36 år, omtrent så gammel som konfirmantforeldrene. I går ringte han og sa: "Pappa! Kino i kveld. Ti på ni på Brygga." Det er ikke ofte jeg går på kino. Men er flott å ha en sønn som vil lufte faren sin av og til!
Det var en ganske hardkokt film. En CIA-agent som var hjernevasket til å drepe. Han var vervet for å berge amerikanske liv, men han skjønte etter hvert at han var trent til å adlyde blindt og at han skulle drepe både amerikanere og hvem som helst, bare han fikk ordre om det. CIA hadde gjort ham til en uovervinnelig agent, de har gitt ham en mengde pass, nok av penger og all slags tekniske hjelpemidler. De hadde visket ut personligheten hans og har gitt ham en ny identitet. Men det var en liten del av samvittigheten hans som de ikke hadde klart å utrydde. Det var en sterk film! (Jason Bournes ultimatum/The Bourne Ultimatum)
Og så, mens jeg fikk meg litt kveldsmat, så jeg de første klippene i nattfilmen på NRK. Det var et helt annet prosjekt. En klasse med 11-åringer får i lekse å finne en idé som kan forandre verden, og så sette ideen ut i virkeligheten! En av elevene tar utfordringen. Prosjektet er å hjelpe en person som har det vanskelig, – og den som får hjelp skal så hjelpe tre andre, som hver skal hjelpe tre andre. (Gi det videre/Pay it forward)
Grunnen til at vi sitter i Teie kirke akkurat i dag, er et lignende prosjekt. Jesus hadde valgt ut fire disipler: Peter, Andreas, Jakob og Johannes. De var de første som fikk oppdraget: Å bringe evangeliet om tilgivelse og evig liv til alle folkeslag. De fikk en treningsperiode på tre år. Og Jesus ga dem en innføring i hva de skulle gjøre, hva de kunne vente seg i tjenesten, og hvilken oppfølging Gud ville gi dem. Det var ikke en hemmelig trening. Det var ikke noen hjernevasking. I full offentlighet ga Jesus dem innføring, hva de kunne vente seg i tjenesten, og hvilken oppfølging de skulle få av Gud. En stor folkemengde samlet seg rundt de fem, da Jesus gav dem sin første innføring. Det er en av verdens mest kjente taler. Bergprekenen kalles den.
De fire første disiplene hadde forlatt sine fiskebåter og garn for å følge Jesus. Han sa til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere. Peter og Andreas, Jakob og Johannes var antagelig i tenårene. Det vet vi fordi Johannes levde til etter år 100.
Disiplene var alminnelige mennesker, og stilte seg vel tvilende til dette at de skulle forlate alt og være avhengig av at Gud ga dem det de trengte for hver dag.
Og nå skal vi høre hva Jesus sa til dem:
Tekstlesning
Dette hellige evangelium er skrevet hos evangelisten Matteus i det 6. kapittel:
Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon. Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verd enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende! Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: `Hva skal vi spise?` eller `Hva skal vi drikke?` eller `Hva skal vi kle oss med?` Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage. Matt 6:24-34
Grunnen til at vi sitter her i Teie kirke i dag, det er at det prosjektet Jesus satte i gang med fire unge mennesker, det har spredt seg ut over hele verden, slik at det finnes kristne i så å si alle verdens land. To milliarder mennesker tilhører kristne kirker. En tredjedel av verdens seks milliarder mennesker. Kristendommen er verdens største religion. Kristendommen kom til Norge for 1000 år siden, og evangeliet har gått videre fra vårt land til andre land. I mange år var Norge et av de land som sendte ut flest misjonærer. I dag har Nigeria og India overtatt og sender flest kristne misjonærer til andre land, selv om India og Nigeria er av de fattigste land i verden. Det er ganske tankevekkende.
Det begynte med Jesus og Peter og Andreas, Jakob og Johannes. Og her er vi! "Søk først Guds rike og hans rettferdighet!" sa Jesus. Vi kjenner disse fire første disiplene og mye av deres historie, hvordan de levde og hvordan de døde. De var så menneskelige at en kan lure på hvordan Jesus kunne velge sånne alminnelige mennesker, og sende dem ut uten våpen, uten hjernevask og uten å kreve blind lydighet. Det er ubegripelig. Men vi sitter i Teie kirke i dag som bevis på at det har virket!
Og nå er det vår tur!
På tirsdag hadde vi våre første konfirmanttimer. Dere er tenåringer, akkurat som Peter og Andreas, Jakob og Johannes. Vi ba dere å drømme om hvor dere er om 20 år. Det var mange svar vi fikk på tavlen. Fine svar og rare svar, kanskje var det noen tullesvar også. Jeg satt og lurte på hva jeg skulle svare, hvis kateketen kastet ballen til meg. Jeg rusler vel rundt på Teie torv med rullatoren min, tenker jeg!
Det var en av konfirmantene som sa at hun ville være nonne! Ja! Det smaker av noe! Tenk hva nonnene har betydd opp gjennom kirkens historie, hvordan de har brakt evangeliet videre til nye folkeslag og gitt enkeltmennesker glimt av lyset fra Jesus. Å være nonne er å selge alt og gi til de fattige, og så overgi seg til Gud som gir sine tjenere mat og drikke og klær og de trenger for å leve, – akkurat som Peter og Andreas, Jakob og Johannes.
Jeg vet ikke hvor alvorlig det var ment at hun ville bli nonne, men det var i hvert fall modig å si det. Og tenk om vi om 20 år får lese om hennes oppofrende liv for gatebarn i Brasil, og så drømmer vi oss tilbake til en tirsdag for 20 år siden da vi var sammen i Teie kirke: Hun var konfirmant i vår kirke! Og vi har også vært med. Vi har vært hennes baktropp og bakkemannskap. Vi har utrustet henne med mat og klær. Og vi har vært bønnevakt rundt henne i medgang og motgang.
"Søk først Guds rike og hans rettferdighet!" Hvorfor sa Jesus det? Jo, fordi det er det aller viktigste. At du og jeg skal tilhøre Guds rike, at det skal være det aller viktigste å få del i, og at livet vårt skal bestemmes av at evangeliet om riket skal nå ut til alle folkeslag!
For 14 år siden gjorde mange av dere foreldre det aller viktigste dere kunne gjøre for barna deres. Dere kom med dem til Guds hus og meldte dem inn i Guds rike. De ble innviet til å være Jesu disipler og satt inn på veien til det evige liv. Det er vel det flotteste foreldre kan gjøre for sine barn!
En disippel er en elev, en som følger Jesus og går i hans skole, en som har Jesus som forbilde, og som ønsker det Jesus ønsker, som har et mål med livet og en mening med livet som er viktigere enn alt annet: At mennesker må bli frelst, at de må få gjort opp sin sak med Gud, og at de kommer inn i Guds gode vilje med livet sitt!
Dette gjelder oss alle. Men i dag gjelder det spesielt dere konfirmanter! "Søk Guds rike som det første og viktigste i livet ditt!" Jeg kan love dere et meningsfullt liv. Men et meningsfullt liv er bare et biprodukt. Hovedsaken er at vi må gi det viktigste videre til andre. Nå er det vår tur!
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og blir, én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
