Prekenen er skrevet til en konfirmasjonsgudstjeneste med én konfirmant.
Når vi bærer barn til dåpen, har vi som regel på dem en altfor stor dåpskjole. Dåpskjolen er slik for at vi skal kunne vokse i den. Det som begynner i dåpen, skal vare livet ut, og inn i det evige livet.
Jeg vet ikke hvor stor dåpskjole du hadde da du ble døpt, kjære konfirmant, men i dag har du fått en dåpskjole på deg igjen. Jeg har også dåpskjole på meg, og det har jeg hver gang jeg har gudstjeneste.
Den teksten vi skal lese i dag, kan også virke altfor stor. Men den er stor nok til alt som kan hende deg, og den er stor nok for alle som står rundt konfirmanten. Det er Jesu avskjedsord til disiplene. Han sender dem ut for å bringe evangeliet til alle folk på jorden. Han sender med dem Den Hellige Ånd til å styrke dem og gi dem hjelp og oppmuntring. Og han forbereder disiplene på at oppdraget kan koste!
Preken
Når talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Faderen, sannhetens Ånd som utgår fra Faderen, da skal han vitne om meg. Men også dere skal vitne, for dere har vært hos meg fra begynnelsen av. Dette har jeg sagt for at dere ikke skal bli ført til fall. De skal utstøte dere av synagogen. Ja, det kommer en tid da enhver som slår dere i hjel, skal tro at han utfører en tjeneste for Gud. Det skal de gjøre fordi de verken kjenner Faderen eller meg. Dette har jeg sagt dere for at dere, når den tiden kommer, skal huske at jeg sa det. Jeg fortalte dere ikke dette fra begynnelsen av, for da var jeg hos dere. Joh 15:26-16:4
Etter alt å dømme, er ingen av oss i så dramatiske forhold som Jesus snakker om her. Men vi vet at det kan koste å tro på Jesus.
- Så langt vi vet ble alle apostlene som Jesus talte til drept for sin tros skyld. Kanskje ikke Johannes.
- Ganske snart etter at apostlene hadde begynt å forkynne Jesu fredsbudskap, startet den romerke keiser forfølgelser av de kristne menighetene. Og forfølgelsene fortsatte i 300 år.
- I USA kommer det ut en verdensoversikt som heter World Christian Encyclopedia. I følge den er det 300 000 kristne som drepes for sin tros skyld hvert år nå for tiden! Jeg skal innrømme at jeg har vanskelig for å begripe at tallet kan være så høyt!
Og så kan vi slå en bro fra disse dramatiske tallene og ned til vår hverdag: "Hva ville naboen si?"
I de årene jeg hadde ansvar for konfirmanter, stilte jeg et spørsmål de skulle skrive svar på uten å oppgi navnet sitt. Spørsmålet var: "Hva er den viktigste grunn til at mange konfirmanter ikke er kristne?" Hvert år svarte 95 % av konfirmantene helt likt: "De er redde for kameratene."
Jeg hadde barndommen min på Vålerenga i Oslo. I perioder opplevde jeg i hvert friminutt at eldre barn kom og la meg i bakken, slapp spytt ned i ansiktet mitt, fordi jeg hørte til en kristen familie. I dag heter dette mobbing. Det er mange som vet hva det er.
Heldigvis er dette fjernt fra de fleste av oss. Men budskapet er likevel klart: Den troen du har fått overlevert i dåpen, og den troen som er sentrum i konfirmasjonen, er verdt å dø for!
Det er en av grunnene til at kristendommen utbrer seg så raskt når det er forfølgelse: De som ser at kristne er villig til å dø før de fornekter troen på Jesus, de forstår at Jesus må være viktigere enn alt! "Martyrenes blod er kirkens såkorn."
I Norge i dag har vi fredelige forhold. Så fredelige at det er mange som ikke gidder å bry seg om evangeliet. Mange ser på kristne verdier som ganske OK, bare en ikke overdriver. Og likevel ligger frykten der og murrer: "Hva vil de andre si?" Jeg har i de siste månedene fulgt en mann på nært hold, som har meldt seg inn i kirken. Jeg har merket den veldige gleden han har fått, – ikke minst over vennene sine.
Tenk hvis ti kamerater hver for seg går rundt og gjerne skulle blitt kristne, men var redd for hva de andre ni skulle si! Tenk om de kunne bli klar over hva de andre egentlig ønsket, bak masken.
Når 95 % av konfirmantene mine sa at hinderet for å bli kristne var kameratene, – så betydde det for det første at de kunne ønske det, og for det andre sier det mye om hva frykten betyr for måten vi er sammen på.
Hva er så det budskapet som kan få folk til å forfølge de kristne?
For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Joh 3:16
Jesus kalte mennesker til å gjøre opp med sin Skaper. Jesus kom og bar våre synder opp på korset, så de som bekjenner sine synder for ham, kan bli kvitt sin skyld og få en ny start.
Dette positive budskapet kan virke truende, både for enkeltpersoner og for politiske systemer. Det er avslørende for verden og for enkeltmennesker å møte Jesus. Og avsløringer er truende.
- Mange enkeltmennesker føler det truende å skulle ta et oppgjør med Gud. De vet at de har mange fordeler av å leve et liv uten Gud. Da er det klart at de ikke liker å få diagnosen sin stilt: at de går fortapt hvis ikke Jesus får ta dommen fra dem. Så holder de budskapet på avstand.
- For et politisk system er det truende når noen har Gud som sin øverste autoritet, og ikke staten. Særlig systemer som vil forme alle mennesker inn i sitt politiske system. Det vi kalle totalitære regimer.
Og det er en gåte at Jesus, som alle taler vel om, selv ble ryddet av veien. Det er en gåte at kjærlighetens og fredens budskap skal føre til forfølgelser.
Det hører med til historien at mye av det som kristne kan oppleve av ubehag, er reaksjoner fordi de har oppført seg dunt, og handlet på tvers av budskapet.
Det er mange som har misbrukt kristendommens navn til vold og ødeleggelser. Vi skal ikke skjule de feil som er gjort, og skjønnmale kristendommens historie. Vi har skamflekker i historien i korstog og jødeforfølgelser. Det er nødvendig å rydde opp i hva som er av Jesus og hva som er av makthungrige mennesker som ikke skammer seg for å ta Jesus til inntekt. De fleste blir helt enige når vi spør: Er dette noe Jesus ville ha gjort? – Nei det er det ikke.
Men når vi snakker om historien, så må vi være klar over at historieskrivning er et maktmiddel. Det ser vi tydelig i totalitære stater, hvor skrivning av lærebøker i historie er et av statens viktigste maktmidler. Mange er flinke til å fremstille hele kirkens historie som en eneste stor tragedie, og bruker sin egen historieversjon som argument mot kristendommen. Å fremstille hele kirkens historie som en tragedie, gir mennesker god samvittighet til ikke å ta budskapet på alvor.
Jeg har tatt så mye tid til å snakke om dette i dag, fordi når vi skal ta fram og legge fram noe ekstra fint, så må vi rydde først. Det er dåpens gave som legges fram i dag. En gave som ble gitt de fleste av oss, og som mange har gjemt bort. I dag tar vi den frem her i kirken, til en påminnelse for oss alle sammen: Hver av oss har fått en gave så verdifull at mennesker er villig til å gi sitt liv for å beholde den!
Jeg ønsker og ber for oss alle sammen at denne dagen må gi oss vilje til å hente frem evangeliet som er gitt oss, blankpusse det, og slippe det inn på oss! Gud velsigne dere alle!
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
