Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 12. kapittel, fra vers 24:
[Jesus talte til disiplene og sa:] Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn. Men hvis det dør, bærer det rik frukt. Den som elsker sitt liv, skal miste det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv. Om noen vil tjene meg, må han følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal få ære av Faderen. Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne stunden? Nei, til denne stund skulle jeg komme. Far, la ditt navn bli forherliget!» Da lød det en røst fra himmelen: «Jeg har forherliget det, og skal igjen forherlige det.» Mengden som stod omkring og hørte dette, sa at det hadde tordnet. Andre sa: «Det var en engel som talte til ham.» Da sa Jesus til dem: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres. Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut. Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.» Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle få. Joh 12:24-30
Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.
Nå er min sjel fylt av angst!
Jesus grudde seg til det som lå foran. Han hadde angst for smerten og døden, han som alle andre mennesker. Han kunne ha sagt til sin Far: «Jeg vil hjem! Jeg orker ikke dette!» Men, det var noe som var viktigere enn hans egen angst og redsel. At vi skulle bli frelst!
Jesus kunne ha elsket sitt eget liv, og brukt livet til å få mest mulig ut av det. Da ville han gått inn i historien, og fått følgende ettermæle: «Jesus levde et godt liv!» – og det var det! Da ville han ha brukt sitt liv slik de fleste av oss bruker hvetekornet: Vi maler det til hvetemel, baker fastelavnsboller. Så spiser vi det opp, og synes det er godt, - og det var det!
Det finnes en annen måte å bruke hvetekorn på. Vi kan legge noe av det i jorden som såkorn. Så vil det enkelte hvetekorn dø, - og bære rik frukt, for oss og for våre barn og barnebarn og oldebarn.
Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn. Men hvis det dør, bærer det rik frukt. Den som elsker sitt liv, skal miste det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv. Joh 12:24-25
Men er det rett å hate sitt liv, da? Livet er jo en gave fra Gud. Ja, men det hender at vi kommer i valgsituasjoner hvor vi må velge enten livet eller døden, når noe blir viktigere enn livet. Og da blir det i praksis slik at vi elsker det ene og hater det andre.
Jesus valgte ikke den lettvinte vei. Han rømte ikke fra smerten. Jesus gjorde det han var kommet for å gjøre. Han kom for å gi sitt liv til løsepenge for alle. Han kom for å «befri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sitt liv.» (Hebr 2:15)
Ja, Jesus kom og tok tak i angsten vår, følte på den, og han fikk merke angsten mer dramatisk enn de aller fleste av oss noen gang vil oppleve. Han kom og tok tak i smertene våre, følte på dem, og fikk merke smertene mer enn de aller fleste av oss noen gang vil oppleve.
Og Jesus kom og tok tak i en angst som vi har grunn til å regne som den verste angsten. Angsten for å komme bort fra vår himmelske Far, - angsten for å miste det evige liv. Toppunktet i Jesu lidelse var da han ropte ut: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Om vi nå skulle stelle oss slik at Gud skulle ha all grunn til å slippe sitt nådige grep om våre liv, så kan vi vite at Jesu erfaring går utenpå vår erfaring, og hans frelseshandling går utenpå alle våre synder.
La ditt navn bli forherliget!
Det er mye som står på spill i dagens tekst: Din frelse og min frelse. Derfor er teksten så full av dramatiske ord. Derfor trer Gud til med en røst fra himmelen. Det er underlige ord Jesus bruker: «Far! La ditt navn bli forherliget!» Og Gud svarer fra himmelen: «Jeg har forherliget mitt navn og skal igjen forherlige det.«
Den beste måten Guds navn kan bli forherliget på, er at vi mennesker forbinder Guds navn med frelse og nåde, med tilgivelse og fornyelse, med oppstandelse og evig liv.
Familiene har lagt mye omtanke i å velge navn til barna som skal døpes i dag:
Nichlas og Atle.
Dere har ønsket at navnet skal skape gode vibrasjoner hos alle som bruker det. De ønsker at alle skal smile når de hører navnet.
Slik blir Guds navn for oss, hvis vi holder oss nær til Jesus, og lar han få fullføre sitt oppdrag med oss. Men hvis vi lukker oss for Jesu virksomhet, eller bare så vidt åpner døra på gløtt for ham, - ja, da blir Guds navn lite og ubetydelig for oss, kanskje bare som et skremmende bulder i det fjerne, eller et kaldt vindpust fra dommens dag.
Jesus kom for å gjøre Guds navn herlig for oss, slik at vi skulle smile hver gang vi hører navnet Gud. Han ville gjøre FAR til et godt ord for oss, fordi han er en far som alle kan drømme om, og et forbilde for alle jordiske fedre.
Bærekraft
Har Guds navn bærekraft for oss? – mot angsten? – mot frykten for det som kan komme over oss? Er det bærekraft i kristendommen?
Ja, Jesu ord til oss i dag, er ikke bare for trygge, gode dager. Han har åpne øyne mot alt som kan ramme oss:
Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut. Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.» Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle få. Joh 12:31-33
Jesus er den som kan kaste denne verdens fyrste ut. Han beseiret djevelen ved å ta fra ham hans beste våpen: vår skyld. Djevelen bruker vår fortid og vår skyld til å dukke oss ned, til å røve fra oss tro og frimodighet. Men Jesus Kristus har tatt våpnene fra djevelen.
Gjeldsbrevet som gikk imot oss på grunn av lovens bud, strøk han ut og tok det bort ved å nagle det til korset. Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem fram til spott og spe da han triumferte over dem på korset. Kol 2:14-15
Mysteriet
«Når jeg blir løftet opp, skal jeg dra alle til meg,» sa Jesus. Dette er en setning full av mysterier. Vi kan ane noe av det.
- Han vil dra oss opp til seg på korset, så våre synder blir naglet fast der.
- Han vil dra oss opp på korset, så det blir klart for oss og alle andre hva våre synder er verd.
- Han vil ta oss med inn i sin frelsesgjerning, både for vår del, og for at vi skal bringe frelsen til andre.
Han vil lede oss dit hvor vi kan si:
Jeg er korsfestet med Kristus; jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket meg og gav seg selv for meg. Gal 2:19-20
Dette kan vi ikke forstå fullt ut
Men vi åpner oss for det. Og vi åpner døren inn til denne virkeligheten for barna våre når vi bærer dem til dåpen og tegner korsets merke på dem. Korset holder, - i liv og i død!
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var og er og blir én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.
Prekenen er hentet fra Harald Kaasa Hammers nettsted tekstboken.no.
